---

Ingress:
Ekstrøm og den norske eldre gutten, Gustav, som er i slutten av tenårene foretar et innbrudd i lag og kommer til slutt i en skuddveksling der de dreper to lensmenn på en leirplass ute i skogen. Nå må de rømme gjennom skogen for å slippe unna sin ugjerning. Gustav angrer på at han gav seg i lag med svensken. Det manglet ikke på advarsler fra moren om at han burde holde seg unna denne mannen, men han synes at eventyret lokket slik og da han har sagt at han skal på fisketur med noen venner gir han seg i vei med svensken. Ekstrøm er kjent som litt av en kar i det kriminelle miljøet. Det sies at han er svært atletisk og at det er ingen som kan følge ham gjennom skogen når han nærmest flyr gjennom landskapet. Politiet begynner å etterforske og finner en spesiell snusdåse som Ekstrøm har glemt på åstedet. De finner raskt ut at mordet er begått av to personer der den ene er svensk. Svensken er erfaren og vet hva han skal gjøre i en slik situasjon og han forsøker å få all skylden over på Gustav. Han klarer lett å manipulere Gustav og triller ham rundt lillefingeren sin under hele flukten. Det er duket for norgeshistoriens største forbryterjakt...

Anmeldelse:
Filmen settes i gang med at vi får se en skog på sommers tid. En liten gutt og en jente leker i gresset i skogen sammen med hunden sin. Hun plukker bær og han koser med hunden. Gutten bærer den lille hunden bortover skograset og like bortenfor støter de på en mann som ligger helt stille i gresset. Det er også et telt like ved og det ryker ennå fra bålet. Gutten roper på jenten og sier at hun må komme å se. Sommeridyllen blir brutt og de blir opprørt begge to når de ser synet av den livløse mannen på leirplassen. De løper fortvilet hjem til mor. Men det er ikke bare de som er ute i skogen og løper for det er også to mistenkelige unge menn også. De er åpenbart på flukt og den ene bærer til og med en pistol, mens den andre har på seg en sekk og hatt. De kommer ned til den litt tørre elven der de springer i vannet for å ikke legge igjen spor. Rømlingene kommer seg opp lien og den eldste av dem som er svensk sier til den yngre gutten med pistol at han kan hvile seg litt nå. Det viser seg at de har skutt to lensmenn som har jaktet på dem. Hvilen blir over og de fortsetter og forsøker å komme seg ubemerket gjennom skogen. De hviler på nytt etter en ny tørn med rømming gjennom skogen. Den unge tenker at han kanskje blir skutt siden han så at svensken skjøt de to lensmennene. Svensken sier at det var bra gjort og at han trodde aldri at den unge skulle greie å skyte dem, men en unge trodde han bare hadde skutt i luften. Men gjort er gjort og nå må de komme seg bort fra disse traktene.

Filmen er fritt basert på Gunnar Larsens roman med samme navn som filmen fra 1933. Boken baserer seg på en sann historie om lensmannsmordene i 1926. Filmen ble faktisk forbudt å vise fra 1952 ved rettslig dom for å beskytte en av personene filmens handling var løselig basert på. Det er bra spenning i filmen og det er ikke noen småsak man her har grepet fatt i. Dette var mellomkrigstidens største kriminalsak og det er det jo ikke så dumt å lage film av i en tid da man søkte mest tilbake til andre verdenskrig for plott å smi en film på. Den kriminelle handlingen tok sted 22 august 1926. Det ble en voldsom jakt der man brukte fly og heimevernet for å sjekke skogene for morderrømlingene. Nærmest hele det norske folk ble engasjert i å finne disse to mistenkelige personene som ble sammen om å ta livet av lovens lange arm. Avisene var full av saker for å dekke mordene i den tiden jakten varte. Dette blir en spennende film med mye dramatikk.

Manus og regi er ved Tancred Ibsen. Han har klart å lage en bra troverdig skildring med masse detaljer. Det er stilig hvordan Ibsen her klarer å pusle sammen bildet av det mordet som har skjedd litt etter litt. Man får under tilbakeblikk, tanker og medias dekning av saken vist hva som virkelig har skjedd gjennom jakten på de to. Man fokuserer mest på jakten av de to mistenkelige karene. Nettet snøres sammen rundt de to og filmen klarer å gjøre denne historien ganske så trillende. Historien viser også et bilde av to vidt forskjellige personer som er på flukt og det er underholdende å se hvem som skjuler seg bak maskene deres underveis her. Stemningen i filmen er bra og man føler at dette er noe man liker å følge. Den dramatiske skuespillerstilen er også noe man føler hjelper filmen til å settes på plass dit den skal for å fortelle mer gjennom ansiktsuttrykk enn det man ellers ville klart å gjort i en mer tvers igjennom troverdig linje. Det er litt vekslende skuespillerprestasjoner men Peter Lindgren gjør en bra figur i hovedrollen, men hans unge kollega i Ivar Svendsen er ikke like god, men klarer å gjøre sin rolle tålelig. Det er jo tross alt underholdning man lager her og det er Ibsen veldig klar over og gjør sitt ytterste for å skape en film som også holder mål på det reint filmtekniske også. Han klipper selv filmen og dette er blitt en bra film der Ibsen viser hva som bor i ham. Ibsen er på mange måter en regissør som man aldri vet helt man får presentert fra gang til gang og særlig overrasket han oss med den Den Hemmelighetsfulle leiligheten.

Dette er en god norsk film for sin tid. Jakten sitrer av spenning på slutten her og dette er en film som faktisk overrasker ganske bra til at en ikke har hørt noe om den på forhånd. Jeg ruller faktisk en svak femmer for dette som er svært vellykket film som har mye å komme med og forteller denne sanne historien på en svært underholdende måte. Det at det er en så massiv jakt som dette er noe som engasjerer en å se på. Man får litt assosiasjoner til jakten fra selveste Ni Liv selv om den er hakket hvassere enn dette som helhetlig film er denne filmen også noe du bør få med deg. Drivet er også svært bra her underveis og det hele blir mer og mer spennende etter hvert som man ser. Jeg må si at Tancred Ibsen igjen har klart å lage en ypperlig film.