Russiske atomraketter smugles gjennom den russiske tundraen. Den skal etter planen gjennom Sverige og Finland før den skal selges til høystbydende på svartebørs. Gjeldene pris er på 500 millioner dollar som er mye penger. Man vet at disse gutta ikke vil bruke det på veldedighet og man ønsker ikke et kupp i Moskva. Og myndighetene i landene bees om å samarbeide for å hindre disse atomrakettene fra å nå fram med alt man har. Planen er at en svensk spesialgruppe ledet av Hamilton skal operere i Russland og finne smuglerne og eliminere dem og stoppe en rakett fra å nå ut av Russland. Oppdraget skal gjøres uten å legge igjen spor og når raketten er funnet skal den merkes med en sender og avleveres til russerne før styrkene vender hjem til svensk territorium igjen. Men det kommer til å bli tøft. De møter nemlig veltrent velutstyrt motstand i de russiske smuglerne som har rundt 15 mann som er håndplukket for denne oppgaven. Det blir også vanskeligere på grunn av den grådige amerikanske Hawkins som skyr ingen midler for å nå sitt mål og selge atomrakettene. Dette er den høyt dekorerte Hamiltons farligste oppdrag til nå...

Filmen begynner av at vi får se en mann med flammekaster som spyler ut flammer. Vi får også se et område med en mengde havarerte skip som ligger i det grunne farvannet. Noen barn lerker også rett i nærheten og står å stirrer gjennom nettinggjæret når de mister sin fotball. En tildekket mann med gassmaske tar opp ballen og kaster dem til dem over gjerdet. Vi får se at det er stor aktivitet blant væpnede styrker i området der de oppbevarer kjernefysiske våpen. De russiske styrkene losser missiler i lange baner. Russerne har over 200 tonn kjernefysiske våpen lagret i anlegget her. En løytnant stopper en truck som kommer med to raketter og ber han sette dem i seksjon tre. Det er ikke truckføreren helt med på da han hadde fått beskjed om noe annet, men han føyer seg og like før han kjører merker løytnanten de to rakettene med tusj. Vi beveger oss så over til et møte av høyt rankede russiske militærpersonell. Der forteller en viktig høyt dekorert mann, som kommer inn i rommet i hemmelighet til en annen eldre mann i dress mens de andre skåler, at det er tolv menn i sledepartiet som alle er håndplukket av ham selv. Han fortsetter så med å fortelle at det er lovet stabilt vær og at det vil t dem rundt ti dager å nå grensen. Etterpå fortsetter de møtet som om ingenting har skjedd. Etter møtet drar den dekorerte offiseren i uniform med sine menn ned i lageret for å finne de merkede kjernefysiske stridshodene. I mens besøker man et kontor i Murmansk der telefonen ringer. Hawkins tar telefonen og får spørsmålet om det er et passord. Han svarer at det er det selvsagt siden han ordner en så stor operasjon. Han leiter febrilsk gjennom noen blader som ligger på kontorpulten sin før han kommer fram til et bilde at et passende passord kan være Washington. Så beveger vi oss til Stockholm ser vi en Hamilton i uniform som bærer fram et sverd i en bryllupssermoni for brudeparet Åke og Anna. Så kommer en agent inn og brudgommen Åke og Hamilton blir brakt til side når det kommer ordre fra høyeste hold. Der får de beskjed om at de er nødt til å stille i et møte i OP 5 den kvelden. Han informerer dem om at en russisk atomrakett blir forsøkt smuglet gjennom Sverige.

Man forsøker her å lage en storfilm ut av den etter hvert så velkjente svenske etterretningsagenten Hamilton som er skapt av suksessforfatteren Jan Guillou som et slags svensk svar på James Bond. Filmen er basert på Guillous bøker "Ingenmannsland" og "Den siste seier". Hamilton har aldri vært tøffere når han her kommer ut fra TV-ruten og over i filmen. Det er en stor sak som her ruller opp med store internasjonale undertoner. Det er jo alltid gøy med kjernefysiske våpen som kommer på avveie. Slike ting får også selvsagt stor internasjonal oppmerksomhet og ingen vil at en slik rakett havner i feile hender. Og pressen begynner også å lure litt når Hamilton får en militærmedalje utdelt av den russiske presidenten. Man forsøker å lage mye tvister i filmen her og oppdraget er ikke så enkelt som det kanskje først ser ut som. Om man har sett de tidligere TV-seriene så får man den samme stemningen bare med mye mer action. Også denne gangen må Hamilton de små grå for å finne ut av hva som virkelig forgår her og han må selvsagt også tenke på rikets sikkerhet. Han må være kald og beregnelig og kan nesten ikke stole på noen.

