|
Anmeldelse av Heroes - Tv-serie (2006)
|
Tv-serie: Heroes (2006)
Kategori: Drama, Fantasi
Land: USA
Regi:
Spilletid: 0 min
Datoer:
| 2011-07-26 | DVD/Blu-Ray | Norge |
Mediarating:
 4.4 av 6Filmkanaler / Streaming:
| NRK1 | TV-Kanal |
| NRK3 | TV-Kanal |
| Canal+ | TV-Kanal |
|
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (19 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Heroes - Sesong 1 - Fascinerende, spennende og svært underholdende
Publisert: [ 8. August 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Man finner ut at en rekke mennesker har fått utlevert spesielle evner som gjør dem kapabel til å gjøre ting andre folk bare kunne drømme om. Vi følger først her en rekke fremmede som begynner å oppdage at de har slike uvanlige evner. De finner ut at de er ment til noe mer enn bare et vanlig liv. Isaac Mendez maler bilder om det som skjer i fremtiden og nå har han malt et bilde av undergangen av en by med en gigantisk atombombe. Hiro Nakamura som kan stoppe tiden og teleportere seg steder og når han teleporterer seg til New York begynner et nytt eventyr for ham med hans nye evner. Chairleder Claire Bennet kan regenerere skader i kroppen sin på sekunder. Hennes far er også involvert i ting som skjer mer enn noen kunne ane. Vi følger også Peter Petrelli er en omsorgsfull gutt som jobber som sykepleier. Mohinder Suresh og er tidligere en genprofessor som kjører taxi og holder oversikt over hvor alle med spesielle evner oppholder, seg som var en del av hans fars arbeid. Niki Sanders er en alenemor som driver med internettstripping for å tjene penger til å betale regninger. Hun skylder 50 000 til en viss Mr. Linderman. Hun oppdager at hun har en splittet personlighet som er rett og slett dødsfarlig. Litt etter litt oppdager de gode heltene hverandre og slår sine goder sammen for å redde mennesker fra den store atombomben som vil komme om ikke de stopper den. Men det er også andre folk med evner som ikke spiller på samme lag og de utgjør en stor trussel får våre helter, der en hvis Sylar er noe de kanskje frykter mest... |
||||
|
Anmeldelse: Serien åpner med teksten: ‘Flere tilsynelatende tilfeldige personer har fått ‘spesielle’ evner. De vet det ikke ennå, men de skal redde verden og forandre den. Forvandlingen fra vanlig til uvanlig skjer ikke over natten. Alle fortellinger har en begynnelse og første del begynner her.’ Deretter får vi se jordkloden som snurrer rundt. En mannestemme hørtes og den lurer på den kommer fra, denne søkingen, trangen til å løse livets mysterier når enkle spørsmål ikke kan besvares. Han lurer videre på hvorfor han er her, hva sjelen er og hvorfor han drømmer. Kanskje ville det vært best å ikke lete. Ikke utforske eller lengte. Vi får se denne unge mannen som står på kanten av en høy bygning mens vinden leker med den sorte emofrisyren hans. Han strekker ut armene og tar steget utenfor kanten slik at han faller mot bakken. I neste øyeblikk våkner mannen opp av drømmen, da en dame inn i rommet han sitter i. Han passer på en farget syk mann som ligger i sengen med surstoff og medisinske apparater tilkoblet seg. Damen mener at den unge emoen er som en sønn for mannen i sengen. Deretter hopper vi videre til en forelesning der en mann med indisk utseende står og underviser foran et kart. Han forteller at mennesket er narsissistisk av natur. Hele planeten er kolonisert av mennesker selv om vi ikke er evolusjonens høydepunkt. Han mener at den æren tilfaller kakerlakken, som kan leve i måneder uten mat og uten hode i flere uker. Den motstår stråling. Han mener at om Gud skapte seg i sitt eget bilde vil han hevde at Gud er en kakerlakk. Han fortsetter med å si at det sies at mennesket bra bruker en tidel av hjernekapasiteten. En prosent til, så kanskje vi faktisk fortjener Guds avbilde. Om ikke den dagen alt har kommet. Human Genome Prosjekt har nemlig sett at avvik i den genetiske koden oppstår i stadig raskere tempo. Han spør om teleportering, sveving, regenerering av vev kan være mulig. Eller har evolusjonen gått en ny vei? Har mennesket endelig nådd sitt fulle potensial? Etter forelesningen får foreleseren høre at hans far er død. Konseptet er utrolig kult her. I lange tider har vi mennesker drømt om å klare