|
Anmeldelse av Chronicle - Film (2012)
|
Film: Chronicle (2012)
Kategori: Drama, Thriller, Sci-Fi
Land: Storbritannia, USA
Regi: Josh Trank
Spilletid: 84 min
Datoer:
| 2012-02-03 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.9 av 6 |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (38 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Blair Witch møter Cloverfield med en super vri
Publisert: [ 8. Juli 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Andrew er en tenåring som har fått det fore at han skal filme alt i livet sitt. Han lever et ganske trist liv med en syk mor og en alkoholisert far. Han er heller ikke spesielt populær på skolen heller. Men en dag kommer han over noe helt spesielt sammen med to fra skolen. Det forandrer noe i dem som gjør at ting ikke blir helt som før. De har fått spesielle evner. I begynnelsen er alt bare kult, men når en av dem begynner å bruke sin evner på å takle sine personlige problemer begynner ting å få uante konsekvenser... |
||||
|
Anmeldelse: Filmen åpner med at noen banker på døren og spør hvorfor det er låst. En gutt forteller at han gjør seg klar til å gå på skolen. Gutten heter Andrew og driver å filmer på rommet sitt. Andrew forteller mannen som står å banker på døren hans at han er full. Andrew forteller at han filmer og han nettopp har kjøpt et kamera og nå kommer til å filme alt han gjør. Da slutter den fulle mannen å banke og går sin vei. Andrew drar så til sin syke mor som ligger med surstoff i nesen og hilser på henne med kameraet på slep. Han sitter så på med sin fetter som spør om kamera han også og han forteller at han filmer alt. Fetteren synger så med på musikken i bilen. De kjører til skolen sammen. Vi blir med Andrew på hans skole. Han spiser lunsj ute på tribunen foran gresset der cheerleaderjentene øver på kunster. En av jentene kommer bort til ham og sier hei. Hun ber ham om å ikke filme dem. De synes det er ekkelt at han gjør det. Når han kommer inn i gangen etter lunsjen blir han banket litt og de tar kameraet hans og filmer ham litt med det. Så bærer det inn i bilen med fetteren som kjører ham hjem. Han snakker om at det er fest den kommende kvelden. Fetteren gir ham et råd om å ikke ta med seg kamera, men Andrew spør om hvorfor. Han svarer at det er litt rart. Han blir sluppet av i gaten der han bor. Der filmer han gatens drittsekker som oppdager det og kommer etter ham. Han kommer seg unna og inn i huset der han ser på dagens opptak. Mannen som banket på tidligere kommer inn på rommet hans og gir ham en lusing fordi han ikke åpnet for ham og ber ham om å gjøre leksene sine. På kvelden bærer det på fest sammen med fetteren og kameraet. Det er full fest med teknomusikk og glowsticks. Der treffer de Casey som også filmer og hun gjør det for bloggen sin. Andrew får problemer når han filmer fordi han filmer kjæresten til en bøllete fyr og blir banket opp. Etter dette trekker Andrew ut der han blir med en farget gutt som har funnet et mystisk hull i skogen som lager lyder. Det er laget mange filmer med håndholdte kameraer der det skal se ut som hovedpersonene filmer det som skjer i filmen. Dette er en av de filmene og er ganske lignende til Cloverfield eller Rec og også her er det snakk om overnaturlige saker. Denne gangen er det ikke Zombier eller store monster det er snakk om men noe som gir ungdommene spesielle krefter. Vi har jo sett en god del superheltfilmer fra før og dette er jo litt i den gaten uten å være spesielt typisk for den sjangeren. Dette er mer som en blanding mellom Cloverfield møter at tenåringer oppdager superkrefter. Det er litt stilig å oppleve hva som egentlig har skjedd med disse ungdommene. Det hele er svært underholdende fortalt med enkle midler, men man føler at det er mye tøft her også og det er en hel del rekke effekter som man ikke forventer å finne i en slik film. Det er gøy å se på alle de påfunnene som ungdommene finner på. De finner etter hvert ut at de må lage regler for hvordan de bruker sine krefter. De bør ikke bruke dem på levende ting og ikke i sinnet. I tillegg bør de heller ikke bruke dem offentlig og ikke fortelle noen om dem. Alt er basert ved hjelp av kameraet til Andrew der det som er filmet blir plassert etter hverandre som om de satt alle snuttene satt etter hverandre på samme måte som man eksempelvis gjorde med ‘Blair Witch Project’ og vår egen ‘Trolljegeren’. Regissøren er den helt ukjente Josh Trank som her lager sin debutfilm i en alder av bare 27 år, og det er en svært bra en i så måte. Det er interessante ideer og ting er ganske solid gjennomført. Det er nesten litt småimponerende hva han får til med denne filmen som virker å komme litt ut av intet med ingen kjente navn på blokken. Alt ser veldig bra ut her og effektene er ganske stilig laget slik at de gjør jobben sin som man forventer. Det hele er faktisk bra imponerende gjort til tider. Det hele er også presentert med en viss dybde og interessante karakterer og litt viklinger. Man liker godt hvordan ting begynner som et reint drama og at ting begynner å ta skikkelig av etter hvert når ‘supre’ ting begynner å skje. Filmen tar deg med på noe helt spesielt som man helst ikke skal vite for mye om på forhånd. Men til tross for at dette skal komme fra et håndholdt kamera til hovedpersonen er dette ganske profft gjort til tider, men man klager ikke over det i en film som denne. Det gjør egentlig bare det hele enda litt bedre og mer underholdende. Det er jo ikke alltid man setter pris på den typiske virringen på kameraet og den alt for håndholdte stilen som man finner i en rekke av disse filmene som fortelles gjennom hovedpersonens eget kamera. Her har man klart å variere på hvor man setter kameraet og man har en rekke kreative måter å bruke kameraet på for å skape mer dynamikk inn i filmen. De nye ukjente skuespillerne gjør en svært bra jobb. I hovedrollen finner vi Dane DeHaan som gjør en sårbar tolkning av vår venn Andrew. Han ser litt småsnål ut som en litt rarere yngre utgave av Luke Skywalker i reint utseende. De andre skuespillerne gjør også sitt til at dette fungerer bra på den biten. Men det er ikke alt som virker like solid på karakterutviklingen. Personlig likte jeg ikke faren til Andrew som ble litt for simpel og gjennomført drittsekk, men dette er nok manusforfatterens og regissørens feil mer enn skuespillerens. Chronicle har et bra driv og tar opp viktige temaer som mange ungdommer opplever igjennom deres hverdag som mobbing. Dette er en frisk skildring som problematiserer bra gjennom det livet Andrew lever og man føler man får en bra historie rundt det hele uten at det virker helt ‘usannsynlig’ innenfor sitt univers. Man liker også hvordan det hele er lagt opp som et drama som blir piffet opp rundt disse ungdommene om finner noe rart som påvirker dem. En får her en film som forsøker å skape noe litt annerledes med vri innenfor en sjanger som er litt satt. Man lier også måten filmen blir mer og mer intens og det skjer mer og mer etter hvert som den skrider framover, noe som gjør slutten ganske kul å overbære med en god del action uten at dette blir en actionfilm av den grunn. Jeg liker godt den taktikken å spare det beste til slutt. |
||||