Dette er en samproduksjon mellom Sverige, Norge, Italia og Marokko. Man har også klart å få en del kjente navn i rollene som Peter Stormare (Fargo, Prison Break, Minority Report, Minority Report og Armageddon), Mark Hamill (Star Wars) og Lena Olin (Sjokolade, Den Niende Porten og Fanny og Alexander) i hovedrollene. Peter Stormare er svært passende i hovedrollen, men man har sett Hamilton bedre før. Ikke at det kan skyldes på Stormare som gjør sin rolle uten feil. Mark Hamill, som man ikke har sett i så mye siden han var vår velkjente helt Luke Skywalker i de gamle Star Wars-filmene, spiller her til avveksling den skruppelløse skurken Hawkins. Han er blitt en del eldre enn sist og gjør en brukbar innsats her selv om han ser litt for sympatisk ut. På regien finner vi norske Harald Zwart. Han viser seg som en passende mann for denne oppgaven og gjør en ganske grei innsats i sin debutfilm. Det er tøft å satse på en nykommende nordmann og senere har jo også Hollywood trykket ham til sitt bryst i One Night At McCool's, One Night At McCool's og The Karate Kid. Det kan ikke ha vært lett for Zwart å holde orden på et slikt stor prosjekt om dette som sin første spillefilm, men han klarer seg ganske ok. Det er ikke så mye sigantur i hans regi, men han klarer å gjøre scenene på passende vis med bruk av litt trygge kameravinkler som ikke akkurat slår en i bakken.

Man har forsøkt å komprimere en TV-serie til en spillefilm og gjør det på en måte som fungerer langt på vei. Man får dog ikke spilt ut alle de løse trådene som seriene gjorde det bra på. Filmen begynner med mye handling før filmen stopper litt opp mot midten. Intensiteten faller og det gjør også litt underholdningsverdien på samme tid. Historien er enkel men bra fengende likevel. Dette er et forsøk på å gjøre en storfilm som en virkelig actionthriller av internasjonal klasse. Man lykkes ikke helt å gjøre dette unikt nok, men filmen er dog passe gøy likevel om man liker agenter og action. Man får sine intense situasjoner som framkaller litt klassisk spenning, men man får aldri helt prisvinnende toppklasse over dette. Hamilton er også en litt for kald fisk til at man skal relatere seg nok til ham.

Jeg hadde hørt gjetord om denne filmen fra mange av mine kamerater som så denne filmen da den kom på kino tilbake på slutten av 90-tallet. Det er mulig den har falt litt siden den kom og er ikke så bra i tiden som det den var. Jeg har jo også sansen for for Stormare, men her blir hans rolle for simpel for ham slik at han ikke får vist så mye av sitt potensiale. Han har for lite følelser å vise i sin for macho militærframtoning. Det kunne kanskje vært litt bedre om man hadde myket ham opp litt og fått litt mer sjarme inn i rollen.

For å oppsummere har dette et stort forbedringspotensiale her, men man skal ha for forsøket og dette er også helt klart en av de bedre Skandinaviske actionproduksjoner for sin tid. Denne filmen ligger å bølger litt mellom tre og fire på terningen. Jeg vil tro at de fleste om liker action vil sette litt pris på dette. For min del skuffet dette litt og jeg synes nok ikke at filmen var helt så patent som jeg hadde håpet på. Den svenske ‘James Bond’ kommer ikke helt opp mot de beste James Bond-filmene, men er til gjengjeld mye bedre enn de dårligste. Man vet jo litt hvor dette bærer hen og mye blir litt preget av det. Filmen kommer mer ut midt på treet, men føles grei å se likevel. Jeg ruller en sterk treer på terningen og en anbefaling om man liker Hamilton eller agentaction.