|
Anmeldelse av What Happens in Vegas... - Film (2008)
|
Film: What Happens in Vegas... (2008)
Kategori: Komedie
Land: USA
Regi: Tom Vaughan
Spilletid: 99 min
Datoer:
| 2008-05-09 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 2.8 av 6Keyword:
Jentefilm
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (27 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Enkel litt krampaktig romantisk komedie med mange poenger som man flirer litt av til tider
Publisert: [ 9. Juli 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Jack og Joy lever to vidt forskjellige liv. Hun som en seriøs forretningskvinne med et stort hjerte og store forventninger i livet og han med rølpete liv og klorer til seg den sengehygge han kan få på bunnen av samfunnet. Når han mister jobben og hun mister kjæresten drar de begge hver for seg til Las Vegas for å glemme sine sorger. Der møtes deres veier på heftig vis uten at noen av dem egentlig vet hva de gjør. Fylla har skylda da de våkner opp som mann og kone etter en heftig fyllekule. Men det slutter ikke der fordi når man er i Las Vegas så gambler man gjerne også litt. Det viser seg at en av dem vinner 3 millioner dollar etter å ha spilt med den andres mynt. Det blir selvsagt et heftig skilsmisseoppgjør og det hele ender på et sykt vis på at de tvinges til å leve sammen som et ektepar for å kunne heve pengene fra Jackpoten. Og det gjør at de begge spiller skitne triks på hverandre for å forsøke å beholde alle pengene selv... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen åpner med at vi får se en blond dame i en amerikansk storby i Cameron Diaz sin skikkelse som kommer ut fra et handlesenter med to drikkebegre sammen med en mann som virker mer interessert i mobilen sin. Hun sier at hun har laget drikken hans med bananer og nøtter til en forandring på bursdagen hans. Hun har også bestilt bord på Babbo klokken 20.30 en kvelden. Hun virker overinteressert i ham og han er ikke fult så keen på henne selv om han kysser henne når de skiller sine veier, men det er jo ikke på munnen slik man hadde sett for seg for to slike kjærester, men mer diskret på pannen hennes. Et annet sted kommer en dame i uskyldig tøy på besøk til en ung mann i Ashton Kutchers skikkelse og spør om han vil kjøpe kaker. Han sier at han ikke hr noen penger, og hun synes ikke det gjør noe siden hun ikke har noen kaker. Hun kommer så rett inn og hopper på ham og snart begynner de å ta av seg klær. Etter litt kos sier hun at hun vil ha nøkkel til leiligheten. Han blir litt overrasket, men hun sier at det ikke er for å bo med ham siden han ikke akkurat er noe forholdstype man vil velge å satse på. Hun spør så hva hun skal kle seg ut neste gang de skal kose seg. Den blonde damen går på jobb på børsen og den useriøse ‘ikke forholdstypen’ er på sin jobb i et møbelfirma der han taper et veddemål når de ser på sport istedet for å arbeide. Dette får sjefen med seg og han sparker ham. Dette synes han er kjipt selv om han har fått hundre sjanser. Han prøver seg mot sjefen med en siste sjanse for å spille basket om å fortsette i jobben. Han taper der mot sjefen som også er hans far og da blir det slutt på hans lusne jobb i farens firma. Den blonde damen på sin side har arrangert et supert overraskelseselskap for sin ordentlige kjæreste. I det han kommer ut av heisen og møter henne så slår han opp med henne akkurat før overraskelsefesten får kommet i gang. Jeg skal være den første til å innrømme at konseptet er litt søkt og virker litt typisk konstruert for å skape filmunderholdning. USA er et rart land med et texas rettssystem og man har en liten sjanse for at dette kunne skjedd, men den er svært liten. Men så er jo dette en film og man kommer ofte da unna med en god del i det øyemed. Dette er jo egentlig bare en vri på den romantiske komedien fordi en lukter lang vei hva som egentlig kommer til å skje her. Man har jo også fått dette før i små andre variasjoner med to som av forskjellige årsaker egentlig ikke tror på kjærligheten sammen, men som når de lærer den andre å kjenne på ordentlig plutselig snur på krona. Karakterene er jo også svært overdrevent. Den overjente prippene Joy er en rollekarakter man ikke tror på. Det hjelper jo litt på at Cameron Diaz oser ut av sin sjarme, men det er nok ikke nok for alle til å falle for hennes påtatte overskuespill her. Det blir ikke bedre heller av den pene useriøse mannegrisen som Ashton Kutcher spiller. Det hele blir litt typisk komedieaktig. Poengene er ofte litt lett og overtullete til tider. Man smiler litt av noen av poengene her og jeg ser for meg at denne komedien kan passe greit for en god del som liker å le av litt typiske komedier. Filmen er jo ikke dårlig, bare litt krampaktig og det blir litt for opplagt at man forsøker å skape komikk til det fulle ut av situasjonene som oppstår her. Dette er en film som er like raskt glemt som sett. Man får da en grei underholdning når man ser den. Jeg har jo også sett denne filmen før men husket ikke helt hva hele plottet gikk ut på og underholdningsverdien ved dette gjensynet gjorde jo også at jeg synes at filmen var best den første gangen. En del av vendingene er og poengene er jo også svært søkte også underveis. Det er jo litt moro, men man føler ikke at det holder hele veien til banken for å skape underholdning man helt kjøper som stor komedie. Dette er ikke hysterisk morsomt og når poengene blir såpass billig er det noe som ikke alltid faller i smak. På den annen side så tror jeg at de store massene vil synes dette er grei skuring selv om man har fått lignende en rekke ganger fra før av. Men man trenger jo ikke å finne opp hjulet på nytt hver gang. Det er jo også relativt godt med humorpoenger her som kommer på løpende bånd, og hvis man faller for humoren her så kan en ha det veldig moro med dette. Når man skal oppsummere så er dette en film som er passe gøy å se. Man forsøker seg også på en tvist her, men det blir for åpenbart hva som egentlig kommer til å foregå her. Det vil si at man får litt av det man forventer og forsøk på mye humor med på kjøpet. Filmen ligger faktisk å bølger litt mellom tre og fire på terningen til tider. For min del er jo ikke treeren noen dårlig karakter og denne filmen er omtrent så gøy at man får en grei stund når man ser den. Om man ikke forventer høykulturunderholdning så kan det være at man faktisk finner en okei mengde enkel humor her og med litt romantikk med på kjøpet. Jeg vil tro dette passer best for det litt yngre publikumet i ungdomsalderen. |
|||
