|
Anmeldelse av Killer Tomatoes Eat France! - Film (1992)
|
Film: Killer Tomatoes Eat France! (1992)
Kategori: Komedie, Grøsser, Sci-Fi
Land: USA
Regi: John De Bello
Spilletid: 94 min
Mediarating:
 2.3 av 6 |
||
|
Serie: Attack of the Killer Tomatoes | Killer Tomatoes Eat France! (1992) | Killer Tomatoes Strike Back! (1990) | Return of the Killer Tomatoes! (1988) | Attack of the Killer Tomatoes! (1978) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (15 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Slitsom drittfilm som irriterer deg mer enn den klarer å underholde
Publisert: [ 30. Mai 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Professor Mortimer Gangreen rømmer fra et fengsel i Frankrike. Han legger nok en gang en plan for hvordan han skal erobre makt. Denne gangen har han klekt ut en lumsk plan for hvordan han skal ta over kongeriket Frankrike. Også denne gangen har hans selvskapte drapstomater en sentral part i planen hans. Gangreen skal forsøke å lage enda en fransk revolusjon med drapstomatene ved å bruke en profeti av Nicodemus som skal ende ut i at de vil kreve at kongen Louis XVII vil returnere til tronen. Han vil bruke sin assistent Igor for å etterligne kongen. Et annet sted i Frankrike befinner en ung mann ved navn Michael seg. Sammen med den pene og søte Marie, som han faller totalt for ved første blikk, blir de en viktig brikke i spillet om Frankrikes framtid... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen åpnes med at vi får se en giljotin foran en fransk bygning. En mann med engelskfransk aksent leser opp en dødsdom. Den kraftige bøddelen med svart hette og bar overkropp står klar til å fullbyrde oppgaven. Det trommes i virvler og soldatene står klar til å vitne henrettelsen. Bladet på giljotinen fyres ned og på blokken befinner en tomat seg som blir brutalt kuttet i to så tomatsaus skvetter ut over ansiktene til alle soldatene. Så går man inn i fengselet for å hente ut en utenlandsk fange. De tar med seg sen gammel mann ved navn Mortimer Gangreen med hvit forskerfrakk. Soldatene henter ham inn til sjefen og der sier han at de kan slippe ham fri, men soldaten synes dette er merkelig når Gangreen er en av de farligste mennene i verden. Det viser seg imidlertid at sjefen ikke er sjefen men en tomat som har tatt over hans rolle. Gangreen slår soldatene i hodet med en bok så de besvimer og stikker av i en luftballong sammen med alle de stygge tomatene. Nok en tomatfilm i serien som begynte med filmen ‘Attack of the Killer Tomatoes’ i 1978. Dette er den fjerde filmen i rekken og den avsluttende filmen i serien. Det sies at dette egentlig var ment å være utgangspunktet for å lage den tredje filmen, men manuset ble flyttet til den fjerde filmen istedet. Det hele dreier seg nok en gang om drapstomater. Det er et ganske overkrazey konsept å basere en film på og det synes. Nytt av denne filmen er at tomatene snakker forståelig engelsk og ikke sitt eget tomatspråk slik de gjorde i de foregående filmene. Tomatene har også denne gangen fjes og stygge tenner. Noen av tomatene har til og med hoggtenner og lapp over øyet som en sjørøver. Her blir det også tid for at tomatene spiller musikk som et rockeband. Folket digger tomatene når de ikke dreper. Jeg må si at disse tomatfilmene er svært absurd skue. Humoren er som vanlig svært enkel og særdeles lite morsom. Jeg dro ikke på smilebåndet her en eneste gang. Morsomhetene består av en rekke teite tomatscener. Hadde bare replikkene vært av det artige slaget som man eksempelvis finner i Evil Dead-filmene så kunne nok dette vært løftet en del hakk. Konseptet for filmen virker utrolig tynt. Det er litt i det meste laget med fire filmer om disse tomatene som egentlig gikk tom for energi i den første filmen. Med andre ord er det ikke mye tomatjuice igjen til denne fjerde filmen. At man skulle tulle med B-filmer er ikke et godt nok poeng til å se denne filmen. Dette er jo såpass dårlig at det faktisk er mer en B-film enn mange av de som ønsker å være det. Og at dette befinner seg i sjangre for grøsser, komedie og sci-fi er ingen trøst for meg selv om jeg liker godt mange av de sjangerne. Dette er aldri i nærheten av å være skummelt og aldri morsomt nok til å oppfylle skikkelig komediestatus. Sci-fi-elementet her er bare en vits som man aldri ønsker å le av men mer som dasspapir til å tørke seg bak med. Historien her er direkte kjedelig og scenene blir aldri i nærheten av noe som kan oppfattes som skikkelig underholdning. Det hjelper heller ikke at en forsøker å skape en del referanser til populærkulturelle filmer og karakterer som James Bond, Ringeren i Notre Dame eller Phantom of the Opera. Skuespillet er som vanlig i bunnklasse. Man kjenner igjen en del av skuespillerne fra de andre filmene. Her spiller de nye roller utenom Professor Gangreen som selvsagt er filmenes gjenganger som liksom må være med her. Han blir spilt av John Astin og han gjør en rolle man ikke akkurat applauderer, men man klarer å holde ut med hans forsøk på å spille gal og ond professor. Det blir mye overspilling her og det er ikke noe man liker og man blir egentlig bare sliten av å se slikt i lengden. Og hvorfor skal man på død og liv ha med den utrolig dårlige franske aksenten som man synes er alt for slitsom og pinlig fra første stund. Disse tomatfilmene har ikke akkurat bydd opp til noe særlig underholdning. Det føles rett og slett som å kaste bort deler av livet med den tiden man har brukt på å se disse filmene. En mager og det eneste en kan trøste seg mer er at man skal også se dårlige filmer for å sette pris på de virkelig gode. Denne filmen er ikke noe bedre enn den forrige filmen som virkelig stinket apeskitt. Denne fjerde filmen føltes virkelig som en prøvelse å se. Det var rett og slett vanskelig å skulle holde øynene på skjermen mens man ser dette fordi det er så tåpelig dumt uten å være i nærheten av å presentere en film som man vil engasjere seg i. I stedet får en overdose av amatørmessighet på en slik måte at man helst har lyst til å gråte eller spole seg ferdig med resten av filmen. Man er evig takknemlig når rulleteksten kommer og jeg kommer aldri til å se noen av disse tomatfilmene frivillig igjen. Dette er virkelig så langt unna filmkunst som man kommer og dette er egentlig bare klart for å kastes rett i søppelspannet. |
|||
