Hans navn er Orin Boyd er dødelig effektiv i sin tjeneste, men han kommer hele tiden i klammeri med ledelsen i politiet der han jobber. Han adlyder ikke ordre og kan ikke styres. Han følger ikke en gang loven eller tenker før han handler. Etter et oppdrag der han blander seg og redder livet til visepresidenten men skaper et heftig våpenkaos. Men siden Boyd er fagorganisert kan han ikke sparkes uten videre. Sjefen hans har vært i kontakt med ‘secret service’ og de vil at han skal få svi for sin hensynsløshet.

Han blir da sendt til et virkelig ‘shit hole’ og en av de tøffeste politidistriktene du kan tenke deg. Han tar utfordringen på strak arm. Kanskje er dette et sted han vil passe bedre inn en i sin tidligere politijobb? Når han begynner i jobben sin finner han ut at hele systemet stinker og etter at 50 kilo heroin blir stjålet fra et politihvelv begynner han å forsøke å ordne opp i omfattende korrupsjon i egne rekker, noe som ikke er helt uten risiko...

Filmen begynner med at det holdes en tale på en flott dag i Detroit. Mannen taler om noe veldig alvorlig som er på vei ut av kontroll i USA. Han snakker om ulovlige håndvåpen som havner i hendene til barna og resulterer i at året før dette fant sted så døde flere førskolebarn av våpenbruk enn politifolk. Eller at skuddsår er den nest største årsaken til dødsfall for alle mennesker i USA i alderen 10 til 34 år. Politiet har stengt av gaten og inn kommer det susende en svart pen eldre bil med en mann i som viser skiltet gjennom ruten. Ut av bilen kommer en dresskledd mann i Steven Segals skikkelse og han retter på slipset på vei opp mot bygningen han skal entre. Langs sidene står det politifolk på alle kanter og passer på. Han treffer på en mann med gullørering og solbriller som stryker seg gjennom håret på vei mot bygningen. Han iakttar mannen, men går videre forbi taleren og setter seg blant publikum for å få med seg siste resten av talen. Noen eldre menn høyt oppe i politiet kommenterer at de ikke liker hans framtreden og at han elsker å se ham sinna. Talen til visepresidenten er ferdig og han setter seg inn i sin ventende bil for å kjøre avgårde med politiets eskorte.

Vår mann i dressen ser at noe foregår og at to politifolk gir en gjenstand videre til hverandre før de setter etter bilen som politieskorte. Og hans mistenkelige øyne er ikke helt ut av det blå for litt lenger framme fester politimotorsykkelfolka hver sin gjenstand til bilen med visepresidenten i. Og litt lenger framme på broen de må over lander det også et rødt helikopter med påskriften ‘Have a nice day’ med et medfølgende smilefjes. Vår venn har begynt å skjønne at noe ikke er som det skal være og har satt seg i bilen og forsøker å komme seg nærmere eskorten på broen. En mystisk iskrembil står også på den andre siden av broen og venter på eskorten skal passere. Plutselig begynner to av politimotorsyklistene å åpne ild mot de andre og de får hjelp av det røde helikopteret om har åpnet sidedøren der de står med fult våpenarsenal og plaffer løs. Bomber går av på visepresidentbilen. Vår mann kommer til unnsetning og han skyter iskrembilmannen som også har begynt å likvidere folk. Han tar på se luen hans og setter seg i bilen og kjører inn på broen. Han meier ned motstanden får skutt ned helikopteret og kaster visepresidenten i vannet så han redder livet.

Da jeg satte meg i kinosalen for å se Exit Wounds ble jeg glad for at Steven Segal igjen hadde en film som nådde kinolerretene i lille Norge. Den gang digget jeg denne filmen og tenkte at endelig fikk man en godt underholdende Segalfilm på det store lerretet. Den gang synes jeg filmen var like gøy som Segals spydspiss i Kapring på åpent hav. Jeg må nok moderere meg noe siden jeg gav en femmer på terningen for dette da det kom, men det er ting ved dette som framdeles gjør at jeg synes dette er veldig gøy å se. For en egenerklært actionjunkie så er dette udiskutabelt ganske morsomt å overveie denne filmen, fordi den nesten fortoner sg som en komedie og er såpass klisjépreget at den nesten parodierer seg selv.

