|
Anmeldelse av Illusjonisten [ L'illusionniste ] - Film (2010)
|
Film: L'illusionniste (2010)
Kategori: Animasjon
Land: Storbritannia, Frankrike
Regi: Sylvain Chomet
Spilletid: 90 min
Mediarating:
 4.5 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (14 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Behagelig og fin tegnefilmmagi
Publisert: [ 1. Juli 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Vi befinner oss på femtitallet. En eldre fransk tryllekunster er dreven i sitt fag som illusjonist, men holder på å miste sitt publikum. Han har viet sitt liv til tryllekunsten og drar på turne og underholder med det han kan best. Turen går til Storbritannia der han underholder for mange forskjellige typer publikum. Publikumet er alt fra en til flere titalls som han klarer å trollbinde med sine kunster. Han møter også en ung dame som får livet sitt forandret i møte med den litt eldre illusjonisten i hans opphold i Storbritannia... |
|||
|
Anmeldelse: Illusjonisten er en særegen mann som lever for kunsten. Tryllekunstneren er på slutten av sin karriere. Men dette er ikke bare en film om trylling. Her får vi også oppleve livets magi. Vi blir med vår franske venn når han forøker å få livet til å strekke til på sin turne rundt i Storbritannia. En ung dame lar seg fortrylle av ham og hun henger seg på ham. Han er ikke helt vant til slikt og vet ikke helt hvordan han skal takle det, men han er ikke typen som utnytter en slik situasjon. Han er en snill gammel gentleman av den gamle skolen og vil alle bare det beste og her får vi se hva som skjer når ung møter gammel på dette viset. Det er heller ikke bare, bare turnere rundt for en eldre illusjonist som ham. Han trenger jo penger til livets opphold og de gjør seg ikke alltid selv. Her møter han en rekke mennesker og vi betrakter hans trylleturne mens han reiser rundt og underholder. Filmen er kanskje litt taus og fåmeldt. Her er det terningene som snakker for seg selv. Filmen gjør det kunststykket å underholde uten å fokusere på replikker og la situasjonene og karakterene i dem snakke for seg selv. Dette fungerer faktisk utrolig bra. Det er jo litt spesielt å se en film nesten helt uten dialog. Men ofte kan bilder si mer enn tusen ord og det er virkelig tilfelle her. Vi så jo at dette fungerte supert i åpningsscenen i Pixars ‘Up’ og her også har man klart å gjøre den biten veldig bra. Det er dog dialog og replikker her, men man hører ikke helt hva de egentlig sier og man skjønner til tross for dette hva alt dreier seg om som er ganske fiffig måte. Filmen er svært bra laget. Det er også en spesiell tegnefilmstil i filmen der folk enten er veldig tykke eller veldig tynne. Helheten i filmen føles svært bra og man merker at det står folk bak dette som vet hva de gjør. Filmen har også et veldig kunstnerisk preg. Det kan ta noe tid før man føler man kommer helt inn i filmen, men når man gjør det så fungerer og ruller dette som en kule. Dette er en særegen film som gir deg en flott opplevelse å skue den. Man blir glad i karakterene og alt oppleves som veldig fint å se på. Det er bra mange detaljer i bildet og det hele blir som en fryd for øyet å oppleve. Dette ligner ikke på så mye annet. Skal man dra en parallell så må det være til ‘Trillingene fra Belleville’ som gir deg litt av det samme uttrykket, men uten at dette føles som noen kopi av den. Denne filmen klarer fint å stå på sine helt egne bein og er til tider også mesterlig komponert. Ved siden av at dette er fåmeldt og litt stille får man også en litt sær men morsom form for humor om liver det hele en del opp. Det er ikke veldig mange poenger, men man ler litt av en del av dem som da vår venn i illusjonisten skal opptre på en scene der et popband snart er ferdig og han bare venter å slippe til. Vi får se popbandet som er klar til å ende sin konsert og illusjonisten gjør seg gang på gang klar til å entre scenen, men blir hindret i at publikum roper på mer. Popbandets vokalist gjør også svært mye ut av seg og er noe jentene faller pladask for. Han digger også seg selv og gir alt i strevet etter å underholde og digge på scenen. Dette blir bra morsomt å overvære og denne skildringen av dette popbandet tar virkelig slike lignende band på kornet. Alt i alt er dette en ganske fin film. Den er godt annerledes og skiller seg bra ut i mengden og er en bra avveksling på all den typiske Hollywoodunderholdningen man vanligvis får. Her får man heller ikke noe supert driv og filmen virker bra harmonisk og avstressende å se på. Jeg har sett mye animasjonsfilm den siste tiden og dette er noe som virkelig falt i smak. Det er gøy å få animasjon som også er tilegnet voksne for en gangs skyld. Dette blir derfor en fin motvekt til det man får hos eksempelvis Pixar, Disney og alle de andre mer polerte anmasjonsprodusentene fra Amerika. Dette er en veldig nedtonet film og det gjør nok sitt til at noen kanskje vil avfeie denne filmen som litt kjedelig. For min del er jeg vant til at ikke alle filmer har et voldsomt tempo og synes at dette passet som hån i hanske med intensjonen og stilen i filmen. Det kan også nevnes at filmen ble nominert til Oscar for beste animasjonsfilm i 2011. |
|||
