|
Anmeldelse av Toya - Film (1956)
|
Film: Toya (1956)
Kategori: Familie
Land: Norge
Regi: Eric Heed
Spilletid: 71 min
Datoer:
| 1956-12-29 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4 av 6 |
||
|
Serie: Toya | Toya (1956) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (4 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Populær norsk barnefilm fra 1950-tallet
Publisert: [ 18. Juli 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Toya kommer fra et fremmed land. Hennes far var bonde i et land som var blitt undertrykket av en fremmed makt. Han var kommet på kant med de som styrte landet. Til slutt ble hele familien nødt til å rømme. De dro av sted fra alt de eide og alt de var glad i. Det var smått med mat og de hadde sultet i flere dager. Det er bare Toya som såvidt kommer seg helskinnet over grensen. Hun klarer med hjelp omsider å komme seg til Norge. Der blir hun plassert i trygge omgivelser hos sin fosterfamilie i Stavanger. En dag oppdager fostermoren at det er forsvunnet et stort beløp fra husholdningspengene. Toya blir beskyldt for å ha stjålet pengene, og hun klarer ikke å bevise at hun er uskyldig. Hun ser ingen annen utvei enn å rømme fra situasjonen for å forsøke å løse den på egen hånd... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen starter med at vi får se en hest og med en vogn som kommer kjørende på en grusvei. Vi ser jenten Toya og faren sin som sitter foran i vognen. Vi ser hvordan hele familien rømmer fra sitt moderland. De må kjempe seg fram og kan ikke bruke de vanlige veiene for mye. De tar seg over en elv med hesten. De setter igjen vognen og spenner fra hesten når de kommer fram til grensen. De kryper seg i skjul og hele natten ventet de på sjansen til å ta seg over grensen. Til slutt kom tegnet om at alt var klart. Faren vekker de andre som ligger i skjul og så skynder de seg over grensen. De løp for livet og friheten. Men de utløser en landmine og det gjør at de blir helt satt ut av spill. En mann i nærheten styrter til for å hjelpe dem, men det er bare Toya som har overlevd. Hun blir brakt med sykebil til nærmeste sykehus. De kommer så til Norge der vi ser hvordan Toya og de andre barna i blir tatt i mot på et flyktningmottak med norske sykepleiere og leger. Der lærer de gradvis norsk og blir tatt hånd om av de beste hender. De blir lært opp for å kunne takle den trygge hverdagen i Norge. Når Toya er klar blir hun sendt med toget til Norge. Toya bygger på NRK-radioens barnetimebok. Den er blitt til av unge lyttere som selv var med på prosessen å skrive boken. Toya er en snill og takknemlig jente. Vi får se hvordan Toya blir tatt i mot av landet vårt. Dette fortoner seg som den rene idyllen for Toya. Det er interessant å se hvordan Norge velvillig tok imot nye flyktninger til landet på 1950-tallet. Man ser for seg at det langt i fra kan ha vært lett for Toya når hun har vært igjennom så mye. Selv om hun har det trygt i Norge kan det ikke være så enkelt for henne å skulle tilpasse seg et helt nytt liv uten sine foreldre. Her ser man Toyas triste ansikt og det gjør at man blir litt rørt og virkelig får medfølelse med denne jenten som har mistet alt som hun hadde kjært i livet. Hun finner seg likevel fort til rette og får eg venner og blir nesten som de andre barna. Før 1950 var det bare laget en barnefilm i Norge utover femtitallet ble det laget en del filmer for barn og dette var en av de barnefilmene som fikk mest oppmerksomhet i det tiåret. Filmen begynner nesten som en opplysningsfilm, men den delen er bare det som setter igang selve historien. Det er en grei historie vi blir tatt med på her som engasjerer greit. Jeg tror nok familiene liker dette mye bedre enn det filmen oppleves som i dag. Det blir også litt spenning her etter hvert når Toya på nytt må rømme fra den nye familien sin fordi hun blir tatt for å være tyv uten å være det. Det er ikke lett å være barn og man opplever ting som mye større når man er liten enn stor. Dette er en vakker historie om håp, tro og vennskap. Det mest spennende for barn i dag med denne filmen er å se hvordan det var å være barn på nittenfemtitallet i Norge. Foreldrene har jo endret seg litt og det hele var litt mer stivt og kjønsrollemønsteret var også svært ulikt slik vi har det i dag. Regien er ved Eric Heed som her gjør sin debutfilm. Han klarer å fortelle dette på en passe grei måte. Det er med enkle midler man har laget denne filmen og man merker at den ikke er så påkostet om en rekke andre filmer fra samme periode. Den er heller ikke så kunstnerisk laget og man merker at man har valgt gjøre dette enkelt for at barna skal skjønne det som skjer her. Det var nok ikke helt enkelt å skulle ta fatt på det å lage en film for de yngste kinogjengerne da man ikke hadde kultur for slikt i lille Norge. Man har dog kunnet benytte mange trygge triumfkort som en bok som er skrevet av og for unge. Musikken er også tilpasset barna. Musikken ble skrevet av Maj Sønstevold, herunder den triste jødisk-inspirerte tittelmelodien, samt den gledesfylte Eventyrvisa som vi i ettertid har sunget til den store gullmedalje på barneskolen i musikktimene da jeg var barn. Man merker at det nok må ha vært litt sparsomt med lydutstyr når man spilte inn dette. Lyden er litt dårlig også på den versjonen jeg så, men man får med seg okei det som skjer, men det vil nok være litt småplagsomt om man ser dette med et godt lydanlegg der all sprakingen kommer så nøye fram. Dette er en ganske severdig film som sjarmerer deg bra. Aleidis Skard er ganske passende i hovedrollen og gjør en fin entre for å være uerfarent barn. Skuespillet ellers er ikke blant det beste og man merker at her har man overspilt en del for å få fram sine poenger. Men dette er et greit skue og klarer seg fint. Jeg vil presisere at jeg ruller en forsiktig firer for en film som er bra familievennlig og som man lærer noe om fortiden av. Dette skal også ha litt cred for at det banet vei for hvordan barnefilm for alvor kunne fortone seg. Slutten er også bra spennende og det hjelper på, men dagens beste barnefilmer overgår dette lett i intensitet, men denne tar mye igjen på sjarme og en engasjerende historie. Og ta det med ro, for alt går selvsagt bra til slutt. |
|||
