|
Anmeldelse av Nikita - Film (1990)
|
Film: Nikita (1990)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Thriller
Land: Frankrike, Italia
Regi: Luc Besson
Spilletid: 115 min
Mediarating:
 4.3 av 6 |
||
|
Serie: Nikita | Nikita (1997) | Nikita (1990) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (16 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Spesiell, frisk, fransk action fra Besson
Publisert: [ 20. Juli 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Tenåringen Nikita og en gjeng bøller gjør innbrudd i en butikk. Politiet blir tilkalt med våpen og dreper to av karene som er med på brekket da de ikke vil overgi seg frivillig. Nikita gjemmer seg i et skap og overrasker politiet da de stormer butikken etter at de tror de har kontroll på situasjonen. Det resulterer i at hun kommer helt ut av det blå for og dreper en politimenn før hun blir lagt i jern. Hun havner i kasjotten og hun er i overkant energisk, vill og galen jente. Hun blir dømt til livstid i fengselet og samarbeider ikke det minste med politiet og lager mye pøbelstreker. en dag lenker de henne og finner fram en sprøyte. Hun tror at nå vil hun får dødsstraff, men våkner opp en stund etterpå. De dikter opp en historie om at hun tar livet sitt i fengselet med en høy dose beroligende midler, så nå er hun på papiret død. Hun får så tilbudet om å dø eller bli en hemmelig agent. Hun velger å bli en agent. Nikita blir trent opp til å bli en nådeløs drapsmaskin. Hun kommer ut får hun et testoppdrag før hun settes helt ut i det fri. Da får hun dekknavnet Josephine og gjør en rekke oppdrag. Hun får seg en kjæreste og da må hun leve et dobbeltliv da ikke kjæresten vet hva hun egentlig driver med... |
|||
|
Anmeldelse: Dette føles som en greit utgangspunkt for en film med Nikita som lever dette dobbeltlivet og ikke kan dele noe av hva hun egentlig driver med sin bedre halvdel. Det er greit å se en jente i denne agentrollen som en bra avveksling. Det er bra dynamikk i historien som fortelles. Nikita er jo en svært rar jente. Hun er så impulsiv og virker litt smårar også. Hovedpersonen Nikita er en det er svært vanskelig å identifisere seg med i begynnelsen av filmen da hun er så lite sympatisk. Vi blir tatt med på en forandringsreise i Nikita og vi får være med på hennes enorme karakterutvikling fra det helt ustyrlige til en overlydig snill farlig jente som dreper uten å blunke. På merkelig vis knyttes man til Nikita mer og mer og man begynner å like henne og engasjerer seg i henne og føler med henne. Regissøren heter Luc Besson og er en slags Frankrikes svar på Steven Spielberg. Han står bak klassikere som ‘Det femte element’ og ‘Leon’. Også her lager han en bra film. Denne filmen er dog noe mer ujevn og spesiell enn de klassikerne. Besson viser at her også at han er en mann å regne med og dette er hans første store actionfilm. Det er mye friskt å skue her som den bra scenografien og stilige kameraeffekter der man eksempelvis følger kulene. Musikken er enkel men virkningsfull. Filmen begynner med at man føler litt avsky og ikke føler noe engasjement til filmen. Filmen kommer seg litt etter hvert. Men Besson får deg til å komme mer og mer inn i filmen etter hvert som man ser. Man kommer også tett inn på hovedkarakteren og føler at man begynner å kjenne henne når hun blomstrer og byr på sine myke sider også. Det er heller ikke så mange karakterer her og de man følger kommer man bra inn på. Anne Parillaud spiller bra og intenst som Nikita. Jean Reno er også med her i en hard rolle. Det er bra med action her og man får den fra første stund. Det blir mye våpen av diverse slag. Man får også en rar form for fransk humor som det ikke er like lett å falle for. Man får også noen gøye slående replikker som eksempelvis når Nikita skyter i stykker en blink med et automatvåpen. Da får hun spørsmålet: ‘Har du skutt får?’, og hun svarer: ‘Aldri på papir’. Filmen er vellaget i de fleste ledd og man føler at dette er en ganske god actiongreie. Det tar som sagt litt tid før man kommer skikkelig inn i filmen og filmen virker litt smårar i begynnelsen. Det er også laget en Hollywood versjon av denne filmen ved navn ‘Point of no return eller Kodenavn: Nina’. Men jeg må si at det er klasseforskjell mellom den franske versjonen som virkelig er flere hall hvassere en det man får når Hollywood forsøker å skape sin versjon. Dette er nok ikke en film for alle, og man må ikke slå av før man er kommet langt inn i filmen. Det tar jo også en del tid før filmen kommer skikkelig i gang. Når først dette kommer i gang så er det noe som jeg tror vil engasjere mange. Det blir også litt tid til kjærlighet her som nok vil trigre noe underholdning for de kvinnelige seerne også og det er nok også kult for dem at det er en tøff kvinne i hovedrollen også. Denne filmen ligger for min del og bølger mellom fire og fem på terningen hele veien. I begynnelsen er den som sagt litt vanskelig å skjønne seg på, men den kommer seg utrolig bra etter hvert. Jeg velger å gi en svak femmer på terningen fordi dette er en bra spesiell film som som føles litt frisk og annerledes. |
|||