umenneskelige ting. Vi digger superhelter og det var nok ikke tilfeldig at X-Men som dette ligner mest på gjorde det så bra på kino når de filmene raste verden. Jeg digget X-Men og dette er også svært underholdende å følge dette også. Det er kult å se at TV-serier også kan velge å satse på å skape litt nye kule konsepter som folket vil ha. Dette er et slikt konsept. Jeg liker også veldig godt hvordan historien fortelles her. Serien begynner på svær kult vis med at man får presentert litt og litt mer av alle disse karakterene som er med på å virkelig krydre og drive historien som fortelles her framover. Hver o en av folka med evner er en viktig brikke i dette puslespillet. Det hele er lagt opp som et slags mysterium som vi skal finne ut av etter hvert som vi ser. Alle evnene må spille sin rolle her for godt eller ondt. Man får den kule tingen her som man også får i X-Men at man må samarbeide, selv om mange har større evner enn det andre har er hvert individ viktig i spillet om å kontrollere verden og redde menneskeheten fra de onde som bare meler sin egen kake. Som sagt er episodene bra delt opp. Man får mer og mer av hvordan ting henger sammen underveis her. Mange vi følger finner også ut at de spiller en viktig rolle senere i eventyret her. Det er jo noen evner som er mer avanserte og vanskeligere å oppdage enn andre. Det er spennende å se helt hvordan alt henger sammen. Også er det kult å se hvordan stadig nye folk opplever nye evner som er mye av det kule her. Det er både gøy å oppleve nye ting for så å leke med tankene om hvordan de kommer til å bli brukt her for å forsøke å hjelpe den ene eller den andre siden. Det blir skikkelig 'nasty' her etter hvert når den ultimate psykopaten Sylar driver dreper den ene etter den andre av heltene og disse drapene gjør ham bare sterkere og sterkere. Alt er veldig bra lagt opp og man klarer å holde på spenningen hele veien gjennom første sesong av denne helteserien. Hver episode har en heftig cliffhanger-slutt som virkelig inviterer til å skulle se videre og videre. Dette er faktisk andre gang jeg ser denne første sesongen av Heroes. Jeg så den da den kom tilbake i 2007, men så aldri videre etter første sesong. Men nå har jeg altså skaffet meg alle sesongene og da må jeg jo friske opp litt. Jeg kan si at jeg synes denne sesongen også tåler bra et gjensyn da det hele er veldig stilig og fiffig lagt opp. En del av effektene er jo svært stilige her. Illusjonen om superhelter er virkelig bra utført. Blant annet er effekten der man stopper bildet og vår helt Hiro Nakamura går rundt i et sett der tiden står stille som man første gang så i Matrix eller Dark City. Det er tøft at seriene forsøker seg på det samme som filmene har hatt monopol på i lengre tid. Serier er jo ofte supert til å følge karakterer over tid på en helt annen måte at man kan gjøre med en enkel film og det kommer virkelig til sin rett her. Det blir en del spørsmål som surrer i hodet ditt som: Hvordan skjer dette? Hvordan er de? Hvorfor dem og ikke andre? Hvorfor akkurat nå og hva betyr alt dette? Om du ikke har sett Heroes er første sesong virkelig verdt minst et gjennomsyn. Dette er ikke så dypt akkurat selv om man forsøker seg på litt tidshopp og filosofiske tanker. Men denne delen tar aldri overtak og man føler at det hele er en ganske bra popconserie. Det er også en del ganske vemmelige scener her som får man til å se litt bort. Denne serien har mye av det man ser etter i god enkel underholdning. Men i tillegg til å være almen severdig så har denne første også kvaliteter i at det hele virker bra gjennomtenkt og det er en god helhet over det hele som gjør at dette er virkelig gøy å se. Noen ganger kan man kanskje tenke at det kan bli litt konstruert og at man begynner å spekulere i å bruke evner bare for å oppnå flere krumspring i serien og få dette inn på det sporet man vil, men i det store og det hele er dette svært underholdende over hele linjen. Serien kan virke noe lang og er aller best i begynnelsen og mot slutten, den famler noe i midten, men klarer å komme opp med god folkelig underholdning som er lett å like. For min del kunne jeg nok ønske at det også serien også hadde vært litt dypere og mer enn bare TV-popcorn-underholdning. |
||||
