|
Anmeldelse av W.E. - Film (2011)
|
Film: W.E. (2011)
Kategori: Romantikk, Drama
Land: Storbritannia
Regi: Madonna
Spilletid: 119 min
Datoer:
| 2012-03-09 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 2.5 av 6Keyword:
Basert på virkelig historie
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (23 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Madonna forsøker en kunsterisk innfallsvinkel men feiler på gjennomføringen
Publisert: [ 16. Juli 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Det hele begynner i 1998 på Manhatten. Vi får her fortellingen om Wally som lever et dødt ekteskap med sin mann William Windthorp. Hun er besatt av Wallis Simpson. Den skilte amerikanerinnen som trollbandt Englands blivende konge, Edvard, og fikk ham til å avgå fra tronen for kvinnen han elsket. Wallis Simpson ble hertuginne av Windsor og tilbrakte resten av sitt liv som en celebritet i eksil. Wally finner inspirasjon og krefter i Wallis Simpsons overbevisning om at kjærligheten betyr alt, og innleder et forhold med en ny mann... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner med at vi hører en nyhetstemme som annonserer at noen kalte det århundrets kjærlighetshistorie. Det er om kongen som ofret tronen for kvinnen han elsket. Vi følger så innover i en lang fornem gng med rød løper på gulvet mens vi får fortalt at Wallis Simpson verken var vakker, rik eller sofistikert. Men hun utløste en konstitusjonell krise da Englands kone Edward VIII abdiserte for å gifte seg med den skilte amerikanske kvinnen. Paret levde i eksil som hertug og hertuginne av Windsor. Det var en romantisk legende som lever videre. Nå er kameraet kommet langt inn gangen og fortsetter inn en åpen dør til høyre der vi hører at telefonen ringer. En dame sitter alene og spiser middag og svareren kommer på med at en mann sier hei til sin Wally. Han forteller at han stadig er i Washington og rekker ikke hjem denne kvelden. Han sier at han ikke har holdt tale ennå. Han må løpe, men slenger på at han elsker henne. Nyhetsstemmen fortsetter så med å fortelle at Wallis var gift to ganger før hun traff prinsen. Hennes første ekteskap var med marineløytnant Spencer som førte henne til Shanhai eksotiske verden i 1924. Ekteskapet endte i skilsmisse etter tre år. En dame går inn på badet og tar se et bad. Like etter kommer mannen hennes ned og roper på hvor det blir av middagen. Hun sier at hun har ventet i seks timer på ham, men han varer med slå henne ned. Filmen begynner svært rotete med en masse navn og fakta som man ikke klarer helt å legge helt på minnet og som forvirrer mer enn de innleder her. Det er to veldig like damer med begge svart hår og de heter også nesten det samme. Jeg var mildt sagt forvirret da jeg i begynnelsen forsøkte alt jeg kunne å finne ut av hvem som var hvem og hvilken tid man egentlig befant seg i. LItt mer forklaring hadde vært på sin plass. Man er også svært sparsom med hva kameraet forteller i begynnelsen av filmen. Det blir mye utrolig lite engasjerende gliding i ganger og mot damen eman setter fokus på her. Det hele føltes bare så utrolig lite originalt og alt for lite beskrivende og begynnelsen gir deg absolutt ingenting å se. Fortellingen i seg selv er vakker nok den. Det handler jo om kjærlighet i en moderne verden sett gjennom en av tidenes mest omtalte romanser. Akkurat denne vinklingen var sikkert også ganske spennende når man skrev manuset, men filmen blir alt for vinglete og vet ikke helt hvor den skal. Det blir også i overkant komplisert å følge denne handlingen fordi en ikke klarer godt nok å skille alle tidene og disse historiene er jo ikke så like, men det føles for kjipt slik man får det fortalt. Da hjelper det fint lite at man spiller på følelser og refleksjoner rundt kjærligheten hva man vil ofre for den. Det er og litt interesant med den kongelige kjærlighetshistorien som jeg ikke hadde hørt før, og som utdyper bruddstykker av det man fikk i Kongens Tale, men det er alt denne filmen har å by på for min del og en må lide litt for å få med seg hele historien. Den mest profilerte i denne filmen er nok udiskutabelt Madonna som sitter i regissørstolen her og det mestrer hun ikke noe særlig. Dette er hennes andre film siden hun debuterte i 2008 med den middelmådige filmen Filth and Wisdom. Her sikter hun høyere, men bommer også stygt på målet. Det er til tider litt kunstnerisk kameraføring og klipping å spore, men dette er noe som nok vil irritere de fleste mer enn imponere siden det hele er så nitrist fortalt. Denne filmen begynner svært uengasjerende og makter aldri helt å ta tak i deg. Madonna har jo klart å markedsføre filmen med å ha sitt navn på plakaten og hun lurte meg også må jeg innrømme. Riktignok forventet jeg ikke mye av filmen, men man får virkelig ikke det det ser ut om om man blir lovet på plakaten som en typisk og kanskje klisjépreget kjærlighetsfilm. Dette er og blir en kunstnerisk feilgrep som jeg ikke ser for meg at mange vil sette noe særlig pris på. De er ikke nok å bare vise noen bilder klippet fra forskjellige vinkler mens hun sitter og sminker seg med litt pianomusikk til. Madonna lager en dårlig sjangermessig film som man ikke vet om mann skal le eller gråte når man ser og det er ikke ment på en bra måte. Det er sjelden man ser filmer som gir en et så tvers igjennom uengasjerende visuell historie som det man får her. Filmen er dog lekker til tider å se på, men så får man for mye av det gode med alt for mye overdrivelser som river ned hele inntrykket. Det virker som om Madonna forøker for hardt å imponere med sine kunstneriske betraktninger som blir litt for stiv i lengden og flyter ikke helt så bra om man ønsker. Denne filmen var åpenbart ikke ment for meg, men hvem den egentlig er laget for blir for meg en gåte. Kanskje dette noe Madonna er stolt av, men jeg føler mer skam over at hun forsøker seg på nye arenaer der hun burde skygget banen. Jeg tror nok alle om 50 år kommer til å huske musikeren Madonna, men filmregissøren bør forhåpentligvis være et glemt kapittel. W.E. blir alt for banal og stiv og nesten uutholdelig å se. Det viser som før sagt å være litt kvalitet i dette som gjør at man forsøker å ikke være urettferdig mot filmen selv om en ikke synes noe særlig om dette og aller helst vil gi bunnkarakter. Det er dog ikke noe i veien med selvtilliten til Madonna og hun er modig som forsøker å være leke lit Lynch uten å være i nærheten av den mesteren. Men det er bedre å prøve å sikte høyt enn å safe. Man skal ikke se bort i fra at dette også kan være en film som noen utvalgte vil få mye mer ut av enn det jeg klarte. Til tross for et spennende utgangspunkt med en kjærlighetshistorie sett gjennom en annen så klarer man ikke helt å følge opp og dette blir nesten som en parodi på seg selv å regnes. Denne filmen er ikke det du forventer og jeg ville mye før ha sett en mer klassisk og like banal og trygg sjangerfilm enn denne reint underholdningsmessig. Man får her en drøvtyggende og til tider makkverkaktige film som dog er pakket okei inn reint teknisk. |
|||
