Vi møter en rekke godt voksne menn som blir innkalt til tre ukers repetisjonsøvelse på Haglemoen. Det blir liv når den livsglade selgeren Goggen Rask, bilreparatøren Bottolph Johansen som går under navnet Drømmeren, og skipsrederen Rieber-Larsen jr møtes for dyst på Haglemoen. Major Kampstrup er mannen som skal forsøke å holde denne skøyerartige gjengen i ørene. Alle som en prøver å slippe unna, men når forsvarets sterke hånd har stemplet et ilbrev så holder de tak i de stakkars karene med jernhånd for å kunne forberede dem på å forsvare landet til en mulig invasjon. Det blir noen muntre uker med denne gjengen...

Filmen begynner med en tegnefilmsekvens der man presenterer alle rollene og de som lager filmen. Dette er en sekvens som kan minne litt om den man får i 'Pink Panter'-filmene, bare at alt er mye enklere gjort. Selve filmen begynner nede på havnen der noen store skip ligger til havn. En mann kommer marsjerende mot oss akkompagnert med militær trommemusikk. Han ankommer så en stor bygning der han kommer brasende inn på et til skipsreder Rieber-Larsen jr. Mannen forteller skipsrederen at han har fått innkallelse til repetisjonsøvelse, og lurer på om han Rieber-Larsen kunne hjelpe ham. Rieber-Larsen synes at alle burde gjøre sin plikt og mener at han ikke kan gjøre noe med det. Like etter åpner han posten og der ligger et brev om at også han skal innkalles til repetisjonsøvelse på Haglemoen. Han river arket i biter og ringer til byråsjefen i forsvarsdepartementet.

Det er viktig å forsvare landet vårt. Men etter andre verdenskrig har vi ikke trengt forsvaret i eget land, bare for å hjelpe andre. Men det er ikke alle som liker militærenhet når man blir tvunget til å delta. Hvem har vel ikke hatt lyst til å skippe vernetjeneste? I dag blir knapt ungdommen innkalt til militærtjeneste lenger. Her får vi se at det var helt andre tider før i tiden da man kunne bli kalt inn til repetisjonsøvelse titt og ofte. Det kommer også en rekke stikk til militære som her ikke bruker kompetansen til folk slik at mureren blir kokk, bilreparatøren blir hornblåser og kokken blir bilreparatør.

Det er ingen skikkelig historie i filmen og det hele føles bare som en serie mer eller mindre morsomme revysketsjer. Man kan med andre minner dette mer om en slags militærversjon av Norske byggeklosser, bortsett fra at det her er ørlite mer rød tråd og rekkefølge på sketsjene. Det hele er litt gammeldags typisk norsk humor til tider. Om man ikke får scenen morsomt nok, så nynner bare rollefiguren litt. Denne filmen er litt 'over the top' til tider med replikker som: ‘Dette var fra da jeg vant andre verdenskrig’. Man spøker også med lyder i filmen slik at selv en oppjekking av en bil hørtes morsomt ut. Det er heller ikke fritt for litt rask film innimellom også. Og så får vi se at en liten gutt jobber som bilmekaniker når reparatør Bottolph er på øvelse. Det er litt småmoro når våre venner er mest opptatt av damene enn å høre offiserer snakke.

Det er mange kjente fjes her. I hovedrollene finner vi Rolf Just Nilsen, Arve Opsahl og Odd Borg. I tillegg medvirker både Per Asplin og Sverre Holm, Carsten Byhring. De er alle mann med på å krydre denne filmen slik at den fremstår som ekstra gøy. Og med en regissør ved navn Knut Andersen som gjør sin debutfilm, er det ikke mye man klager på når det gjelder å lage folkelig tullefilm. Det er stor sjarme i når Just Nilsen og Opsahl fremfører sine humorpoenger med glimt i øyet. Filmen er også laget i farger. Du kjenner også themesangen (‘Stakars store sterke karer’) til filmen som nok alle har hørt en gang. Operasjon Løvsprett er den nest mest sette filmen på norsk kino noensinne. Bare Flåklypa Grand Prix er mer sett på kino.

For å oppsummere så er dette en film som i sin tid var den store norske folkekomedien. Det er litt småmoro her til tider og noe er også greit sjarmfylt fremført. Men jeg kan styre min begeistring og har sett bedre norske komedier. Ved siden av skuespillerne som gjør en grei innsats er det ikke så mye å rope hurra for her. Manuset er litt småmorsomt til tider, men jeg ble veldig skuffet over denne filmen som har blitt sett av godt over en og en halv million på norske kinoer. Dette er en svært lettbeint komedie som er laget som underholdning for begge kjønn med drepende harselas omkring den maskuline mannen. Men til tross for at noen av spøkene sitter, så føles denne filmen skyter med ganske tomme skyts og alt preges litt av en som sagt litt manglende sammenhengende historie. Karakterene burde også vært mer gjennomarbeidet annet enn at de skal fungere i flere forskjellige uavhengige scener. Dette føltes med andre ord som om det ikke er en skikkelig film og bare er tull og tøys satt etterhverandre. Men filmen er greit severdig og underholder noe i all sin enkelhet.