Det er kult med den ustyrlige politimannen med den fargede sjefen som ikke kan fordra ham og kaller ham en kakkelakk som han aldri blir helt kvitt. Og også kommer man med den at det er på grunn av politifolk som ham at politiet har et dårlig rykte alle steder. Man begynner jo allerede å smile når man leser igjennom det filmen skal handle om også. Dette er på mange måter en typisk Steven Segal-film pakket inn med det beste papiret som man kan fortelle slikt ‘bullshit’ med. Karakterene er som sagt alt for tullete gjennomført. Segal er jo en ting han spiller jo rollen sin klin likt hver gang som den overkule steinfjesmannen, men det er en viktig forskjell her som gjør denne filmen helt unik i hans rolleprestasjon. Han mangler dog den karakteristiske hestehalen sin. Resten er heller ikke mye å skryte over de heller med alt for overtydelige roller.

Filmskaperne har også forsøkt å forkle filmen med tøff rappmusikk med mye bevegelse i bassen og dype røster. Humoren gjør at dette lyser useriøst over hele linjen. Dette er jo heller ikke en film som er ment til å taes alvorlig, men når man får slikt actionvås som dette med så mye umotivert filmvold så er det nok noe som byr mange i mot. For min del synes jeg nok slikt er bra underholdende for en hjernedød actionfilm som det dette er. Volden er også formidlet såpass voksent at den har fått sin 18 års aldersgrense. Dette er så herlig politisk ukorrekt og er noe som absolutt ikke har en eneste bein inn i virkeligheten.

Actionen er ganske standard høyeksplosiv greie alt sprenges og ødelegges i strebelese etter å skape litt ekstra underholdningsverdi i filmen. Det blir ogsså uhemmet skyting med alt som kan avfyres med patroner og det er bare skurkene som går tom for ammo, ikke heltene som skyter som gale til de får det som de vil. Det blir selvsagt også litt harde slag og annen fysisk vold når Steven Segal lirer litt triks ut av sitt kampsportrepotuar. Han er like tøff og rolig som han alltid er her som en enmannshær som ikke lar seg affisere uansett hvor tøff fienden er. Man vet med andre ord hva man får når man sitter seg ned for å se en Segalfilm.

Jeg har jo sett mye av dette fra før av om. Men er du en av dem som liker litt billig moro og tåler å se en B-film i ny og ne så kan det være at dette er noe som kommer til å fenge deg også. Jeg må ærlig si at dette er en terningkast tre film som gir deg mye valuta for de kjipe actionpengene. Dette er egentlig bare en forkledd typisk B-film i en kanskje litt for fansy innpakning. Actionen er også ganske stilig og tøfft gjennomført og der må je faktisk berømme Andrzej Bartkowiak litt fordi det er han som faktisk gjør dette elendige manuset til verdt å se gjennom sine til tider fungerende actionscener som er akkurat det man forventer av en slik film. På mange måter er dette faktisk den mest underholdende Segalfilmen sammen med spydspissen som jeg har nevnt før. Men fordi troverdigheten blir satt på prøve her så når dette aldri opp sammen med de store actionklassikerne. Dette er faktisk ikke i nærheten en gang. Og det at vår helt ikke en gang får et lite skrubbsår i noe av alt det usannsynlige kuleregnet han går gjennom er jo en Mesias-strek i seg selv.

Konklusjon
Dette er gøy for gutta fra Calcutta som vil ha valuta for actionskuta. Segal er tøff som alltid i hvert fall i en film som representerer blant det beste han kan stille opp med og det sier mye om Segal som mer er kjent for å gjøre typiske B-filmer som også dette er med mye tøysete action og litt nakne bryster og annet som er ment for den voksne sultne B-filmfansskare. Om du liker at folk skal få som de fortjener og liker å se folk sette hardt mot hardt er dette noe man bør overveie å få med seg. Om du er var for actionklisjeer så er det bare å holde seg unna dette fordi det rører stadig vekk i den typiske retningen. Det er mulig karakteren er litt høy med tre øyne på terningen, men når man får såpass mye glis på kjeften ved flere anledninger her så kunne jeg ikke annet enn å premiere denne actionpakkede B-film-bomben av en film.

Terningkast for filmen: 3
Terningkast for underholdning: 4+