|
Anmeldelse av In Time - Film (2011)
|
Film: In Time (2011)
Kategori: Kriminal, Sci-Fi, Thriller
Land: USA
Regi: Andrew Niccol
Spilletid: 109 min
Datoer:
| 2011-11-04 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (34 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Tid er penger og her får en ikke nok valuta for tiden man bruker på filmen
Publisert: [ 11. Juli 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: I en fremtid sluttes genene å eldes på mennesker når de blir 25 år gammel. Problemet er at de bare lever et år til etter det, hvis ikke en kan skaffe seg mer tid. Tid er blitt valuta i denne framtidsverdenen. De tjener den og bruker den. De rike kan leve for alltid, mens de fattige ikke har til å få dagen til å fylles. Den fattige delen må da kjempe, stjele og tigge seg til noen ekstra timer. Will Salas er en fattig mann som ikke har så mye tid og lever i slummen. Hver dag kan bli hans siste og han kjemper for å overleve. En dag kommer han over en rik man som gir ham all sin tid for at han hjalp ham å redde ham fra noen skumle tidsmafiaoser som forsøker å stjele all tiden hans. Når moren Will dør har ikke Will noe som binder ham i slummen videre og han rømmer til en annen tidssone langt unna for å komme seg bort fra hans gamle liv. Men tidsmafiaen finner ut av hvem han er og kommer etter ham for å få tilbake tiden de skulle ha fått. Will møter rikmannsdatteren Sylvia Weis som han rømmer avgårde med, men tiden blir knapp når noen konfiskerer tiden han har fått fordi han angiveligvis skal ha begått et mord. Han blir tvunget til å kjempe mot det skitne korrupte systemet, men tiden er knapp... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen starter med at en ung mann våkner opp på et rom og trekker opp gardinene så morgenlyset fyller rommet. Det er gitter på vinduet og en hengelås på utsiden. I et annet rom i huset lager moren som også er ung framdeles seg en kopp med te på kjøkkenet. Han kommer inn i kjøkkenet og snakker med sin mor. Hun sier at han ble sein i går og han sier at han jobbet overtid. Han spretter en champange og ønsker moren til lykke med femtiårsdagen. Hun ble glad for det, men klager over at hun ikke har fått noen barnebarn ennå. Han mener han ikke har tid til en kjæreste. Moren sier at hun bare har tre dager igjen og skylder halvparten i leie og åtte for strømmen, og i tillegg er hun sein med lånet. Han mener at han kan tjene penger på si. Moren sier at hun ikke vet hva hun skulle gjort om hun mistet ham. Hun avslutter med å si at hun kan gi ham 30 minutter slik at han kan spise lunsj. Det går han med på så tar de hverandre i henne og hun overfører med det 30 minutter til ham. Han går så ut på den slumaktige gaten der det er fult liv. Lille Mya kommer ham løpende i møte og spør om han har et minutt, men Will som han heter sier jo at hun har et helt år så hun trenger ikke mer. Men hun har ikke et år hun kan bruke ennå og hun har regninger å betale. Han gir henne fem minutter for å få henne bort fra seg. Han stikker så bort for å kjøpe seg en kaffe som koster fire minutter. Der treffer han en kamerat som han slår følge med. De går forbi noen som kjemper om tid og på veien ser de også en mann som har dødd av tidsmangel. Deretter bærer det rett til arbeid på fabrikken. På kvelden bærer det rett på byen der kameraten får i seg en hel del alkohol. En riking er blant kundene. Når noen kommer for å rane rikingen klarer Will å hjelpe ham til å komme seg unna. Du tenker kanskje at konseptet her virker litt friskt og nytt. Vel, for min del så var det ikke det og jeg så allerede en kortfilm på begynnelsen av 90-tallet som gikk ut på det samme. Dette var jo litt mer forseggjort enn den kortfilmen og man har utbrodert det hele på en passe grei måte. Det er jo litt artig å leke med tiden og dette gir virkelig begrepet tid er penger en helt ny mening. Men til tross for at dette er en framtidsverden oppleves ikke som kul nok. Man kunne virkelig gjort mer av dette så ting så litt mer framtidsmessig ut og ikke bare så det hele ser ut som vår verden med et betalingssystem med tid. Det føles ikke helt nok at alle bare går rundt med et selvlysende tidsindikasjon på armen som også ser noe rart ut også. Verdenen er med andre ord litt kjedelig konstruert, og ikke slik man forventer av en framtidsverden som denne. Det er mulig man er såpass godt godt vant med alle de forseggjorte sci-fi-filmene som eksempelvis Blade Runner. Konseptet er jo greit nok, men det er ikke alt i handlingen som føles like gjennomtenkt. Det er som man har sett dette litt før bare uten dette tidskonseptet. Det føles litt rart at noen følger etter en mann gjennom flere tidssoner for å forsøke å finne en mann og bruke flere års tid på å slippe igjennom tidssonene for å tjene hundre år, men når risikoen er så stor så burde man ikke tillatt seg å gjøre dette. Tanken er kanskje god, men noe av det man får presentert her føles som litt billige løsninger. Hvorfor man har valgt å gjøre dette så standard er litt kjipt, man burde kunne smi noe mer gøy ut av dette litt småartige konseptet. Det beste med dette er å oppleve at alle bare ser ut som de er 25 år gammel og man har også klart å gjennomføre dette bra slik at de som er virkelig gamle oppfører seg deretter og snakker også på en annerledes måte. Det er rart at ikke Andrew Niccol klarer å lage en bedre film enn dette når han både står for manus og regi her. Det er mannen bak filmer som Lord of War og framtidsfilmen Gattaca som er mye bedre enn det man får presentert i In Time. Dette føltes igrunnen litt kjedelig og mangler litt nerve. Kanskje man kunne reddet noe her med å kortet ned filmen litt. Det er som sagt også med presentasjonen som helt klart kunne vært friskere. Skuespillet er dog greit. Hovedrollen, Will, blir spilt av Justin Timberlake og han gjør i så måte en grei innsats. Man føler ikke at det er ham det står på her. Som rikmannsdatteren Sylvia Weis finner vi Amanda Seyfried (Mamma Mia!), men dessverre er hun svært lite passende i sin rolle og ser bare kunstig teit ut sin rødbrunede parykk med halvlangt hår som ser alt for stor ut. Og andre roller blir besatt av kjente fjes som Cillian Murphy (Batman begins) og Johnny Galecki (Big Bang Theory). Jeg hadde virkelig forventet mer av denne filmen da den selger seg som en sci-fi actionthriller. Her føler jeg egentlig ikke at jeg får nok av noen av delene. Til tross fra at dette har noen klare paralleller til vår tids kapitalismeproblemer så er ikke dette helt det store å skryte over. Man bruker også kraftig ut av tidsklisjeordspillene som ‘har du et minutt?’ eller ‘tiden er ute’. Filmen er og helt grei og man føler dette er helt ok å se. Konseptet er som sagt sprekt nok, men historien og manuset rundt det føles ikke like solid. Det er så mange spørsmål som her føles ubesvart og det hadde vært mye kulere å dykke mer ned i dette universet istedet for å følge en litt standard historie som forsåvidt er litt passe skrudd til, men som er litt for ordinær og man føler ikke man får nok valuta for tiden for å bruke noe som kunne vært en av filmens egne termer. |
|||
