|
Anmeldelse av Ukjent mann - Film (1951)
|
Film: Ukjent mann (1951)
Aldersgrense: Alle
Kategori: Kriminal, Drama
Land: Norge
Regi: Astrid Henning-Jensen
Spilletid: 104 min
Datoer:
| 1951-11-19 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (5 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Begynner lovende men kjører seg litt fast
Publisert: [ 12. Juli 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Smugleren Erik Dahl satt i fengsel men har nå klart å rømme i en storstilt flukt. Når han kommer hjem til Bergen ser politiet etter ham over alt og han blir nødt til å holde seg skjult. Han kan bare se hjemmet sitt fra avstand, for går ham til dem så kan det være kroken på døren for hans del. Han treffer sin kone på et dunkelt utested og forklarer at han rømte fordi han måtte ut. Hun lurer på hvorfor han ikke tok straffen sin for det blir jo aldri slutt på ugangen da. Hun vil ikke mer og mener det er best at de skiller lag for alltid. Før hun går sier hun at Erik kan treffe Knut en siste gang før de for alvor skiller sine veier. Det blir for risikabelt å holde seg i Bergen over lengre tid så han velger å flykte. Han endrer utseende og starter et nytt liv som fiskehandler i en småby, men han vil helst ut av landet... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner med at vi ser en mann som beveger seg mot togskinnegangen en mørk natt. Han skifter klær til en toguniform og kommer seg på et toget. Han sitter på et stykke før han kaster seg av i fart når man er kommet mer ut på landet. Han følger skinnegangen til Bergen. Han kan det å forflytte seg diskret og toget som han haiket med et stykke blir kontrollert da det kommer til Bergen. Mannen kommer syklende på en dressin som gjør at han kan velge litt hvor han ender selv. Han ankommer endelig Bergen og sniker seg langs smauene. I en avis ser vi at denne mannen har rømt fra fengsel i en fantastisk flukt etter et halvt års forberedelse. Han kommer seg ned på havnen. Han kikker på at lille knut blir ropt inn av sin mor. Så ser han de to etterforskerne som ser etter den rømlingen. Det ringer på døren hos moren til Knut. Hun leser avisen og ser bekymret ut der hun lukker opp for ungen sin. Knut ser i avisen og ser at far er på forsiden av den. Han spør så om far er kommet hjem fra Amerika. Mor svarer ikke på det og gir ham bare melken og sier han skal gå inn å spise. Hun betrygger Knut med at far er i Amerika ennå og at det bare er bilde av ham i avisen. Så ringer det på døren igjen. Moren til knut åpner. Politietterforskerne spør om de kan få snakke med mannen hennes. Hun sier at han ikke er der. De setter seg inn for å vente på faren til Knut som er rømlingen. Rømlingen sniker seg videre og stikker til sin venn blikkenslager Jansen. Der får han bo en stund og Jansen stikker ut for å kjøpe klær til ham. Filmen er basert fritt på Arthur Omres roman ‘Flukten’. Jeg har ikke fått lest boken, men dette virker å være en grei historie å basere en film på. Det er et passende konsept med denne rømlingen som stadig må holde seg skjult. Han flykter rundt fra sted til sted som en ukjent mann som ingen helt blir klok på. Her blir vi kjent med denne Erik Dahl og lærer han å kjenne. Filmen er bra spennende til tider. Det blir noen gode jaktscener der menn med våpen jakter vår mann i fjellet. Det blir mye skuling og psykologisk spenning når alle er på utkikk etter vår mann. Han har det ikke helt enkelt når han må hele tiden være på vakt. Det blir mange som nesten gjennomskuer ham gang på gang og det er også en god del ganger han tror at han er avslørt. Denne konstante frykten hans for å bli gjenkjent og avslørt klarer filmen godt å formidle. Når han kommer til en småby topper det hele seg da alle skal vite alt om alle. Dette er noe som går på nervene løs for vår mann Erik som går under både falskt navn og yrke. Han må være god til å improvisere og spille med når folk snakker med ham. Han gjør alt for å ikke vekke mistanke ho befolkningen, men det er ikke lett når en ukjent mann kommer til byen der alle vil hilse på den nyankommende. I hovedrollen finner vi Alfred Maurstad. Han spiller en litt annerledes rolle her enn man er vant til å se ham i fra hans mest kjente komedier. Her viser han at han også mestrer dramasjangeren. Han er jo også her litt tydelig i skuespillet og har stor karakter når han spiller. I andre roller her treffer vi kjente fjes som Joachim Holst-Jensen (Gjest Baardsen, Ni liv, Den forsvundne pølsemaker og Tante Pose), Lalla Carlsen (Ung frue forsvunnet og Ung frue forsvunnet), Espen Skjønberg (Secondløitnanten og En Håndfull Tid) og Henny Skjønberg (Tante Pose). Regien er ved danske Astrid Henning-Jensen. Hun lager sin første norske film her og det gjør hun på passe greit vis. Henning-Jensen liker å trekke fram den norske naturen og fjellene som man ikke har i Danmark er det mye av her. Hun klarer også å skape god spenning her underveis. Dette blir aldri en skikkelig storfilm, men filmen ruller seg ut som en passe solid film i norsk målestokk. Det som trekker ned litt her er at det til tider blir litt for teatralsk. Man skulle ønske at man klarte å gjøre dette litt mer naturlig i dialogene. For å oppsummere så bølger denne filmen litt mellom tre og fire på terningen hele veien. Filmen er best i begynnelsen der det ikke er så mye dialog og man betrakter mer denne rømlingen som flykter. Etter hvert kjører filmen seg litt fast og det er ikke fult så mye framdrift i den lenger fra midten og ut. Fra midten og utover endrer filmen litt karakter. Derfra dreier det seg mest om at Erik Dahl har forsøker å skape seg et helt nytt liv. Det blir også tid til litt kjærlighet også når han møter en ny dame som han tror er den rette i livet. Men lykken varer nok ikke evig når man er sammen med en etterlyst forbryter. Slutten her er noe som trekker litt ned også, da den virker litt for konstruert. Denne filmen gir et bra førsteinntrykk, men blir bare dårligere etter hvert som man kommer inn i filmen. Jeg ruller en sterk treer for en film som var en grei film å se, men som ikke hadde så mye å fare med som man først trodde. |
|||
