| Logo
Anmeldelse av Con Air - Film (1997)
Film: Con Air (1997)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Action, Thriller
Land: USA
Regi: Simon West
Spilletid: 111 min
Datoer:
| 1997-06-27 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 3.9 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (14 kritikker)



Anmeldelsen:

Dugelig popcornaction fra det glade 90-tall

Publisert: [ 7. Juni 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:
Cameron Poe har et perfekt liv med kone og barn på vei. Han har tjent sitt lan som ranger og har akkurat kommet hjem fra tjenesten da han kommer opp i stry. En lokal bøllegjeng angriper ham og konen. Cameron må kjempe for livet og dreper en mann i selvforsvar, men blir dømt til ti års fengsel for dette. Årene går for Cameron i fengselet og jenten vokser til og begynner på skolen. Far skriver flittig med datteren for å holde kontakten med sin henne disse viktige årene av hennes liv. Fengselsoppholdet går mot slutten og snart er det gått ti lange år og nå er det ikke lenge igjen før han slipper ut. Han skal forflyttes til Alabam for å løslates. Det forgår gjennom et fly som er stappfullt av mordere og andre farlige livstidsfanger. Det er full fokus på sikkerheten under flyturen. Men med så mange uhyrer på ett fly er det ikke mye til for at det går galt, og det gjør dette. Flere av fangene er eksperter på å rømme og har rottet seg sammen i en voldsom plan for å forsøke å komme seg ut i det fri. Når det bryter ut brann om bord forårsaket av en av fangene blir det texas om bord på flyet og ting kommer helt ut av kontroll. I ledelse for opprøret finner vi Cyrus 'The Virus' som får lett kontrollen når han får tak i den eneste pistolen om bord. Han har lagt en voldsom plan for hvordan de skal greie å rømme når de lander på den angitte landingsstedet fult av bevæpnede politifolk står å venter på dem. Dette fortoner seg som et mareritt for Cameron som trodde han kulle rett hjem til sin datters bursdag. Velkommen til ‘Con Air’...

Anmeldelse:
Filmen settes i gang med at vi får se et helikopter og får fortalt at ‘US Rangers’ har en stolt historie. Siden 1700-tallet har de deltatt i alle større konflikter USA har utkjempet. De har forvaltet arven med ære og det er synd å se dem gå, men de har tjent fedrelandet og fullført deres oppdrag som rangere gjør. De har aldri forlatt en såret kamerat, uansett odds og fiende. Amerika takker rangerne. Taleren avslutter med at rangere leder veien. Så får vi se at det er en sermoni som har funnet sted der rangere har vært til stede. De har stått oppstilt på rekke og hørt på deres taler. Det fokuseres på en mann i tredveårene i Nicolas Cages skikkelse og han er en av rangerne. Vi forflytter oss så til kysten i Mobile i Alabama. Det er et idyllisk lite lokalsamfunn. På den lokale baren er det liv å røre og en blond pen dame er i senter for oppmerksomheten. Rangeren Cameron Poe kommer hjem i uniform og går i land i Mobile. Han drar rett til puben for å møte den blonde konen flotte sin. De omfavner hverandre og kysser. Han begynner å lytte på magen hennes fordi hun er blitt gravid. En fyllefrans kommer bort og lager litt småbråk. Konen sier til Cameron at fyren ikke er verdt å bråke med. Cameron klarer akkurat å kontrollere seg så han ikke flyr på denne bråkmakeren. Cameron danser så lykkelig med sin kone. Når kvelden er ferdig løper de sammen ut i regnet og bort til bilen. I mens har de samme bråkmakerne fra puben ikke tenkt å gi helt slipp på dem. Den ene av dem sier at han kunne tenke å eskortere konen til Cameron hjem. De kommer mot Cameron og konen, men konen ber bare Cameron sette seg i bilen å dra hjem. Men det er for sent, de kommer rett mot ham og slår ham ned. Cameron forsøker å forsvare seg etter beste evne, men det er ikke enkelt. Den ene trekker fram en kniv og Cameron blir trøkt opp i et hjørne. Han slår fra seg og klarer med et uhell å drepe mannen med kniven. De andre bøllene stikker av og tar med seg kniven. En av barmennene og konen til Cameron kommer stormende til og barmannen merker at det er en død mann der ved siden av Cameron. Slikt blir det selvsagt bråk av og i retten erklærer Cameron seg ikke skyldig selv om dette gjør at han kan få strengere straff. Han blir dømt til ti års fengsel og blir buret inne.

