Det er gjengkrig om territorier i Oakland mellom en svart og en kinesisk gjeng. En natt myrdes Po, sønnen til den kinesiske lederen. Dette fører til at forholdet mellom de to fraksjonene forverres. I Hong Kong sitter Han, som er broren til Po, i fengsel. Han tar det hele veldig tungt og rømmer fra fengselet for å hevne sin brors død. Han kommer nå til Oakland og har tidligere erfaring som politimann og er kjapp i både bein og kropp med sin utsøkte kampsportteknikk. Når han kommer til Oakland møter han tilfeldigvis på Trish O'Day som er datteren tilden svarte gjenglederen. Som barn av hver sin gjengleder er de som Romeo og Julie. Det viser seg derimot raskt at det ikke er gjengene som spiller puss på hverandre, men noen andre grådige karer som ønsker å øke gjengkrigen og bruke det som springbrett til å få gjennomført sine forretninger...

Filmen åpner med at vi får se en bro. En bil kjører over broen i de seine nattetimer. Så følger vi en skinnende svarte mercedes i bygater. I bilen gjøres noen pistoler seg klar for action. Deretter drar vi inn på et utested. En mann med kinesisk utseende sitter å kikker på to heite kyssende damer imens han kliner med sin egen dame. En stor farget mann kommer så bort til den kinesiske mannen. Han fortsetter med å si at kineseren må være dum for å komme til dette utestedet. Den fargede vil ha ham bort, men han finner seg ikke i det og slår til den fargede med en stokk i skrittet. Da kommer en gjeng menn med kinesiske. De ber om at Po, som han heter å roe seg ned. Po og damen hans går så ut fra utestedet mens lederen for den kinesiske gjengen blir utfordret til dyst. Han viser seg å være i utmerket form med en bra kampsportteknikk som gjør at han 'vopper' bra 'ass' og sparker den fargede gjennom en glassrute. Det kommer flere til som vil slåss med kineseren. Her får flere glassruter kjørt seg før skytevåpen kommer på banen. En farget mann fra overetasjen bryter isen med å fyre av en maskinpistol inn i veggen mens han uttaler at det ikke er våpen som dreper mennesker, men mennesker som dreper hverandre.

Å få en amerikansk kung-fu-film er jo litt artig. Men det er ikke alt som skinner like mye. Filmen forsøker å skape en slags Romeo og Julieaktig historie. Den prøver å vøre en litt småintrikat greie for å dekke over at dette egentlig ikke har så mye å by på. Karakterene er i overkant enkle. Det er en fordel at du heier på noen og skjønner deres valg. Gjenglederne er i overkant lite smarte og det plager meg litt. Vi ser at det er ting som ikke stemmer. Det at Han nærmest kan spankulere ut av fengsel om han bare bestemmer seg for det er rart. Hvorfor har han ikke gjort dette før? Sinne og sorg kan prege deg, men det er litt for lite motivasjon for å skulle kunne rømme så lett.

Dette forsøker å være en actionthriller, men lykkes ikke hele veien. Filmen begynner med action fra første stund, men har også en del dødpunkter. Filmen er alt for ujevn. I det ene øyeblikket underholder den stort og i det andre øyeblikket faller helt igjennom som enten kjedelig eller helt plump. Actionen er passe kul, men en del av sekvensene sliter litt med at de vil for mye. Det får man også se i den lite troverdige rundsparkscenen som man enten hater over alt på jord eller elsker fordi den kan virke tøff. Det er åpenbart hentet mye inspirasjon fra The Matrix. Du får også noen nye effekter som at du får se noen sekvenser der man får se skjelettet til personer som slåss i det de brekker eller skades. Jeg ønsket sterkt at filmen skulle lykkes og litt på vei gjør den det. Filmen blander sammen kule elementer som kampsport, humor, svart kultur og musikk. Ellers får du den actionen sper på underholdningsverdien.

Jet Li har aldri vært noen stor skuespiller, men at han er dyktig i kampsport er det vel ingen uenige om. Dette er Jet Lis første engelskspråklige rolle. Det virker ikke som han føler seg helt komfertabel. Hans engelsk er ganske gebrokken og er forklart med det at han nettopp har kommet fra et fengselsopphold i Hong Kong. Jet Li ser ut som en forkommen hundvalp med sine søte uskyldige barneøyne. Han er åpenbart med for en ting! Jeg kan meddele at han slåss bra, men hans motstandere er ikke like gode. Filmen hadde fortjent en bedre regissør. En som forstod seg bedre på kampsportkoreografi enn Andrzej Bartkowiak. Han lener seg på Jet Lis kampsport for å skape øyeblikkene. Det er dog ikke ille for å være Bartkowiaks spillefilmdebut som regissør. Filmen har fått aldersgrense på strenge 18 år, selv om det ikke er så mye grov vold hele veien. Resten av castet er en grei gjeng med kjente navn som Aaliyah, DMX, Delroy Lindo og Anthony Anderson. Selv om noen av disse har en grei sjarme så er ikke dette filmen for overbevisninger på lerretet. Utenom Lindo, er det hele skrøpelige greier.

Dette gjør seg nok aller best for tenåringer. Jeg husker selv hvordan jeg faktisk likte filmen da den kom. Nå i ettertid har jeg måtte revurdere mitt syn. Som kung-fu-film slår ikke dette så hardt som du ønsker. Det er enkelte bra elementer med filmen og forsøk på å skulle vise nye ting, men dette blir for traust og kjedelig i lengden og filmen klarer ikke å holde på friskheten. Filmen føles noe for lang og kunne nok med fordel kuttet ned til 90 minutter. Kanskje filmskaperne skulle tenkt litt enklere når de laget dette. Manuset er blitt for intrikat og du bryr deg egentlig ikke noe om selve historien. Alt fortelles på en lite interessant måte og det meste blir for åpenbart . Det du sitter igjen med er ønsket om å se litt kul kampsport på film. Dermed er all ‘bulshitten’ mellom slagene ganske overflødig.