| Logo
Anmeldelse av The Rocka - Film (2012)
Film: The Rocka (2012)
Kategori: Komedie, Musikk
Land: Norge
Regi: Robert Næss
Spilletid: 91 min
Datoer:
| 2012-04-20 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.3 av 6
Keyword: Musikk

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (7 kritikker)



Anmeldelsen:

Moro med denne naive rockedrømmen med middelaldrende Big B Thunders

Publisert: [ 29. Juni 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:
Godt voksne Lasse kaller seg Big B Thunders og er en mann i midtlivskrise som har tenkt å gjøre comback som rockestjerne i en alder av 44 år. Han er en mann med halvlangt krøllet hår med litt småmåne og mye sexylubb på kjøpet. Han er også nyskilt familiefar med to unger som nå sier opp sin jobb for å satse på musikken og å realisere seg selv. Han drømmer om rockestjernelivet. Big B er akkurat passe gal og går inn for dette med friskt mot, det er nå eller aldri for ham når han slenger seg på rocketoget i fart. Her blir vi med ham i jakten på evig ungdom og den fete musikken. Han går sammen med gamletrommisen Thor og den yngre bassisten Brage. Med det blir bandet Bang Bang født, og sammen forsøker de å erobre kontinentene. Men veien mot den store suksessen skal bli alt annet en enkel og drømmen blir aldri helt som planlagt...

Anmeldelse:
Filmen begynner med at vi får høre noen som ringer til telefonsvareren til Graceland Filmkompani. En stemme lyder at det er jævla teit at de ikke gidder å ringe tilbake. Han forteller videre at han har tatt en avgjørelse. Han har tenkt på det lenge og har snakket med psykologen. Han forteller at han slutter i jobben, fordi han orker ikke en dag til som filmprodusent. Livet er alt for kort. Han sier at han forteller mer i morgen, men han vil at de skal ringe tilbake. De må ta med kamera og fotografduden til studioet på Grünerløkka. Det skal lages dokumentar. Nå begynner filmen og kameraet følger med på slep inn i studioet til Big B Thunders der han står og rocker med sin elektriske gitar. Han har begynt et nytt liv med selvrealisering i form av Rock & Roll. Vi ser en så en 15 år gammel video fra fra 90-tallet da Big B Thunders hadde det skikkelig gøy med å spille konsert og var i rockemodus. Han vil tilbake dit og det blir comeback. Film gidder han ikke gjøre mer fordi hver gang han leverer inn en søknad til filmfondet så spør de alltid hvilket kjønn det er og når det viser seg at han er mann så får han aldri noe igjennom. Han mener at filmprodusentkollegaen bør heller finne seg en lesbisk, samisk kvinnelig produsent og støtteproblemet vil være løst for all tid. Big B vil mye heller drive med rock & roll og mener at produksjonsselskapet kan hjelpe ham 'for old times sake' med å følge ham og lage en mood-sak som skal med til plateselskapet. Filmingen kan gjennomføres når det er ledig tid og der ikke er nok å gjøre. Big B ser for seg at de kan se litt på de trange barndomsårene hans og hardcore greier på Østkanten. Hans venn i filmselskapet spør om han har planlagt å gå på trygd. Men Big B sier at han skal leve av dette og legger til at man ikke må glemme t han var den første vokalisten i Turbonger. Vi blir så med Big B ned trappen til undergrunnsbanen. Her ser vi ham rocke inne på banen med musikk i ørene og skate på stoppet der han går av. Han derimot at det ikke er helt som ‘Good old days’. Han introduserer oss for Lindeberg som er Groruddalens lille perle. Der er det skate or die. Filmen er i gang.

Dette er en film med stor entusiasme og spilt inn på et latterlig lavt budsjett. Men til tross for budsjettet har man fått utrolig mye ut av materialet. Filmen er laget og presentert som en dokumentar og det gjør det hele ganske friskt så lenge innholdet er bra nok og det er det også her til tider. Handlingen er fiktiv og det filmen går da under begrepet mockumentary, på samme måte som vi fikk Get Ready to Be Boyzvoced med Espen Eckbo i år 2000. Også her får man en god dose humor på veien. Det er moro å få denne tragikomiske karakteren Big B Thunders som er gjennomført på en ganske naturlig og fargerik måte uten å virke for krampaktig. Han er alt annet enn det man forbinder med en typisk rockestjerne. Man blir bra underholdt av dette med voksne menn som nekter å slippe taket på ungdommen. Man ler bra av dette innimellom samtidig som det er litt flaut også til tider. Det er gøy å se denne Big B Thunders på sitt forsøk på å bli den rockeren han ikke helt fikk utløp i sine yngre dager. Dette byr på mye moro med konserter som går rett vest, mye fyll og få damer og alt for dårlig økonomi med en slesk manager som utnytter alt til det fulle. Man får også innslag av ekte vare rockere som Ronni Le Tekrø og Thomas Seltzer som gjør gjesteroller som seg selv i filmen.

Regissør Robert Næss står bak denne filmen og dette er hans første spillefilm. han har gjort flere dokumentarer og regissert TV-serien Arkivet så han vet hva han driver når han velger å lage liksomdokumentar. Dette er langt fra nyskapende, men her har man mye sjarm og entusiasme. Dette er enkelt og passe bra gjennomført. Man får servert artige replikker og situasjoner som man ler litt av til tider. Det er en simpel men grei suppe man her blir presentert for her. Det er gøy med det naive forsøket fra disse voksne kroppene som skal erobre verden. Humoren i bunn og karakterene er bra satt sammen. Det er også gøy når man forsøker å få hele rockedrømmen rullet ut her og med alt for lite fornuft i rockehjernene og det artige er at det er sønnen til Big B Thunder som står for den eneste fornuftige røsten i all galskapen.

Denne filmen fungerer langt på vei. Det er både litt sært og morsomt presentert slik det må og bør være i en slik tulledokumentar. Man har kjørt på en grei og simpel oppskrift der man mestrer de tingene man forsøker å oppnå. Dette er til tider litt nakent og skjørt, men man bygger
bra opp med den enkle historien og karakterene som gjør all jobben her. Hans Bastian Borg er et ukjent blad foran kamera for noen og en hver. Her gjør han sin debut som Big B Thunders og den rollen kler ham faktisk ganske mye. Det er ikke alle som spiller like naturlig som det Borg klarer, men det blir en passe grei jobb også på det planet i denne produksjonen. Alt i alt er dette blitt en ganske bra greie og man ler og smiler litt av det hele, selv om man har sette lignende en god del ganger fra før. Men det er ikke så ofte man får helt denne oppskriften og derfor føles dette ganske moro likevel selv om man vet hvor dette bærer hen. Det er noe med å være med på dette mislykkede rockeprosjektet som går ned sammen med skuta. Om du liker musikk og typiske småband i musikkmiljøet er dette kanskje noe for deg. Jeg har sansen for denne filmen klarer å oppnå med svært enkle midler.