|
Anmeldelse av Støv på hjernen - Film (1959)
|
Film: Støv på hjernen (1959)
Aldersgrense: 7 år
Kategori: Komedie
Land: Norge
Regi: Øyvind Vennerød
Spilletid: 94 min
Datoer:
| 1959-08-16 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.9 av 6Keyword:
Bok
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (10 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Norsk folkemoro med 1950-tallets husmødre
Publisert: [ 25. Juli 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Vi skal til Norges første drabantby på Lambertseter. Husmødrene er stort sett veldig effektive og står på for å alltid ha huset helt topp til en hver tid. De har virkelig fått så mye støv på hjernen at de glemmer at de også lever et samliv sammen med sin mann. Det er ikke lett å være hverken husmor eller ektemann når hysteriet står på som verst. Randi mister helt sin mann når hun sliter seg helt ut på husarbeidet at de ikke får hverken tid eller ork til å pleie selve parforholdet. Og når hun så merker at hun begynner å miste sin mann må hun gjøre store grep for å få ham til å like henne igjen. Og det er også andre husmødre som er litt i samme bås... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner med at vi får se drabantbyen med de nye boligblokkene tett i tett. En lastebil kommer kjørende på veien mellom alle blokkene til svært lystig musikk i det fine været. Vi følger en blokk der husmødrene står ute og vasker vinduer og en ung dame sier til Fru Hansen at hun ikke får sine vinduer blanke. Fru Hansen sier at de nye pussemidlene ikke kan konkurrere mot godt gammeldags såpevann. Og en annen ung dame i Fru Svendsen låner bort pusseskinnet sitt til den nødende damen. Husmødrene styrer på med husstellet og har full kontroll på alt som skal gjøres og har også plan for hva som skal gjøres til rette tider slik at alltid alt er i den skjønneste orden. De er også så muntre der de holder på også i sin fellesskap med hverandre og gir hverandre flere oppmuntringer og et hjelpende godt råd når det trengs. De spør seg om hvor det kommer fra alt dette støvet som bare faller og faller så en husmor aldri får fred. Husmødrene er også svært fornøyd med teknologien som har kommet som letter deres arbeid med støvsuger, miksmaster, kjøleskap, strykemaskin og trykk-koker. På radioen kommer det program til husmødre der det spekuleres i om de er effektive nok. Fru Helgesen er ikke som de andre husmødrene og sluntrer mer unna og rister teppene ut på verandaen så smusset havner på de nypussede vinduene til naboene under. Filmen er basert på Eva Ramms suksessroman ‘Med Støv på hjernen’ om kjærlighetsforviklinger i Norges første drabantby, Lambertseter. Her får man lettlurte menn og radikale husmødre. Det har jammen meg forandret seg en god del siden min tid. Kjønsrollemønsteret var jo helt radikalt annerledes enn det er i dagens samfunn der menn må ta mer sin del av husstellet. Men en ting som var sikkert er at selv om mennene får det behagelig så er det kvinnen som bestemmer i huset og har det som sin borg. Her får man på den ene siden datidens husmødres krav til effektivitet og ståpåvilje og på den andre siden skal også samlivet med mannen også fungere sammen som et par. Vi får her se hva som se hva som skjer når Randi nærmest vasker sin mann ut av huset og med raffinerte triks for å få ham kostet inn igjen i husvarmen. Det blir mange artige situasjoner her som da Fru Svendsen går ut i gangen og døren smekker igjen med smekklåsen på. Dette ville sikkert ikke vært så farlig om hun ikke hadde selveste steiken i ovnen og det setter himmel og jord i bevegelse hos husmødrene som til og med foreslår å ringe brannvesenet for å få tak i stige slik at hun kan klatre inn verandavinduet. Det gjelder å redde søndagsmiddagen for en hver pris og husmødrene trenger hjelp av et mannebein, men vaktmesteren er på tur og da må en nervøs ung mann tre til. Dette er en skikkelig folkekomedie og man får mange fornøyelige situasjoner. Her forsøker en å ta femtitallsekteskapet på kornet. Man får også innblandet en del farseelementer og litt slappstick-humor. Det blir en god del typer man blir kjent med her som alle er veldig karikert og tydelig skuespill. Man bommer ikke på hva man som skal være morsomt her når det gjelder skuespill for det lyser lang vei. Og man finner jo også en god del fornøyelige norske skuespillere her i rollene som Inger Marie Andersen (Vi gifter oss), Odd Borg (Stompa forelsker seg og Bedre enn sitt rykte), Turid Balke (Ugler i mosen og Brødrene Dal og Spektralsteinene), Unni Bernhoft (Bedre enn sitt rykte og Fjols til fjells), Lalla Carlsen (Millionær for en aften), Wenche Foss, Sverre Holm (Olsenbanden) og mange, mange flere. Øyvind Vennerød laget denne filmen og dette ble en gigantisk suksess og er en av de filmene som er aller mest sett på kino gjennom tidene med sine 1,5 millioner solgte kinobilletter. Man kan skjønne at denne filmen slo bra an og det er en film som både var inn i tiden og fristet med folkelig humor så man kunne le av hverdagen. Det er en bra komisk eldre norsk film, selv om man skulle ønske at ting kanskje hadde vært enda mer snert i selve manuset. Replikkene er ofte greit slående, men ting er best når man tar seg tid til å bygge opp skikkelig situasjonskomikk og ikke bare kommer med banale 'gags' som man ikke ler så mye av lenger. Man merker jo også at denne filmen drar på årene og om man sammenligner med de aller største komediene fra denne tiden så klarer den seg bra. For min del setter jeg nok ‘Fjols til fjells’ litt høyere enn denne filmen. Men de fleste poengene smiler man bare av, men jeg måtte si at jeg fikk meg en god latter når husmoren kom på biblioteket og låner alle bøkene om Abels matematikk for å ha noe å bryne hjernen på. Det er ikke fult så morsomt når man kjører åpenbar rask film for å piffe opp en scooter-tur, men på begynnelsen av 60-tallet var nok dette et smart og svært moro triks. Jeg kan si at jeg også har ledd av litt rask-filmkomikk, men jeg føler den er mye bedre smidd sammen i ‘Gudene må være gale’. Det er bra at filmen tematiserer og skaper grobunn for diskusjon rundt husmødrene og de døende ekteskapene som følge av dette. Nå er ikke jeg noe ekspert på femtitallets husmødre, men jeg øyner at denne filmen har mye sant å komme med. Man har jo lest alle disse husmorreglene og ledd godt av dem, og her antyder man at det virkelig var virkelig slik det foregikk. Og det å få dette presentert som en komedie er jo faktisk ganske gøy. Man ser her at også komedien kan brukes til å få fram gode samfunnspoenger. Filmen er nok best som nostalgi om tapte tider og de som vokste opp på femtitallet vil nok elske denne filmen og det som foregår her. |
|||
