|
Anmeldelse av One Day - Film (2011)
|
Film: One Day (2011)
Kategori: Drama, Romantikk
Land: USA
Regi: Lone Scherfig
Spilletid: 107 min
Mediarating:
 3.8 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (30 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Stilig konsept med en fin historie og naturlig romantikk i luften
Publisert: [ 21. Juli 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Ved en tilfeldighet ender Emma opp til å bli venner med sin medstudent Dexter etter en natt i 1988 da de møttes, og begynner fra den dagen på det som skal bli et livslangt vennskap. Hun er en ambisiøs og prinsippfast jente fra arbeiderklassen som bare vil gjøre verden til et bedre sted. Han er den rike storsjarmøren som tror at man bare kan leke seg til suksess i livet. Gjennom tyve år får vi skildret deres vennskap gjennom en dag i året, nemlig den 15 juli i hvert år som er den samme dagen som de møttes. De går gjennom en rekke sammen som venner og et sted går det opp for dem at det de alltid har lett etter egentlig bare ligger rett foran dem, og svaret på dette finner de i den dagen de møttes i 1988... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen åpner med at vi ser en pen dame som stuper ned i et svømmebasseng. Hun svømmer det hun er god for med lange skyv i klorvannet. Hun sykler så hjem etterpå. Vi ser at det er den femtende juli 2006. Vi beveger oss så tilbake til samme dato på slutten av åttitallet i 1988. Himmelen er blå og det er en tidlig morgen eller sen natt om du vil. Måkene skriker og studentene går rundt med sine eksamenshatter etter endt studium og feirer. En av studentene er den samme damen som man fulgte i 2006 på samme dag. Bare at nå har hun briller og forsøker å få medstudinen Tilly med seg hjem uten at det blir for mye roting med guttene som hun velvillig kysser i tide og utide. Når Tilly kliner gjør det at den andre gutten blir snakkende med vår unge frøken. Han tror ikke at de har møttes før, men hun kan fortelle at det har de. Han kom nemlig invitert til bursdagen hennes og kalte henne Julie og sølte rødvin på henne. Så hilser hun skikkelig på ham med ditt rette navn som er Emma. Det ene føre til det andre og han blir så med henne hjem. Hun kler av seg på badet og han skal akkurat til å gå når hun er ferdig. Hun forteller at hun ikke er så god til dette og han sier at han kan bli likevel. De kan alltids være venner og så får hun på seg en T-skjorte og så legger de seg kjærlig ned og holder rundt hverandre mens de legger seg til å sove. Dette en annerledes angrep på et romantisk drama. Her starter man som venner og det at man bare følger vennene en dag i året er både friskt og litt kunstig på samme tid. Det skaper grei framdrift i vennskapet og man følger dem over lang tid slik at det kan skje mye i livene deres. Det blir selvsagt også tid til romantikk også med god moral om man bør satse på kjærligheten når man kan. Vennskapet mellom Emma og Dexter er bra, men det som er problemet er at begge er egentlig forelsket i den andre uten å klare helt å innrømme det. Disse tidshoppene kan virke litt stivt til tider og sammenhengen er ikke alltid så bra som den kunne ha blitt med et mer tradisjonelt fortellergrep. Det byr også problemer med at de også er sammen andre dager i året og det er mye man egentlig går glipp av og så skal man oppsummere dette gjennom denne ene dagen og flette inn viktige saker for at vi ikke helt skal dette helt av i historien. Regissøren er en dansk kvinne ved navn Lone Scherfig. Hun har laget en rekke andre filmer i samme sjanger som eksempelvis Italiensk for begynnere. Her er fortellergrepet som sagt annerledes og det føles både som befriende og stivt. Man ser for seg at dette kunne blitt bedre gjennomført enn det Scherfig her klarer. Men dette blir ikke dårlig og føles som en passe grei film i sjangeren der man nesten har opplevd alt fra før av. Dette fungerer og har sin egen lille signatur på det hele. Tidshoppingen er bra sømløst gjort med tanke på at man føler at karakterene aldres på en troverdig måte. Det er også litt gøy å oppleve fortiden som jeg vokste opp under med musikk og den typiske stilen. Skuespillet er også meget bra her. Anne Hathaway og Jim Sturgess spiller hverandre gode og er et troverdig og naturlig par foran kameraet. For å oppsummere så føles ikke som man helt har opplevd alt her fra før av. Filmen viser at den har noe for seg og man liker å følge karakterene som virkelig framstår som levende. Skuespillerne gjør sitt for å få dette til å fremstå akkurat så troverdig som en ønsker av en slik film. Dette blir ikke den typiske søte suppen som man pleier å få når Hollywood lager romantikkfilmer. Man får med andre ord en grei realisme i det hele. Det kan jo helt klart opptre det at man ikke tør å si at man er forelsket i den andre og det er nok mange som ikke har funnet sammen fordi de ikke tror at den andre føler helt det samme for en. Mye her gjør at dette blir en film som er vel verdt å se også om man vanligvis ikke elsker sjangeren. Jeg ruller en sterk firer på terningen for denne filmen som viser at den har noe for seg og mange vil nok bli litt glad i denne filmen. |
|||
