| Logo
Anmeldelse av Hans Nielsen Hauge - Film (1961)
Film: Hans Nielsen Hauge (1961)
Aldersgrense: 7 år
Kategori: Drama
Land: Norge
Regi: Kåre Bergstrøm
Spilletid: 94 min
Datoer:
| 1961-10-04 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 3.8 av 6
Keyword: Kirke

Serie: Hans Nielsen Hauge
| Hans Nielsen Hauge - Mannen som endret Norge (2025) | Hans Nielsen Hauge (1961)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (6 kritikker)



Anmeldelsen:

Interessant om helten som la seg ut med kirkens sterke menn for sin overbevisning

Publisert: [ 26. Juli 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Vi befinner oss på begynnelsen av attenhundretallet. Det blir sendt ut arrestordre på Hans Nielsen Hauge. Like etter blir han brakt til Christiania i jern der han blir satt i fengsel til saken hans kommer opp i retten. Han får skriveforbud i fengselet, men blir aller nådigst tilbudt en bibel så har han har noe trøste seg med. Mens saken hans går for retten blir vi gjennom tilbakeblikk kjent med Hans Nielsen Hauge og hans virke som både kjøpmann og vekkelsespredikant. Vi får se hvordan det hele gikk for seg i livet til Hauge fra hans barndom til han står for retten...

Anmeldelse:

Filmen åpner med at vi får se et skrivebord med en bok og et blekkhus og flere fjærpenner. Det hele begynte i Danmark i 1804. Vi ser utsiden av en by som ligger og speiler seg i elven som renner forbi. Inne i byen er det et yrende liv. Det er full aktivitet på markedet og hestene finner vi i fleng i gatene. En fornem hestevogn med uniformerte menn kjører forbi markedet og inn på slottet. Inne på slottet sitter den regjerende Kronprins Fredrik og holder møte med sine betrodde menn. Han sier at kongen er svært bekymret over de siste rapportene fra Norge. Kansellipresident Kaas blir bedt om å informere om saken til Hans Nielsen Hauge. Han forteller at den beryktede religiøse fanatikeren og svermeren Hans Nielsen Hauge har stiftet en opprørsk tilbøyelighet blant allmuen i Norge. Sikkerheten i landet er derfor truet. Det er kommet en rekke alvorlige anklager mot Hans Nielsen Hauge. Hauge har fått klager fra høyere personer og autoriteter i Norge. For det andre plager Hauges egne skrifter de prestene. Han sier blant annet at for mindre penger enn Judas forråder presten den uskyldige Jesus. For det tredje har Hans Nielsen Hauges sekt vunnet fotfeste i stor skala i Norge og er blitt en opposisjon til kirken. Han skal angivelig ha planer som ligner den som den franske revolusjonen hadde da kongen ble myrdet.

Dette er en spillefilm om Hans Nielsen Hauges liv og virke. Hans Nielsen Hauge framstår som en tvers igjennom god mann og kommer svært godt fra det i filmen. Det er en spennende og dypt engasjerende historie om en mann som ofrer alt for å få vekke folk bort fra det han mener er kirkens forføring og prektiggjøring av sin posisjon i samfunnet heller enn å preke og leve etter det reine kristne budskapet. Hauge så det som sin plikt å få folk inn på ‘den smale sti’ igjen og startet en vekkelse for sin overbevisning. Han var en suksessfull forretningsmann som brukte sine midler til det gode for samfunnet. I tillegg til å skape nye forretningskonsepter drar han rundt å preker Guds ord som en misjonær. Kirken ser seg truet av Hauge som på en måte truer og tar over noe av deres virke. Det var til og med ikke lov å holde husandakter for mer enn en håndfull folk og det med påbud om at presten skal være til stede. Systemet er bygget opp slik at kirken skal opphøye seg selv. Om man leser litt i Bibelen så er ikke Guds ord bare laget for de skriftlærde og deres tolkning av skriften. Hauge er en prinsippenes mann som får en rekke sjanser om å gå fri, men tar dem ikke fordi han vil fortsette å gjøre hva han og hans gudskall har overbevist ham om. Han bruker også sine penger på å trykke sine skrifter og gi dem gratis ut til folket.

Det er en interessant fortelling og et lite stykke Norgeshistorie vi her blir vitne til gjennom denne filmen. Jeg synes dette var et fascinerende skue. Det er fortellingen om en helt som piner seg selv fordi han setter seg opp mot de sterke i samfunnet og hjelper de svake. Hans bevegelse sprer seg med Hauges innsats som ild i tørt gress og dette gjør at det føles som et stort problem for kirken og dens posisjon som føler seg truet og da kirken stod så høyt i samfunnet så har de stor makt.

På regien finner vi ingen ringere enn Kåre Bergstrøm. Det er mannen som gav oss Norges første skrekkfilm i den storartede ‘De dødes tjern’. Han lager nok en god film, men en totalt annerledes film, og ikke helt med samme gjennomslagskraft som ‘De dødes tjern’. Filmen farer svært godt med Hauge og han virker nesten for god til å være sann, men slike folk kan jo finnes der ute, selv om de er svært sjeldne. Hauge framstår nesten som en Jesusskikkelse. Til tross for dette så er filmen bra forførende, også selv om en ikke har en religiøs overbevisning. Det er historien om en mann som blir overkjørt og må uskyldig lide fordi noen høye prester føler at de blir oversett. Dialogen er dog litt stiv og teatralsk. Det hadde gjort seg bedre om filmskaperne hadde fått litt mer dialekt inn i filmen. Det filmatiske er dog bra gjort og det er det som trekker opp. Du får god klipping og et foto som er satt sammen på et passende vis. Filmen er også litt karikert til tider med sine karakterer som blir litt overdrevnent skapt for å skape poenger.

Dette er en svært spesiell rettssak i Norgeshistorien og slik vi får se Hauge som en mann som ikke har gjort noe galt, føles han som en sann helt. Og helteskikkelser liker vi på film. Jeg har sett filmen en gang før og finner den fremdeles bra underholdende. Jeg vet ikke helt hvor mye som faktisk er reine fakta, men jeg antar at dette fungerer som et passe viktig bidrag til å fortelle biografien til Hauge. Han er jo en svært viktig mann og Hauges skjebne kom til å spille en stor rolle når det gjaldt utformingen og oppfølgingen av den norske grunnloven i 1814. Man kunne nok gjort dette bedre og mer naturlig som et drama, fordi det hele blir litt stivt til tider og det ødelegger litt for filmen. Jeg ruller dog en firer på terningen for en film som føles som bra underholdning til tross for litt småkritikk.