|
Anmeldelse av Generalens Datter [ The General's Daughter ] - Film (1999)
|
Film: The General's Daughter (1999)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Thriller, Drama, Kriminal
Land: USA, Tyskland
Regi: Simon West
Spilletid: 116 min
Datoer:
| 1999-10-15 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.2 av 6Keyword:
John Travolta
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (24 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Dryg ubestemmelig smørje som blir litt bedre mot slutten
Publisert: [ 16. Juni 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Litt under en uke før general Campbell går av, blir hans datter brutalt drept. Hun var selv kaptein i det militære og har vært utsatt for voldtekt før hun døde. Paul Brenner og Sarah Sunhill blir satt på saken for å etterforske dette mordet av generalens flotte datter. De har en tidslimit på 36 timer før FBI tar over saken og media vil også grafse i detaljene rundt dette slik at generalens navn kan settes i dårlig lys. Det er viktig å ikke svikte generalen da han stiller for visepresident og da har man ikke rom for å feile å sette generalen inn i et mediasirkus. Men jo dypere militæretterforskerne kommer inn i saken jo mer tydelig blir det at det er mange som har mye å skjule her også offeret. Etterforskningen blir ikke bedre av at offiserer forsøker å dekke over det som har skjedd her. Nå må Paul Brenner finne ut av hvordan han skal løse saken: Den rette veien, den gale veien, eller på hærens viss. Og han blir enda en gang påminnet at man ikke må glemme hærens vei av å løse saker på... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner i et havneområde der en rekke båer ligger til. Vi ser en shabby husbåt som ligger til kai med bølgeblikk som vegger. I den båten ligger en mann og sover. Det er en militærmann som sover her og han har både pistoler og en uniform hengende lett tilgjengelig. Han våkner lett av at vekkerklokkeradioen blir slått på. Klokken er 08 om morgenen på en lørdag. Millitærmannen kler raskt på seg og går ut av sin husbåt. Han fester så en mekanisme på døren som gjør at han kan sjekke om noen har brutt seg inn mens han har vært borte. Mens han går til jobben passerer et helikopter over hodet på ham. Det lander litt bortenfor og en høyt overordnet mann i uniform trer ut av helikopteret og blir fraktet i bil til en bevoktet bygning. Vår mann setter seg også i bilen og ankommer den samme bygningen like etter. Det er generalen Joe Campbell som har ankommet ambassaden. Han holder tale og forteller at han trekker seg tilbake som genral neste uke. De skåler og har en bra kveld med middag sammen med generalen. Det visr seg at vår mann, som heter White, har vært undercover i to uker i den bedritne husbåten. Han skal møte med Belling den kvelden og så vil han arrestere ham søndag når de skal foreta en utveksling. På vei til der han skal punkterer han og må stoppe for å bytte dekk. Det er da en pen kvinnelig kaptein stopper for ham. Hun har det riktige verktøyet til å bytte dekk og gjør arbeidet for ham. Hun forteller at hun jobber som lærer på psykologisk avdeling og fucker med folks psyke. Etter dette drar de hvert til sitt og White møter Belling. Filmen er basert på Nelson DeMilles roman med samme navn som filmen. Jeg har ikke fått lest boken, men jeg aner at det ligger mer i den enn det man får presentert i denne filmen. Filmen begynner med mye action med skyting, slåssing og basketak. Der og da får man inntrykk av at denne filmen kommer til å bli helt annerledes enn det den faktisk utvikler seg til å bli. Man lurer jo på om dette skulle bli nok en actionfilm som forsøker å virke overkul her, men så får man også et mysterium og ting utvikler seg mer over i en intrikat etterforskningssak som man også har fått mye av fra før av, men dette virker helt greit i så måte, uten at det utmerker seg på noen som helt måte. Konseptet med en mordsak som rommer skjeletter i skapet er jo greit å basere en film på, men dette burde vært hvassere. Det blir vel heller ikke bedre av at man moraliserer ut av folks private sexliv og også kvinners plass i det militære. Man forsøker å spe på med underholdningsverdien ved å la etterforskerne forsøke å psyke ut sine etterforskningsobjekter. Her velger også etterforskerne å ta i bruk en god del skitne triks for å forsøke å få fram sannheten som å forfalske bevis og fortelle løgner om hvordan etterforskningen går. Men en del av disse situasjonene blir dratt litt for langt og man gjør ting man aldri ville ha gjort i en slik sak. John Travoltas karakter, Paul Brenner, er jo veldig eplekjekk i nikkersen her. Vel har vi sett at Travolta kan spille kul fyr, men dette ble litt for lite troverdig og nesten på grensen til litt teit. Travolta er ikke en skikkelig actionhelt og det får han her bevist. Han kommer litt for kort mot de hardbarka gutta i klassen som Arnold, Segal, Stallone, Wllis, Van Damme, Lundgren og alle de andre som har klippekort for å være marcho muskelmenn på film. Jeg lite heller ikke måten han spilte denne karkteren på, som bare virket alt for over the top uten å greie å være hverken kul eller hard. Travolta klarer seg imidlertid litt bedre når han svitsjer over til dramaskuespill og lirer av seg kulheten. Det blir nok av tid i resten av filmen til å gjøre godt igjen den slette innsatsen og inntrykket han gir i begynnelsen av denne filmen. Filmen er regissert av Simon West som er mannen som debuterte med actionfilmen Con Air. Jeg hadde forventet mer av ham når han her gjør sin andre film. Og det at han feiler på å skape kule actionscener er nesten utilgivelig for en mann som viste at han hadde kontroll over det i Con Air. La oss håpe at han leverer en bedre film med The Expendables 2. Her klarer ikke West helt å bestemme seg for hva han vil lage. Han smører tykt på med alle de vanlige sjangerne i en stor smørje uten at han oppleves som svært vellykket i noen av dem. Filmen er også alt for lang, og med sine opp mot to timer lange spilletid begynner man lett å kjede seg litt her mellom slagene. Man skulle nok håpet på at West hadde mer krutt å by på enn dette. Og det er litt synd når historien virker å være spennende nok, og det dette står og faller på er Wests innsats i regissørstolen som historieforteller. Filmen overbeviser ikke akkurat deg om at dette noe som virkelig er verdt å bruke tid på. Filmen er vel på enkelte steder i filmen oppe og lukter på en firer på terningen, men ting blir i neste øyemed revet ned igjen på treeren der denne produksjonen dessverre hører hjemme. Mange vil nok føle at dette kan være en okei film om man ikke har så høye forventninger på forhånd. Innimellom er jo filmen litt spennende, men for min del ble jeg revet litt for mye ut av handlingen slik at jeg begynte å titte på klokken og vente på at rulleteksten skulle sette inn. Det er dog en liten ting her som gjør at man holder ut filmen og det er dette mysteriedelen som ikke blir avslørt før helt på slutten hvem som egentlig drepte generalens datter. |
|||
