På femtiårsdagen for japanernes overraskende angrep på Pearl Harbor satte stillehavsflåten ut av spill er USS MIssouri kommet tilbake til havnen for å hedre de som døde. Slagskipet ble bygget for hevn, og tok den. Få dager etter Hiroshima-bomben overga japanerne seg på Missouris dekk og krigen var slutt. Missouri avfyrte også Golfkrigens første skudd og ødela irakiske bunkere. Skipets tomahawkraketter nådde hjertet av Bagdad. Nå skal slagskipet bli tatt ut av tjeneste. Presidenten kommer for å gi sin siste tributt til skipet og dets historie. Sermionien feirer fred like mye som de mines krig. Presidenten har beordret å fjerne kjernefysiske tomahawk-raketter fra alle overflatefartøyer. Slagskipet legger så ut på sin siste reise til San Francisco der våpnene skal fjernes. Men noen om bord har skumle planer og har lagt en listig plan om å kapre det mektige skipet. Alt ser ut til å gå helt etter planen inntil den særdeles dekorerte marinejegeren Casey Ryback bytter ut sin kokkelue ut med de våpen han kan finne for å kjempe til siste slutt for at ikke dette skipet skal forbli i gale hender...

I åpningsscenen får vi se havet og skyene som åpner seg for å slippe sårt trengt sollys til. Deretter kommer et amerikansk gigantisk slagskip kjørende og bryter de store bølgene. Vi beveger oss så inn i skipet der det er et virvar av knapper og muligheter for å styre alle våpen og finesser som skipet bærer med seg. De er snart på Pearl Harbor. Et annet sted på skipet finner vi en mann med steinfjes og mørkt hår som kalles for Case. Alle spør om hvor det blir av uniformen hans siden presidenten kommer, men han svarer at presidenten ikke vil savne ham. På kontoret sitter kapteinen og har samlet sammen til møte. Han har kalt inn kjøkkensjef Casey Ryback for å snakke med ham. Han får beskjed om å ta på seg uniform, men han sier at han ikke liker slike sermonier som dette. Kapteinen svarer med at om han hadde hatt medaljene til Ryback så hadde han sovet med dem. Kapteinen gir ham nok en gang ordre om å ta på seg uniformen sin, fordi han vil presentere ham for presidenten. Skipssjef Krill synes det ikke er noe god ide og for en gangs skyld så er også Ryback enig med ham om det. Ryback sier han har nok å henge fingrene i når han skal forberede maten til bursdagen til kapteinen. Kapteinen blir enige med de to andre og ber Ryback om å ikke vise fjeset sitt før etter sermonien. Etter Ryback har gått spør Krill kapteinen hvorfor han tolererer denne klovnen blant mannskapet. Kapteinen svarer at han er mer enn bare en god kokk og ber Krill om å la ham være.

Jeg må si at jeg alltid har likt denne filmen. Konseptet er jo ganske klassisk til å basere en actionfilm på. Et mektig våpen som ender i gale hender. Og en manns kamp mot overmakten. Heldigvis er vår mann såpass god med våpen og kampstrategier at han bygger opp bra motstand her. Dette er en skikkelig guttefilm med pene damer, store våpen, eksplosjoner, mye slåssing og annen tøff action. Det er noe med disse litt eldre actionfilmene som er ganske gøy. Man vet jo med en gang hvor dette bærer hen, men det er reisen til det målet som danner grunnlaget for all underholdningen her som det er mye av. TIl tross for at dette aldri blir riktig spennende før litt helt på slutten så blir dette aldri kjedelig. Det er også en del grov vold her og derfor har dette fått strengeste aldersgrense på myndige 18 år. Jeg må si at det føles greit fordi dette er ganske rått til tider og passer nok best på folk i de seine tenårene og begynnelsen på tyveårene.

Skuespillerne gjør en ganske grei jobb her. I hovedrollen finner vi actionstjerneskuddet fra 90-tallet i Steven Segal. Dette er hans aller største suksess og også hans beste film. Mannen eier jo ikke skuespillertalenter, men likevel elsker vi ham i rollen som det uberkule steinharde granittfjeset som er med her for å slå fra seg etter beste evne. Det er noe eget med Steven Segal som en actionfilmens svar på Buster Keaton. Man merker hans autoritet og enkle framtoning som gjør at han alltid nesten spiller den eksakt samme rollen. Han er god på å sloss og hans aikidotrening og erfaring fra livvaktoppdrag fra fortiden kommer bra med i filmer som dette. En annen lettvekter finner vi også her i en bra profilert rolle. Jeg tenker på Erika Eleniak som vi alle kjenner best fra hennes tid i TV-serien Baywatch. Her er hun med for å vise sine fordeler og være et pent fjes for gutta. Gary Busey (Point Break, Dødelig Våpen) spiller superskurken og med seg på laget har han alltid så stødige Tommy Lee Jones (Lonesome Dove, JFK, Jaget, Men In Black og No Country for Old Men) i en rockeaktig badguyrolle. De to spiller bra som et bra skurketeam som gjør mye av filmen.

Regien er ved Andrew Davis som gav oss superthrilleren Jaget året etter med Harrison Ford i hovedrollen. Her gjør han også en god innsats for å få dette framstå om bra kul action for gutta. Her har man tatt bort elementer som kjærlighetsaffærer og annet som er med på å klisse opp actionfilmer. Dette er enkelt og greit men blir aldri superlegendarisk som de aller beste filmene i sjangeren fordi dette ikke har de kuleste actionscenene som skiller seg klart ut om de aller største klassikerne, men dette har elementer å by på som byr på god underholdning. Her finner man bare tanketom action med ikke så veldig mye mer bak enn bare det å underholde oss som liker slikt. Man får også en del humor bakt inn i all den barske actionen. Klippingen er også bra gjort her og man blander inn dokumentariske bilder av George Bush for å bygge opp under stemningen her på en bra måte.

Jeg må ærlig innrømme at denne filmen hadde falt litt siden forrige gjennomsyn for en del år tilbake. Historien er jo veldig grunn og dette er en film som bare underholder deg i øyeblikket. Det er dog den kuleste filmen Segal har satt sine bein i til nå. Vi kan bare be om at han blir funnet verdig nok til dukke opp i en framtidig oppfølger til 'The Expendables'. På begynnelsen av 90-tallet ble dette en stor suksess på både kino og video. Om man liker tradisjonell action er dette en film man bør se. Stort kulere enn dette får man det ikke på dette nivået. Jeg ruller en grei firer på terningen og gir deg en varm anbefaling om du liker det du har lest her. Om du vet hva du går til her så tror jeg faktisk du kan bli ganske overrasket over hvor mye lett underholdning som ligger i dette.