|
Anmeldelse av Exit - Film (1970)
|
Film: Exit (1970)
Aldersgrense: 16 år
Kategori: Drama
Land: Norge, Danmark
Regi: Pål Løkkeberg
Spilletid: 97 min
Datoer:
| 1970-04-20 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.6 av 6Keyword:
Vibeke Løkkeberg
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (10 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Leken og impulsiv norsk modernistisk film med en sensuell Løkkeberg
Publisert: [ 3. August 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Maria og Carl lever sammen i et dødt ekteskap. Hun er med barn, men ønsker ikke å beholde det. Han er en suksessfull næringslivsleder og bruker mest tid på jobben og har nesten aldri tid til henne. Hun trenger en å snakke med og det finner hun i rørleggeren og dikteren Lou. Han blir også hennes elsker fordi hun føler at hennes mann ikke strekker til. Mens Carl er bortreist gjør Maria og Lou også innbrudd hos Carls venner. Dette blir starten på en lang rekke innbrudd på den kriminelle løpestien. Etter hvert blir også våpen benyttet og et blir krangling om et økonomiske byttet. Maria skyter så en av dem de får med seg på innbruddene. Det gjør at hun sammen med Lou stikker av fra åstedet og ut på sommerstedet som hun og Carl har sammen. Der får de et lite pusterom til situasjonen igjen innhenter dem... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen starter med at vi får se en dame som ligger i sengen og leser i en Kama Sutra-bok. Han er også med å lese og de prøver ut de forskjellige sex-stillingene. Det blir mye fnising mellom de to. Og snart gir han bare opp. Hun blir stille og tenkende, mens han kler på seg og tar seg noe å drikke. Han spankulerer rundt og ser på de mange maleriene og malersakene som ligger i rommet. Hun tar også på seg og går ut på badet. Så blir det natt. Han er ute og ser på en foss i sitt arbeid. Mens hun drar til svømmehallen og stuper ut i bassenget i sin svarte badedrakt. Hun kråler rundt lenge i bassenget. Neste morgen ringer vekkerklokken og dette paret står opp og gjør seg klar til dagens gjøremål. Begge strekker ut muskulaturen før han går og tar seg en kald dusj mens hun lager frokost. Han barberer seg og tar på seg dress. Hun tar med seg en brett med frokosten inn i sengen der de begge nyter den før de drar avgårde hver til sitt. Dette er en historie om en kvinne som bryter opp fra sin vanlige tilværelse som hun opplever som undertrykkende. Hun liker ikke at det er mannen som styrer alt. Dette driver henne inn på mørke og impulsive handlinger. Ting går ikke helt som hun ser det for seg på forhånd. Det er dog spennende å være på flukt, men langt fra enkelt og ikke like forlokkende som hun trodde på forhånd. Det blir dog en desperat flukt fra det trygge underkuede ekteskapet som hun lever i. Regien er ved Pål Løkkeberg. Dette er hans andre spillefilm og denne gang velger han å gjøre den i farger. Han tar en masse grep her i sitt andre spillefilmforsøk som er svært modernistisk i stilen. Det er litt artig med alle digresjonene som Løkkeberg kommer med innimellom. Det kan bli små klipp som kommer og bryter med den handlingen som egentlig forgår og illustrerer det som snakkes om og lignende. Det er også heftig og spenstig klipping mellom forskjellig handling og bilder som beskriver det karakterene tenker på og gjør. Det blir mye rom til tolkning her og Pål Løkkeberg forsøker å leke med oss hele veien her. Filmen føles frisk og kunstnerisk laget. Dette er langt fra det man vanligvis møter i norsk film. Løkkeberg tørr å ta et skritt bort og eksperimentere med hvordan man legger fram filmen. Det er ikke vanskelig å se at Løkkeberg har hentet inspirasjon fra den franske nybølgen. Skuespillet er også bra. Som Maria finner vi Vibeke Løkkeberg i hennes tredje filmrolle på det store lerretet. Hun spiller en sensuell kvinne som liker å ta regien over sitt eget liv. Det får hun ikke helt til i sitt forhold med Carl der alt dreier seg mest om bare ham og hans karriere. Hennes opprør blir da å stikke avgårde med en elsker når Carl ikke klarer å ha tid til å lytte til henne og hva hun har å komme med. Løkkeberg er flott foran kameraet og gjøre en bra rolle. Filmen føles leken og stemningfull i stilen. Dette føltes som en bra kunstnerisk norsk film som våger å ta litt sjanser. Løkkeberg viser at han har noe som filmskaper å gjøre. Det var synd at han bestemte seg for å ikke lage flere spillefilmer etter dette fordi han bar på et stort talent som regissør. Dette er frigjort og solid presentert. Det er kanskje ikke en film som slår så bredt an, men den har mye ved seg som gjør den spennende for mange å følge også de som ikke liker utpreget kunstnerisk film. Det er jo en bra spennende historie og et interessant impulsivt og overraskende drama. Exit viser seg som en film man nok vil enten like eller misslike alt ettersom hvordan man suger til seg av det som Løkkeberg her forsøker å oppnå. For min del synes jeg nok at filmen kan virke litt seig til tider, men den har helt klart sine klare kvaliteter også. Jeg velger å gi filmen en sterk firer og anbefaler den varmt til folk som liker nybølgefilmer eller vil prøve seg på norsk film som tørr å tenke litt utenfor boksen. |
|||
