|
Anmeldelse av The Bodyguard - Film (1992)
|
Film: The Bodyguard (1992)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Action, Thriller, Drama
Land: USA
Regi: Mick Jackson
Spilletid: 120 min
Datoer:
| 1993-01-28 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.6 av 6Keyword:
Jentefilm
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (14 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
En sikker vinner hos et kjærlighetssøkende kvinnehjerte
Publisert: [ 20. Juli 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Rachel Marron er superstjerne i musikkbransjen og er også med i filmer. Hun er på toppen av sin karriere og har mange fans som er vil etter henne. Men da en gal mann ønsker å drepe henne blir folk rundt henne svært urolig. De forsøker å få tak i den beste livvakten i bransjen og der er det Frank Farmer som gjelder. Farmer er profesjonell og alltid på vakt etter det minste mistenkelige ting og er en kløpper på å finne ut at noe er galt før det skjer. Men Rachel er ikke så lett å jobbe sammen med for Frank. Hun vil gjerne ha all kontrollen selv og vil ikke at den nye sikkerhetsrisikoen skal gå ut over hennes liv på noe vis. Begge vil gjerne ha kommandoen, begge vil være best på det de gjør. Snart står Oscar for døren og der er hun nominert og den store kandidaten til å vinne for beste skuespiller og sanger og der skal hun delta uansett. Frank og Rachel blir gradvis mer og mer kjent. Det blir ikke enklere da de faktisk innser at de begynner å få følelser for hverandre... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner med at vi ser en mann som skyter flere skudd. Han er livvakt for en eldre herremann og gir signaler om at mannen skal holde seg nede på bakken til situasjonen er avklart. Livvakten sikter rett fram med sin pistol og holder fortet med full konsentrasjon. Like etter kommer det en person bak ham ved trappene og han sikter på ham og sier at han ikke skal røre seg. Når kameraet zoomer ut så ser vi at livvakten har skutt en mann med pistol i hånden med de skuddene man hørte i begynnelsen. Den eldre mannen som livvakten Frank passer på lager seg en drink hjemme hos seg selv. Han spør Frank om han noen ganger skjelver på hendene. Frank svarer at det gjør han innimellom og at det er bare adrenalinet som gjør det. Han spør så Frank hvordan han viste at et attentat var på gang. Frank forteller at han så gjerningsmannen vaske bilen og det er ikke vanlig å vaske biler i parkeringsetasjene. Den eldre mannen vil gjerne beholde Frank, men Frank avslår og sier at han ikke passer inn i faste stillinger da han føler at hans føtter sovner. Frank drar så hjem alene og lager seg noe enkel middag. Vi følger så med sangstjernen Rachel Marron som har en opptreden og en bombe går av. Etter dette blir Frank kontaktet og han avslår tilbudet på 2000 dollar i uken for å beskytte Rachel fordi hun er en kjendis. Han sier at han ikke gjør kjendiser og selv ikke for 2500 dollar slår han til. Det er mange som er interessert, men de har hørt at Frank er den beste og vil helst ha ham. Rachel er en liten ung dame med en åtte år gammel sønn. Hun skal ha bønnfalt sin assistent om å hyre Frank. Frank kan ikke love noe men han skal se gjennom situasjonen og om alt ser bra ut så tar han jobben for ikke mindre enn 3000 dollar i uken. Assistenten til Rachel mener at Frank bør være veldig god for så mye betaling. Frank tar fram kasteknivene sine og kaster en i buskene og en som nesten treffer assistenten før han hamrer tre stykker i blinken på rad fra ganske langt hold. I denne filmen treffer vi den staute skuespilleren og kvinnebedåreren Kevin Costner som var en av de heiteste navnene i Hollywood på 1990-tallet. Etter hans innsats i ‘Danser med ulver’ et par år før Bodyguard var han et navn på alles lepper. Her gjør han en god rolle og man liker hans profesjonelle framtoning, selv om ikke rollen som livvakten her byr på de eller største problemene for en skuespiller av hans kaliber. Han blir og passer perfekt i rollen som livvakten Frank Farmer. Som hans motspiller i den andre hovedrollen her finner vi sangstjernen Whitney Houston som var meget stor på begynnelsen av 1990-tallet hun også. Her gjør hun faktisk sin debutfilm. Det er greit at hun er litt typecastet til filmen, men hun er faktisk ikke så ille som det man skulle tro av noen som bare ble kastet inn i en storfilm av dette kaliberet sånn helt uten videre. Det var nok en gambling og heldigvis slo filmen bra an, selv om det ikke har resultert i noen videre karriere for Houston i filmbransjen i ettertid. Men det er imidlertid ingen hemmelighet at hun er en formidabel musikkartist og denne filmen hjalp nok bra på som en enorm reklamekampanje for henne som artist. Vi får jo også høre en del av hennes sanger i filmen. Filmen er akkurat det man ser for seg at den skal være på forhånd og det hele er jo superkommersielt med to store superstjerner som faller for hverandre i denne filmen. Jeg kan avsløre med en gang at jentene nok vil elske denne filmen. Den er laget på et en trygg måte for å safe en suksess. Man har sett dette tusen ganger fra før av, men filmen er bra underholdende til tross for dette. Om en er litt var for klisjeer så er dette noe en lett kan skippe. Dette er mest laget for jentene som digger sjangeren og eventuelt den mannlige kjæresten. Det er noe action til gutta her og det blir også en del spenning mot slutten av filmen, selv om dette mest svinger seg i dramasjangeren og med kraftig innslag av romantikk selvfølgelig. Denne sidehistorien om den gale fansen som ønsker sangstjernen Rachel død gjør at det bringer grei spenning inn i filmen. For å oppsummere så får man den ultimate kjærlighetshistorien her, med livvakten som faller for sin klient og er villig til å gå i døden for henne for å beskytte henne. Og med tittellåten ‘I’ll always love you’ så topper dette jo seg og fortoner seg som en perfekt drømmefilm for fansen. For min del som den mannlige representanten av seerskaren så må jeg si at denne filmen er noe jeg ikke kan misslike. Costner gjør denne filmen verdt å se for min del og jeg har alltid hatt sansen for ham, selv om han ikke gjør sin beste roller i denne filmen. Når denne filmen bare får en treer på terningen, så er det ikke fordi den er noe dårlig og treeren er for å presisere sterk, men mer fordi dette ikke er så utfordrende å se og ikke heller gir deg noe utenom det vanlige annet enn en klassisk kjærlighetshistorie med en litt spennende slutt. Man vet hele veien hva som skjer rundt neste sving, men til tross for dette fungerer dette greit og man sitter hele veien og bare venter på slutten som det bygges opp mot her hele veien. For noen kan det bli litt lenge å vente hele to timer på at filmen skal bli ferdig, men da er det nok ikke deg denne filmen er ment for heller. |
|||
