|
Anmeldelse av Bobby’s krig [ Bobbys krig ] - Film (1974)
|
Film: Bobbys krig (1974)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Drama
Land: Norge
Regi: Arnljot Berg
Spilletid: 89 min
Datoer:
| 1974-02-22 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.8 av 6 |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (10 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
En annerledes film lagt til Norge under andre verdenskrig
Publisert: [ 21. August 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Året er 1941 og Norge er okkupert av tyskerne. I Oslo betyr det en tilværelse med trange kår og rasjonering på husholdningsvarer. I denne vanskelige tiden skal 12 år gamle Bobby overleve sammen med sin far, Robert Lund. Robert er en avdanket alkoholisert jazzmusiker. Uten jobb og penger må han skaffe det meste av det de trenger på tvilsomme måter. Rundt Bobby spinner faren et nett av fantastiske løgner om sine tidligere heltemodige bedrifter. Bobby lever i en fantasiverden som begynner å revne når virkeligheten blir for hard og faren ikke lenger greier å leve på livsløgnen... |
||||
|
Anmeldelse: Filmen begynner en mørk kveld. Det skytes på gaten og i vinduet sitter en gutt og følger spent med på hva som foregår. Han roper på sin far og forteller at de skyter på gaten. Far står opp fra sengen der han lå og sov for se hva som er på ferde. Rett etter banker det på døren. Far går for å lukke opp. En ung mann står i døråpningen og smetter inn i det døren åpnes. Han sier at de skal ta det med ro og at det ikke er farlig. De følger med mens tyskerne holder på med sitt i gaten.De trekker ned rullegardinen og den besøkende mannen ber dem ta på lyset. Mannen som kom på besøk forteller at han har vært utsatt for et lite uhell. Faren til gutten sier at han ikke kan bli hos dem. Mannen spør om han kan få noe annet å ha på seg istedet for de klærne han bærer. Far sier han ikke tror han har noe som passer. Gutten nevner at far kanskje kan låne ham vindjakken sin. Far går så bort til garderoben og henter den fram. De bytter så jakker og så går mannen og sier takk for hjelpen. Etter mannen er gått snakker far med gutten sin Bobby. Han sier at enkelte er nødt til å gjøre temmelig voldsomme saker i denne tiden. Far lover at han skal fortelle ham alt når freden kommer. Bobby nikker. Så går de og legger seg igjen. Neste morgen er det far so står opp først og setter over kaffen. Bobby våkner også til live i det far har servert frokosten. Under frokosten spør Bobby sin far om kaffen var bedre denne morgenen. Far sier at det knapt kan kalles kaffe det han drikker. Så forteller far drømmende om da han spilte på Christiania forrige år da hadde han fått flott beksvart kaffe. Etter frokosten viser Bobby at han har vasket seg til sin far og så bærer det avgårde til skolen. Dette beskriver en tilstand man ikke vet så mye om. Om det å vokse opp under det okkuperte Norge i krig. Man har jo fått mange historier om de modige motstandsmennene, men helt hvordan det var for folk flest under krigen i Norge har ikke jeg sett eller hørt så mye om fra før jeg så denne filmen. Her får vi se krigen gjennom Bobbys øyne. Han er som gutter flest, men har en far som ikke forteller ting helt så de er og det gjør at Bobby lever i en boble der han tror at alt går bra med ham og med faren. Man ser riktignok at folk reagerer når han snakker om at faren er mye borte frdi han øver til en stor konsert, men siden Bobby bare er barnet så spiller de fleste voksne med på notene og ikke ødelegger Bobbys versjon av verden. Det er lærerikt å se slike skildringer som dette fra en tid man ikke vet så mye om. Ting virker jo bra tidsriktig her med en skole og virkelighet som er fjern fra den vi har i dag. Vi får oppleve en verden med væpnede tyske soldater over alt og ikke noe som minner om det luksuslivet vi lever i dag. Alt var strengt og grått og trist, med alvorstyngede mennesker. Og i sentrum for filmens historie finner vi Bobby og faren hans Robert. Robert blir beskrevet som en katt som alltid klarer seg og kommer ned på beina uansett hvordan det går med ham. Han er litt av en lurendreier som greier å få hjulene til å gå rundt på sitt helt eget vis med litt stjeling og bruker løgner der han kommer til kort. Robert har en livsfilosofi at man skal bruke hele livet sitt på å fuske og man må lære det tidlig og godt slik at det går bra med en. Bobby ser opp til faren sin og tror på alle de historiene som faren forteller for å pynte på sannheten om livet de lever. Guttene på skolen skjønner at han farer med løgn og han er ikke noe særlig populær. Det er Arnljot Berg som har regissert filmen. Han er en prisbelønnet norsk regissør. Hans filmer Lukket avdeling og Døden i gatene ble nominert til Gullbjørnen. Dette er hans siste film i karrieren. Bobbys krig er en intens, men lavmælt film lagt opp som oppveksthistorie henlagt til okkupasjonstiden i Norge. Filmen virker bra troverdig gjort og på en passe overbevisende måte med et stemningsfullt tidsbilde av Oslo fra 1941. Dette er en utradisjonell film om krigens grå hverdag fra en 12 årings friske barneøyne. Her får man skildret et far og sønn-forhold. Det er en historie om folk som gjør så godt de kan, men det er ikke godt nok og de misslykkes. Filmen kan knyttes til den italienske neo-realismen som var en viktig filmhistorisk periode. Det setter også preg på filmen på flere vis. Her er det detaljene hos karakterene som settes i fokus og man fokuserer på den skjulte virkeligheten. Alt er gjort på realistisk vis og viser den usminkede hverdagen i okkupasjonstiden. Siden det ikke er så alt for mye som skjer i filmen skal en være interessert i både tema og tid for å virkelig sette pris på dette. Det gjorde jeg og fant filmen ganske interessant å se. Filmen ligger litt å bølger mellom en treer og firer på terningen hele veien. Jeg velger å gi den en svak firer fordi dette var godt severdig å følge. Vi får her se at hverdagen kan bli al right selv om man ikke strekker helt til, men dette er ikke noe komedie av den grunn. Man skjønner jo litt hvor det bærer hen og at slik oppførsel som faren til Bobby driver med ikke kan gå i lengden uten at det går galt. Her er det heller mer interessert å se hvor galt det går og om man kan snu noe med litt med litt flaks. Bobby og faren den kriminelle faren hans er to karakterer som gjør seg bra på film. Begge to er litt naive om hva framtiden skal bringe. Det er jo lurt å tenke seg at alt går bra til sist slik de fleste mennesker gjør om fremtiden, men noen ganger trenger man litt forandring for å snu en negativ trend. Dette er jo som før sagt en veldig annerledes krigsfilm og helt forskjellig fra hva man hadde trodd på forhånd. Jeg må si at jeg likte denne filmen ganske greit. Man merker at denne filmen begynner å dra på årene og det hele ser veldig 70-talls ut på måten å lage film på, og det er heller ikke så mye tid man bruker på selve krigen. Dette er mer en historie som kunne vært gjort også i en helt annen tid også uten at man hadde merket så mye forskjell, selv om det er noen detaljer som binder filmen mot andre verdenskrig. Om du lurer så er også slutten litt åpen, men alt i alt er dette en bra underholdende norsk film av de som begynner å strekke på årene. |
||||