Dette er et bra konsept å basere en film på. Det at man får såpass mange galne karer samlet på ett brett og en mann som skal løslates. Det er litt moro å se hvilke syke fanger en har plukket ut for å underholde oss i denne actionfilmen. Vanligvis skulle dette jo være helt umulig å rømme fra, men når disse fangene har planlagt dette over så lang tid og med slik presisjon føler man dette er akkurat passe skrudd til slik at man kjøper det man ser greit. Helten vår er den uskyldige og uheldige fangen Cameron Poe som skulle vært satt fri denne dagen, men som nå befinner seg i en situasjon han absolutt ikke vil være en del av. Dette kan raskt føre til døden eller flere år i fengsel for rømningsforsøk. Nå må Cameron forsøke å bruke alt han har lært i sin tjeneste som ranger for å holde seg i livet og forsøke å få kontroll over situasjonen, men det er ikke akkurat enkelt når man dealer med slike folk som dette som man ikke spøker med.

Man har samlet en god gjeng skuespillere for å gjøre dette interessant. I spissen for dem finner vi en Nicolas Cage i god gammeldags form. Han er et bra midtpunkt .her og passer godt inn i rollen. Men han har flere kjente og dyktige folk med seg her som alle gjør denne filmen verdt å se. John Cusack spiller politimannen som forsøker å finne igjen flyet med fangene om bord. Han gjør en helt grei rolle og er et bra kjent navn på plakaten. Men det er fangene som gir den største underholdningsverdien her. Steve Buscemi er dyktig og passe ekkel som den mest sinnssyke fangen man kan tenke seg. John Malkovich er et bra fangeanker og gjør som vanlig en upåklagelig innsats her som Cyrus 'The Virus'. Ving Rhames er med her for å ha med en kul farget badass, og for å gjøre det helt komplett finner vi den karakteristiske Danny Trejo som her spiller en av sine utallige biroller som skurk. Men til tross for at man har mange gode skuespillere så blir noen av karakterene litt for enkle. Man kjøper rett og slett ikke helt alle rollene her.

Selve handlingen er jo litt tynn her og danner mye av ankepunktet mot denne filmen, men filmen er bra laget og regissør Simon West har laget en meget stødig debutfilm som i så måte imponerer stort. Underholdningsverdien her er ganske bra og dette fungerer bra som en real actionpopcornfilm. Det er ikke så mye substans her, men det er vel ikke det man leter etter i en slik film. Man kunne nok løftet dette enda et hakk om man hadde jobbet mer med manuset. Det hele begynner veldig lovende, men så går det litt over stokk og stein. Mange vil nok sikkert klage om at dette blir litt vel simpelt etter hvert og man sliter litt med troverdigheten opp i alt dette. West er derimot god på å skape passe tøffe actionscener og alt ser upåklagelig ut teknisk sett.

Det er lett å se at dette er en film mange vil like, og jeg likte den også svært godt i min ungdom. Jeg var derfor svært spent for å se den om igjen så lang tid etter at jeg så den på kino. Jeg har riktignok sett den noen ganger etterpå, men det er noen år siden nå og jeg ser at denne filmen har tapt seg litt ettersom jeg har sett en god del filmer siden den gang. Dette forsøker å være barskt og er det langt på vei. Man får også små komiske poenger her som krydder underveis som gjør at man smiler litt innimellom. Dette er jo en film der mye er gitt og ting fortoner seg jo også litt som man hadde sett for eg på forhånd, men det er likevel passe underholdende til gjøre jobben her. Første del av filmen føles best og mot slutten blir dette litt mer tradisjonelt, men dog gøy å se. Dette holder for meg til å kaste en grei firer på terningen.