|
Anmeldelse av Spis Elsk Lev [ Eat, Pray, Love ] - Film (2010)
|
Film: Eat, Pray, Love (2010)
Kategori: Drama, Romantikk
Land: USA
Regi: Ryan Murphy
Spilletid: 133 min
Datoer:
| 2010-10-01 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 2.9 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (33 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Julia Roberts overbeviser i en ellers ikke like overbevisende film om å finne seg selv
Publisert: [ 15. Juli 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Lizz Gilbert er på Bali for å skrive bok og blir spådd av en medisinmann. Seks måneder senere er hun tilbake i New York der hun bor. Hennes nye bok kommer ut om ikke så alt for lang tid. Hun lever et suksessfylt karriereliv med en flott mann og et stort hus, men hun finner ut at livet kan by på mer enn bare dette. Hun begynner å tenke alvorlig på det medisinmannen på Bali sa til henne. Hun begynner da desperat å plutselig be til Gud. Dette er noe hun ikke har gjort før. Dette fører henne ut på en lang reise der hun forsøker å finne seg selv. Dette gjør at hun blir sendt gjennom er rekke land som Italia, India og Indonesia. Gjennom å spise, be og meditere forsøker hun å finne den sanne kjærligheten... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen åpner med at vi ser bølgene slå innover land. Vi sviper over en frodig palmeskog med et stort ruvende fjell i bakgrunnen. Neste bilde er film fra en storstilt rismark som vannet speiler den flotte himmelen gjennom. En kvinne begynner å fortelle at hun har en venn som heter Deborah og er psykolog. Hun ble bedt av byen, Philadelphia, om å gi psykologisk hjelp til en gruppe kambodsjanske flyktninger. Dette var båtflyktninger som nylig var ankommet byen. Deborah var engstelig for oppgaven. Kambodsjanerne hadde opplevd folkemord, sult, drap på slektninger, mange år i flyktningeleirer, rystende båtreiser til Vesten. Deborah visste ikke om hun kunne forstå deres lidelser og hjelpe dem. Mens dette fortelles ser vi en pen dame i Julia Roberts skikkelse som sykler gjennom den flotte naturen og over en hengebro før hun til slutt kommer til byen. Hun fortsetter å fortelle at Kambodsjanerne ville snakke med Deborah om helt vanlige ting som kjærlighet og relasjoner til mennesker. Når sykkeldamen ankommer en stor bygning i byen presenterer hun seg som Lizz Gilbert og forteller at hun skriver om Bali. Hun ønsker å treffe en medisinmann. Hun sier hun har fått anbefalt Ketut Liyer og lurer på om han er der. Det er han og han kommer ut for å møte henne. Han leser i hånden hennes at hun er en globetrotter og at hun vil leve lenge, få mange venner og mange opplevelser. Han fortsetter med å spå at hun vil få to ekteskap. Et langt og et kort. Han sier også at hun vil miste alle sine penger i løpet av sine neste 6 til 10 måneder. Men han sier at hun må ikke bekymre seg fordi hun vil få alt tilbake igjen. Han sier også at hun vil kommer tilbake til Bali og bo der i 3 til 4 måneder og lære ham engelsk. Så vil han lærer henne alt han vet. Før hun går gir han henne en tegning og en instruksjon at hun må handle gjennom hjertet og at hun da vil se Gud. Dette bygger på boken og memoarene til forfatter Elizabeth Gilbert som hun gav ut i 2006. Med andre ord bygger dette på virkelige opplevelser i form av boken til Gilbert som ble en bestselger da den kom ut tilbake i 2006. Filmen begynner med at hovedpersonen Elizabeth Gilbert er ute og driver 'research' til sin neste bok da hun begynner å tenke igjennom livet sitt da hun møter en karismatisk medisinmann som spår henne om livet. Når hun kommer tilbake til New York skiller hun seg straks fra ektemannen som ikke skjønner noe av det som faktisk skjer. Hun begynner å be og meditere. Hun drar ut på en reise og søker meningen med selve livet. Lizz forsøker å finne balansen i livet. Man har jo blitt tatt med på en rekke reiser i filmhistorien og også det å finne seg selv har man også opplevd til det kjedsommelige. Dette er ikke originalt i så måte, men det er en passe spennende reise en blir med på her. Man øyner at dette kan ha fungert ypperlig i bokform. Filmen derimot er veldig varierende. Filmen forsøker å være både smart, søkende og full av livsfilosofi, men man føler ikke man klarer helt å kjøpe at blandingen man får her. Dette er best når det formidler hennes søken etter god mat i Italia. Der blir man mildt sagt sulten når man ser all den deilige maten. Når Lizz reiser til India for å søke det spirutuelle er ikke filmen like hvass. Dette kapittelet blir alt for langt, kjedelig og uengasjerende. Heldigvis klarer filmen å komme seg opp igjen mot slutten. Når vi har spist i Italia og bedt i India så kan du lett gjette at det er kjærligheten som står for tur når Lizz kommer til en naturskjønne perlen Bali. Regien er ved Ryan Murphy. Dette er en hans andre film i regissørstolen. Han var med å skape med sukess-serien Glee som så dagens lys i 2009. Han debuterte som spillefilmregissør med Running with Scissors i 2006 og følger her greit opp selv om ikke filmen som helhet alltid ikke er like bra som en ønsker så har dette helt klart sine stunder. Selv om filmen følger boken og ikke kan gjøre de helt store krumspringene og må følge handlingen i boken så kunne dette med fordel vært kuttet noe ned. Det hadde nok kledd denne filmen å vært mer intens og med enda større tempo i presentasjonen. Det er bra modig gjort at en mann som Murphy lager en film om en kvinnes følelser og lengsler. Han lykkes og bare delvis på gjøre dette til en underholdende og grei film. Man skulle nok jobbet mer med å skape mer helhet i det hele og få mer valuta for pengene. Julia Roberts lever også en relativt bra rolle som ikke mot alle odds er så klisjépreget som en kanskje skulle tro i en slik film og det man også får inntrykk på coveret. Roberts klarer å tilføre rollen godt liv og hun ler mye her og virker bra tilstede i det hennes rollekarakter opplever her. Men til tross for dette så er det er litt vanskelig å relatere seg til Liz Gilbert hele veien gjennom hennes reiser her og det er litt leit for man mister som sagt henne litt i India. I tillegg til Julia Roberts i hovedrollen treffer man en rekke andre kjente fjes som James Franco (127 timer), Javier Bardem (No Country for Old Men), Tuva Novotny (Jalla! Jalla!) og Viola Davis (Barnepiken). Filmen blir for polert og flat i lengden. Man vet akkurat hva man får når man ser coveret og leser hva dette dreier seg om på baksiden. Filmen blir dog reddet litt av gode skuespillerprestasjoner og til tider et bra lekkert og vellykket fotoarbeid. Filmen er jo også noe som først og fremst henvender seg til kvinner og nesten dem alene. Man skal være en i overkant følsom mann for å virkelig elske denne filmen. Om du liker slike reiseskildringer og liker å se andre forøke å finne ut av hemmeligheten med selve livet så er dette noe du med letthet kan prøve deg på. For min del følte jeg bare at dette var en helt ok film å se og tar ikke fram mer enn en virkelig svak treer når terningen skal kastes. |
|||
