Anmeldelse:
Filmen starter med i Upstate New York. Vi ser først en jente med svart hår som står i buskene og fryser denne flotte vinterdagen. Hun ser bort på en cafe som ligger like ved. Hun går så inn på cafeen og setter seg ned og nyter en en varm kopp te mens hun kikker bort på noen menn som sitter noen bord bortenfor. Hun følger også med i vinduet og får med seg at det ankommer en ny bil på parkeringsplassen. En mann stiger ut av bilen og hun uttrykker kort ‘Oh Shit’ for seg selv og ser ned. Hun puster tungt ut mens mannen ankommer cafeen. Mannen kommer bort til hennes bord og setter seg ned. Han spør henne hva i huleste hun gjør her før han forteller henne at han har kjørt hele natten. Mannen sier at han er svært stresset og at hun eter opp alle fridagene hans. Han spør om de kan kjøre nå. Hun vil ikke kjøre med ham og vil ikke tilbake til mannen som har sendt ham for å hente henne. Han sier at han bare ba ham om å plukke henne opp uten å spesifisere det noe mer. Det kommer også fram at mannen ved bordet ikke har truffet oppdragsgiveren sin en gang. Når hun konfirmerer at hun ikke kommer til å sette seg i bilen hans går han mer drastisk til verks og heller en kaffekopp i fjeset på henne og slår henne ned. Han slår og sparker henne mens alle står og ser på i cafeen. En mann forsøker å stoppe ham og hun får fri til å komme seg litt til hekte og sparker ham ned. Han svarer med å ta fram pistolen og skyte etter henne, men bommer. Hun hopper på ham og gjør et løsegrep på ham og får tak i pistolen hans. Nå er det hun som har overtaket. Med pistolen får hun truet en av gjestene ved navn Scott i cafeen til å gjøre sin bil disponibel for henne. Hun kjører så avgårde med Scott i passasjersetet i hans bil.
Konseptet med å ha en kvinnelig agent som kan slå fra seg på dette viset er jo litt kult og man har ikke sett det så alt for mange ganger fra før av. Det oser jo også av denne kvinnen at hun vet hva hun skal gjøre når det kommer til slåssing. Jeg liker godt måten filmen begynner på at en ikke vet noe om denne mystiske Mallory Kane. Det er en stilig måte man får vite litt etter litt hvem hun virkelig er og hva som egentlig foregår her. Men på den annen side så synes jeg nok også at dette blir litt til en svakhet også da filmen viser seg å være alt for treg i gang og man kjeder seg litt fordi det går for sakte fram. Det er også litt kjedelig til tider å følge dette da filmen mangler litt driv. Man famler for mye i fortiden og det gjør at det tar litt for lang tid til filmen plukker opp den tråden man begynte på. Med en slik introduksjon blir man litt usikker på i hvilken tid en befinner seg i til en hver tid. Man har forsøkt å variere hårfrisyren til hovedpersonen noe for å vise hvor man befinner seg, men noe mer klarhet kunne vært ønskelig for en slik film. Dette er jo beskrevet som en actionthriller, men er litt for dramaaktig gjort og det føler jeg ikke kler en slik type film. Man skulle virkelig speedet dette opp litt. Dette minner på mange måter litt om 'The American' med George Clooney uten at dette klarer å gjøre dette like interessant og skape like mye stemning som den filmen. Filmen begynner riktignok med en actionscene, men så må man vente nærmest tredve minutter til neste basketak og det er litt lenge og man hungrer etter å få litt fart og spenning. Actionscenene er dog ganske greit skrudd sammen uten at man føler at de føles som noen estetisk nytelse som mange av de kinesiske kampsportfilmene klarer å gjøre.
Det er alltid spennende når Steven Soderbergh kommer med ny film. Man lurer på hva han kan ha kokt opp denne gangen. Soderbergh som er kjent for Ocean’s Eleven-filmene og Traffic har her laget en helt annerledes film. Men man kommer ikke unna at dette egentlig var en litt for simpel film reint historiemessig til å skulle brettes ut i en film. Men jeg må si man har fått mye ut av veldig lite her. Man maler og maler og forsøker å gjøre filmen til noe mer enn det den faktisk er, men man kommer ikke unna at dette igrunnen er litt for tregt til å virkelig underholde deg nok for å være en actionthiller. Dete mangler totalt rytme og nærmest smyger seg framover på en dog passe elegant måte som man ikke føler rettferdiggjør denne måten å fortelle historien på. Som vanlig får man fortalt dette med tøffe kameravinkler, noen stilige scener og flotte bildekomposisjoner som til tider løfter det hele. Man merker ved flere anledninger at man har med Soderbergh å gjøre. Men til tross for at Soderbergh har klart å gjøre denne filmen okei underholdende ut i fra et litt for spedt utgangspunkt er ikke det nok til å få deg til å virkelig falle for det man får presentert her. Han dveler for mye og det er mye som fortelles mellom linjene her og han forsøker med det å gjøre filmen mer intelligent enn den egentlig er og treger å være. Det er også en litt søttitallsaktig politiseriemusikk her til tider som er med på å prege filmen noe og gir den et litt søvnig preg og selv når musikken går litt raskere klarer ikke filmen helt å henge med på notene og passer ikke så bra i lag som man håper på.
'Mixed martial arts'-stjernen Gina Carano spiller hovedrollen her og det gjør hun relativt bra til å være hennes første hovedrolle på film. Hun er selvsagt veldig stødig i alle slåssscenene her og gjør den biten svært bra. Man treffer også her et stjernelag av skuespillere som bygger opp rundt henne. Dette er også mer på å løfte filmen noe. Det er stilig å se den sluskete skjeggete småaldrene Antonio Banderas i en helt ny type rolle mer voksen filmrolle. Solide Michael Douglas er også på plass her og han gjør som vanlig en god framtoning i en litt typisk rolle for ham. I tillegg får man oppleve Ewan McGregor, Michael Fassbender og Channing Tatum i noen av de andre rollene.
Dette ligger litt å bølger litt mellom tre og fire på terningen, men jeg synes nok ikke dette var skarpt og underholdende nok til å plassere seg helt oppe på fireren når finansene skal gjøres opp. Haywire blir en litt for smal film og er noe helt annet enn det man forventer seg på forhånd av en regissør som Soderbergh når vi har sett mye av det andre han har disket opp med fra før av. Filmen begynner som sagt okei, men midtdelen er ganske daff før det bygger seg ørlite opp mot slutten. Godt skuespill og snacksy detaljer løfter filmen noe, men ikke nok til å gjennomskue at dette egentlig ikke har nok å diske opp med. Det blir litt mye snakk her og lite handling. Man synes også med fordel fått litt mer action og spenning her. Dette mangler litt nerve og engasjerer ikke på det plan man skulle ønsket når man satte seg ned med denne filmen. Soderbergh har laget en litt småkunstnerisk tullefilm her som han forsøker å by på mer enn den kan gape over. Handlingen og manuset er alt for tregt som sirup og det er egentlig bare Soderberghs filmkunster som redder dette opp på en treer. Her er historien som fortelles nesten helt flat og man sitter egentlig bare å skuer folk uten å problematisere noe som skjer her. En film bør ha noe mer med seg enn de tekniske og kunstneriske rammene rundt filmen. Det er også å foretrekke om at man skal greie å engasjere seg i hvert fall litt i handlingen. Man sitter ikke igjen med så mye etter å ha sett filmen heller uten enn helt ok underholdning og til tider velkomponert filmskaping. |
3.8 av 6
