|
Anmeldelse av Man on a Ledge - Film (2012)
|
Film: Man on a Ledge (2012)
Kategori: Kriminal, Thriller, Action
Land: USA
Regi: Asger Leth
Spilletid: 102 min
Datoer:
| 2012-03-23 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.3 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (29 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Grei thrillerblanding som ikke er ment for å taes for seriøst
Publisert: [ 10. Juli 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Nick Cassidy var en lovlydig politimann. Han havnet i fengsel for en handling han ikke hadde gjort. Nick liker ikke sin tilværelse i fengselet og blir helt desperat i sin urettferdige behandling. Han prøver å anke saken inn men det fører ikke fram. Hans gamle liv er over og det vil aldri komme tilbake. Fengselsstraffen er på 25 år og han blir fortalt at ikke mange politimenn takler så lang tid i fengsel. Han tenker på selvmord hver eneste dag, fordi han vil ut av dette helvetet. Det gjør ikke det hele bedre av at broren hans er døende. Han får dog lov å være til stede med vakter som passer på ham i brorens begravelse. Han griper sjansen når han kommer i et basketak med en slektning i begravelsen. Vaktene strømmer til og han får tak i et våpen og får avvæpnet den andre vakten. Nick stjeler slektningens bil og stikker avgårde. Nå er han på rømmen og politiet vil ikke blunke på å drepe ham om de kommer på skuddhold. En måned senere står han på kanten av en høy bygning i 21 etasje. Når politiet dukker opp så forlanger han å snakke med forhandleren Lydia Mercer. Men det Lydia ikke vet er at hun er en del av Nicks plan. Det er en plan som kan gi dem begge en ny sjanse... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner med at en mann med dress og blå skjorte kommer opp fra undergrunnsbanen. Han ser litt betenkt ut og ser seg om kring når han kommer helt opp i dagslyset i tykkeste storbyen New York. Han begynner å gå langs en av gatene. Han kikker på klokken og ser opp mot toppen på skyskraperne. Han går inn i en bygning og henvender seg i resepsjonen. Han sier at han heter Walker. Walker får tildelt rom 2105 i sydtårnet med praktfull utsikt. Han tar det rommet og blir fulgt opp til rommet av en av hotellets ansatte. Walker spør om det er for tidlig for champagne og hotellets ansatt mener at det er det overhodet ikke. I neste øyeblikk får han servert mat og champagne på rommet sitt. Han spiser godt og ser lenge betenkt ut som han grunner på noe viktig i livet sitt. Etter måltidet tørker han av alt bestikk og champagneflasken. Han går så inn på badet og vasker sitt ansikt. Etter dette skriver han noen ord på et papirark. Han kler seg opp og åpner vinduet på vidt gap på hotellrommet sitt. Utsikten er god, men han nøyer seg ikke med bare å få seg litt luft, han klatrer like godt ut av vinduet. Han tar seg god tid og beveger seg langs veggen på den tynne kanten på bygningen. Folk på gaten begynner å se opp på ham og kommentere hans syke handling. Konseptet er jo kult nok det. Ikke superoriginalt, og litt typisk småinteressant utgangspunkt for en film. Dette begynner selvsagt på en måte der man ser en desperat mann og man skjønner ikke helt hva som skjer. Noe litt smart er i gjerdet og hovedpersonen forsøker å komme seg ut av en mildt sagt desperat person. Filmen er bygget opp som en thriller der det man skal oppleve er hva egentlig hovedpersonen Nick Cassidy egentlig driver med der oppe på kanten av stupet. Man vet jo det at det forgår mye opp i hodet til Nick. Man antar jo at han ikke kommer til å hoppe, fordi da hadde det jo ikke vært særlig mening med filmen, så den muligheten hopper man over. Man merker kjapt at noe ikke er helt som det bruker å være i et selvmordsforsøk. Han bruker forhandleren Lydia som har en forhistorie med en politimann som hun var ansvarlig for at døde under en hendelse på Brooklyn Bridge. Helt hva som skjer her skal jeg ikke avsløre, men det er jo et litt voldsomt konsept og en vanvittig plan som er i gjerdet. Man skulle nok ønsket seg å kanskje fått et bedre bilde av hvem denne mannen på stupet egentlig er. Noen vil kanskje avblåse denne filmen som litt for søkt, men for min del så liker jeg å få slike filmer som ikke forteller deg helt hva som egentlig forgår før litt ut i filmen. Dette ligner på en måte litt på Prison Break bare at man ikke bryter seg ut av et fengsel. Filmen viser denne mannen på kanten av bygningen på den ene siden og en parallell handling som foregår et helt annet sted. Dette er en blanding mellom Phone Booth og Mission Impossible, men er ikke helt like vellykket som noen av dem. Filmen klarer seg dog bra som en sjangerfilm til tider og dette er også bra spennende å følge. Det er mye som skjer og det er bra mange tvister her som gjør at filmen stadig tar nye veier. Man blir mildt sagt litt nysgjerrig for å se hvor dette bærer hen. Sam Worthington (Avatar) spiller hovedrollen her og det gjør han på passe greit vis. Han fungerer aller best i actionsekvensene og er ikke like god når han skal presentere oss for sitt følelsesregister. Det er jo en rekke ting her der Worthington ikke leverer troverdig nok på kanten av stupet. Han virker aldri helt redd eller nok engstelig på kanten av stupet, men det holder til å skape illusjonen om den beregnende mannen på kanten. I andre roller finner vi Genesis Rodriguez, Elizabeth Banks og ringreven Ed Harris. Man skal ha for forsøket her. Dette er noe jeg tror de fleste vil kjøpe som rein og spennende thrillerunderholdning. Filmen blir aldri kjedelig å se på og man har gjort mye riktig her når man har kokt dette i hop. Det er dog litt enkle løsninger til tider, men slikt klarer man å se litt gjennom fingrene med i slike filmer. Det er også en del klisjeer som at alle ting glir litt for glatt og at ting alltid forgår i siste liten. Mange vil nok si at det får være grenser til flaks, men man har sett mye som har vært mye verre enn dette. Selv om det noen ganger kan bli litt for mye av det gode, må jeg si at jeg likte mye av det jeg fikk her. Det er enkelt og komplisert på samme tid. Man forsøker hele veien å skape en bra virkelighetsflukt. Filmen viser at den klarer det å holde på oppmerksomheten din. Man kunne kanskje løftet dette noe med å hatt en lengre og bedre innledning. Men selve innholdet er bra spennende presentert. Jeg drister meg til å rulle en svak firer for en film som leverer mye av det man forventer av en slik film. Dette er nok ikke filmen du kommer til å huske om et år, men gir deg det du trenger for litt avkobling i hverdagen. |
|||
