|
Anmeldelse av Office Space - Film (1999)
|
Film: Office Space (1999)
Aldersgrense: 7 år
Kategori: Komedie
Land: USA
Regi: Mike Judge
Spilletid: 89 min
Datoer:
| 1999-06-25 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.3 av 6Keyword:
Datamaskin
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (29 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Dette er kanskje din nye ynglingskomedie
Publisert: [ 27. Juni 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Peter Gibbons jobber på et kontor som en dataprogrammerer med å oppgradere bankkode så den kan takle overgangen til år 2000. Han hater jobben sin og hver eneste dag nye dag fortoner seg som den verste dagen i hans liv. Det eneste som er litt moro er å henge med sine jobbkollegaer Samir Nagheenanajar og Michael Bolton. De spiser ofte lunch sammen og slår i hjel litt tid. Peter er mildt sagt deprimert over sin hverdag og en dag skal han ha en hypnoseterapitime. Etter denne timen får han en lysende ide. Han gidder ikke jobbe mer og er blir da svært ivrig med å komme i gang med sitt nye liv der han bruker mer tid med sin nye kjæreste og så lite tid som mulig på kontoret... |
|||
|
Anmeldelse: Dette baserer seg på Mike Judges egen tegnefilms historie. Filmen driver mildt sagt gjøn med arbeidslivet og det er helt klart inne på samme humoren som man får servert i tegneseriestripene til Dilbert. Om du tilbringer mye tid på et kontor eller lever et rutinepreget kjedelig liv er dette noe du må se. Her får du hele reglen om det kjedelige livet på kontoret, maktsyke sjefer, alt byråkratiet og det veldig triste kontorlandskapet som bakteppe for det hele. Det er ikke så mye energi å spore her og arbeidet på kontoret er svært monotont og hver dag er nesten helt lik. Men det er det vår venn Peter forsøker å gjøre noe med. Han begynner å komme sjeldnere og sjeldnere på jobb og folk merker ikke at han er borte. Han blir til og med forfremmet i denne perioden. Han bytter ut sin utro kjæreste med en servitrise ved navn Joanna i Jennifer Anistons skikkelse. Det er artige karakterer en møter med vår deprimerte spesielle venn Peter i spissen som egentlig er like kjedelig som sitt arbeide men blir friskere og friskere etter hvert som han drar sin nye tilværelse lenger og lenger. Han tyr til og med til kriminelle handlinger som å stjele penger her. I tillegg får man Samir Nagheenanajar som ingen klarer å uttale navnet hans, Michael Bolton som er drittlei av at sangeren har ødelagt hans navn, Tom er han som tror han mister jobben hver eneste dag og så har man den usynlige Milton som ingen liker og bare herser med og sjefen Bill Lumbergh som styrer et hele på sin herskende irriterende måte. Filmen begynner med stor komikk fra første stund. Den første scenen her tar en med storm. Der får vi en scene om køkjøring som tar ting helt på kornet. Den involverer det å stå helt fast i køen for så å se feltet ved siden av skyte fart og når man kommer over i fartsfeltet så er det bom stopp igjen og så begynner det feltet man stod i å bevege seg. Man kan jo bli irritert av langt mindre og dette er faktisk ganske gøy å oppleve. Men dette tar først og fremst for seg hverdagssituasjoner om jobb og den rutinemessige fritiden. Dette er stor kontormoro som man ikke har opplevd bedre siden man så den britiske TV-serien ‘The Office’ som riktignok kom noen år etter dette. Man ler veldig godt av denne filmen og man kjenner seg igjen i en god del ting her. Det er noe med det rutinepregede livet og de meningsløse jobbene som virkelig triggrer lattermusklene her når man tar ting helt på kornet. Mike Judge er mest kjent for å ha laget MTV-serien Beavis and Butt-Head. Her viser han også at han kan lage en skikkelig film også. Riktignok er karakterene litt tegneserieaktige her og man behandler dem også der etter, men det fungerer ganske bra i en komedie av dette kaliber. Det hele er svært bra lagt opp. Judge viser at han vet hva han gjør når han lager komedie. Det er så mange gode poenger og detaljer her som virkelig gjør dette verdt å se. Det blir mye tull her uten at det virker overtullete. Judge har klart å skape en svært severdig film der konseptet og humoren treffer deg helt inn i hjerteroten. Dette er den beste komedien jeg har sett på lenge. Dette var så gøy å se og man den bringer fram flere latterbrøl. Ut i fra sitt utgangspunkt så er dette nærmest perfekt gjort. Dette skiller seg litt ut og spiller ikke på klisjeene som man vanligvis får servert mye av. Det skal dog legges til at dette er litt sært laget og det var kanskje det som trigget min entusiasme for denne filmen. Det er jo ikke topp skuespill her, men det gjør ikke noe for her er det humoren som sitter i forsetet. Om man skal trekke noe her så er det at ting begynner langt bedre enn det avsluttes. På slutten kan man litt for lett forutse hvordan det hele kommer til å ende. Men likevel føles dette som en komedie man digger å se. Det er ikke hver dag man tøyser med hverdagen i seg selv, og det føles som et supert utgangspunkt for denne komedien. Det skal legges til at filmen er litt avhengig av at du treffer med humoren din og dette er jo som sagt litt sært, men jeg tror nok det at du vil le av en del av poengene uansett om du liker komediesjangeren. Det kan også legges til at filmen er også blitt en kultklassiker og har solgt svært bra på DVD og Blu-Ray. |
|||
