|
Anmeldelse av Nasse Nøff [ Piglet's Big Movie ] - Film (2003)
|
Film: Piglet's Big Movie (2003)
Aldersgrense: Alle
Kategori: Tegnefilm, Animasjon, Familie
Land: USA
Regi: Francis Glebas
Spilletid: 75 min
Datoer:
| 2003-09-05 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.2 av 6Keyword:
Tegnefilm
|
||
|
Serie: Ole Brumms univers i hundremeterskogen | Winnie the Pooh: Blood and Honey 2 (2024) | Winnie the Pooh: Blood and Honey (2023) | Ole Brumm - Nye eventyr i Hundrameterskogen (2011) | Ole Brumm og heffalompen (2005) | Nasse Nøff (2003) | Tigergutt (2000) | Ole Brumm og jakten på Kristoffer Robin (1997) | Filmen om Ole Brumm (1977) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (16 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Litt for trygg familieunderholdning som mangler glimt i øyet
Publisert: [ 1. Juni 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Alle dyrene i 100 meterskogen er venner. En dag forsvinner Nasse Nøff sporløst. Nasse har blitt lei seg fordi han ikke ble inkludert og har gått avgårde. Litt etter litt finner Ole Brumm og vennene hans finner ut at det er deres skyld at Nasse er borte fordi de ikke har tatt den lille grisen med det store hjertet på alvor. Ved hjelp av Nasses utklippsbok forsøker de å finne ut hvor det er blitt av deres gode venn Nasse Nøff. Men det er ikke lett å finne en som er så liten. Mens de forsøker å finne ham så innser de ut at også små griser kan gjøre store ting... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen åpner med at vi får se kartet over 100 meterskogen. Så zoomer man inn på Nasse Nøffs hus. Og inne i huset befinner Nasse Nøff seg. Han sitter å tegner han alle sine venner. I bakgrunnen ut av vinduet ser vi Eselet Tussi om hr kledd seg ut som en bie. Så kommer Sprett med en fele og tigergutt bompende kledd ut som et tre. Ole Brumm kommer også til syne med en honningkrukke over hodet sitt. Nasse spretter opp og setter fra seg albumet sitt i hyllen og tar på seg et skjerf og skynder seg etter gjengen så raskt bena kan bære ham. De andre er klar får å dra på biejakt og det er derfor de har kledd seg ut som de har. Sprett tror han roer ned biene med å spille en tonedøv versjon av Bethoven. De har alle lagt en såkalt ‘vanntett’ avansert naiv plan som selvsagt ikke virker som de hadde tenkt så får de på et klønete vis å få tak i en masse honning. Nasse Nøff er litt lei seg fordi han ikke fikk være med på den kollektive planen sammen med de andre vennene sine. Han går alene vekk og synes det kunne vært fint om vennene hans trengte ham. Jeg er en av de som digget den tvers igjennom koselige filmen om Ole Brumm fra 1977. Jeg var derfor godt spent på om dette ville romme mye av den samme stemningen. Man får riktignok også en hjertevarm og trivelig film om vennskap, men der stopper også sammenligningen. For der Ole Brumm alla 1977 sjarmerte både liten og stor helt inn i hjerteroten, så er dette langt fra like fornøyelig. Historien og atmosfæren virker noe tafatt. Sangene har mye å gå på før man virkelig nynner med på dem. Nasse Nøff er en søt liten gris, men eventyrene som man her får presentert her er ikke helt det store. I alle fall ikke for voksne. Jeg er av den oppfatning at Disney skal være for hele familien og dette gav meg svært lite å se. Det har ingenting med at det er barnslig, men mer det at ting ikke er klassisk nok og veikt fortalt slik at man ikke bryr seg nok om dette når man ser det. Man får ikke riktig fram potensialet i de elskelige karakterene her. Man har jo forsøkt å gjøre denne filmen ved hjelp av en rekke sidehistorier som også i filmen om Ole Brumm, men her er ikke historiene og vrappingen rundt dem god nok. De yngste vil nok synes dette er passe gøyt, men da ville jeg heller plukket fram Ole Brumm enda en gang fordi den tåler å sees ofte. Tegningene er det ikke så mye å se på selv om det var noe helt eget med de håndtegnede versjonene man er så vandt med. Her er det hele litt for perfekt og lite sjarmerende fargelagt. Bakgrunnene er også litt generiske og det er kanskje litt lite detaljer i bildet. Man får en litt for overpolert søt versjon her av vennene i 100 meterskogen som mangler litt særpreg. Animasjonsmaskineriet til Disney har med andre ord gjort et mye bedre før. Men dette er dog en helt grei film å se, men ikke så mye mer enn det. Det er ikke rart at dette fikk plass blant de nummererte Disneyklassikerne når man ser på hva filmen rommer. Disney har levert utrolig mye bedre utallige ganger fra før av. Denne filmen ble dog funnet god nok til å gå på kino og det er jo noe i alle fall. Sangene blir også litt småkvalm enkel glassert popmusikk som ikke klarere helt å overbevise deg om at dette er noe du vil like å høre. Disney har gjort dette litt for trygt og det er lite spenning og elementer som kunne gitt noe som helst spenning her. Man tør ikke trakke på noens tær og gjør dette til en film som vil underholde best de barna før skolealder. Det er litt synd når Disney ikke tar eldre barn på alvor også, men det var nok et valg som ble tatt for å blidgjøre alle de moraliserende foreldrene som ikke vil utsette ungene sine for noe som ikke hundre prosent politisk korrekt og det er dette virkelig. for min del så synes jeg nok at filmen ble litt kjedelig å uengasjerende å følge selv om jeg også ser at filmen ikke er tiltenkt meg på noe som helst vis. Jeg liker ofte barnefilmer, men da må de klare å skape gøy underholdning. Dette ble for tamt og man følte at man litt for enkelt gjennomskuet historiene på forhånd og man fikk ikke noen gode filmøyeblikk her. Det er ikke scener som stikker seg ut som hverken gode eller spesielt dårligere. Derfor blir dette en film som bare klatrer opp på midten av terningkast skalaen og det er treeren som klarest lyser mot deg når man ser dette. |
|||
