|
Anmeldelse av Real Steel - Film (2011)
|
Film: Real Steel (2011)
Kategori: Sci-Fi, Action, Drama
Land: USA
Regi: Shawn Levy
Spilletid: 127 min
Datoer:
| 2011-11-25 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.4 av 6 |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (37 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Helt grei skuring for målgruppen
Publisert: [ 25. August 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Charlie Kenton er en pensjonert bokser som sliter med å få endene til å møtes. Han skylder penger i øst og vest, men til tross for dette så har han en dyr geskjeft der han driver med robotboksing. Det er store penger å gjøre om en gjør det bra, men om en får roboten ødelagt så svir det ganske sårt på pengepungen. Charlie kjøper en robot til 45 000 dollar selv om han egentlig ikke har råd til det. Ting går ikke som planlagt med denne roboten. Han blir etter dette engasjert sammen med sin sønn, Max, som han ikke har tilbrakt tid sammen med før. Sønnen finner en robot på dynga som han fikser opp. Han lærer opp roboten til å bokse på skikkelig vis ved hjelp av faren. Selv om ikke far Charlie har troen på denne enkle roboten så fikser han kamper til sønnens robot. Og når Max begynner å vinne den første kampen sin får han smaken på robotboksing... |
||||
|
Anmeldelse: Filmen begynner svært rolig som om det skulle vært et drama. Musikken er rolig countrymusikk som legger farge på det hele. Men selv om dette er en svært enkel film så forsøker man å bygge opp en skikkelig historie rundt all robotboksingen. Men man lykkes nok ikke så mye som man ønsker. Hugh Jackman gjør en grei rolle som far Charlie, men han klarer nok ikke å redde denne filmen nok av den grunn. Konseptet for filmen har absolutt potensiale, men man klarer ikek utnytte det godt nok. Man kunne nok også sett for seg at denne verdenen føltes litt mer i en fremtid enn det det virker som her. Slik ting fremstår her kunne dette like gjerne hørt til på 80 eller 90-tallet. Det er også veldig høy Howdyfaktor på dette og det føles litt rart å ha en slik komponent i blandingen på en fremtidsfilm. Det er lett å se at man ikke har brukt tid eller penger på å lage en kul verden. Det er bare robotene som vitner om fremtid her. Dette er bygget opp som en barnevennlig film. Dette ble også litt mye unødvendig drama i beste Free Willy-stil bare at her er det en sparringsrobot som skal vise at han duger til mer enn bare det han er laget for. Man får den snusfornuftige ungen Max som styrer mer eller mindre showet. Han virker også mer voksen enn sin mindre gjennomtenkte far. Man får også litt vibber til gutten Anakin Skywalker som også bygde og fikset på roboter. For barn og tidlige tenåringer er dette sikkert veldig grei skuring. Filmen har også god moral og ting er laget uten å støte folk og det er heller ikke noe særlig vold heller, om man ser bort fra den uskyldige robotboksingen. Man får også en typisk underdoghistorie. Og mye ligger til stede her for at de yngre vil kose seg bra, men for de litt eldre så blir dette litt for karikert til tider. Man ler en del av det som skjer her, men det er mest fordi det er tragisk dårlig i måten folk oppfører seg her til tider. Som da våre venner utfordrer den beste bokseroboten til dyst etter bare en kamp i ligaen og det blir altså disse eierne sure for at en unge sier noe slikt til publikum. De burde ledd dem rett opp i trynet fordi det er som de senere sier her en David mot Goliat-kamp. Filmen har en ganske standard oppbygning. Man kan gjette mye av det som kommer til å skje her en stund før det skjer. Dette fungerer som en standard sportsfilm og det trekker mye ned. Det hele begynner litt småkjedelig og noen deler av filmen føles bare som unødvendige transportetapper for å komme seg til en ny robotkamp. Og selvsagt når ting begynner å gå for bra så må man legge inn noe som skal minne om motstand slik at våre venner har litt å kjempe mot. Dette avviker aldri fra det forutsigbare og det gjør at ting ikke blir så engasjerende å se på for den voksne filmgjenger. Filmen blir bare barnslig superlett underholdning. Det er også mye klisjeer her som føles litt kjipe også. En del av øyeblikkene føler man som om man har sett dem tusenvis av ganger fra før av. Eksempelvis ser vi gutten Max stå på kanten av et stup å vitse om hvor langt det er ned og hva som skjer om man faller ned der og i neste sekund så gjør han det og på mirakuløst vis klarer han seg ned skrenten og blir hengende igjen i en robotarm utenfor et nytt stup som virkelig ville endt i døden. Da er det selvsagt far som kommer og henter ham opp igjen og redder dagen. Og det er tallvis med slike scener som bare er versjoner av ting man har sett opp og i mente i andre filmer opp igjennom filmhistorien. Det eneste som skiller seg litt ut her er robotboksingen. Og det er litt kulere å se roboter bokse enn det jeg hadde sett for meg på forhånd. Effektene er veldig gode. Robotene ser virkelig bra ut. Man har virkelig brukt mye ressurser på disse og det betaler en god del tilbake til filmen. Men når dette er det eneste kortet filmen har å by på å føler man at det ikke faller helt i god jord i lengden. Men det er også litt smårare ting med robotene også. Det er rart at roboter kan komme seg etter å ha blitt slått ut virker litt for teit. Maskiner er jo bare en og null og det at de skal kunne hele seg selv med tiden som om de skulle være mennesker. Man får litt wrestling vipper av å se dette. Man streber etter å framstille dette som om det kunne vært en virkelig boksefilm. Men selv om filmen begynner litt svakt fungerer den litt bedre etter hvert. Man føler nesten man kommer inn på roboten Atom og Max. Kampene mot slutten er bra tøffe og engasjerende. Men det at filmen er så tydelig på hva som er hva i filmen trekker mye ned og filmen er nesten som en parodi på seg selv. Det hjelper heller ikke på at musikken også er litt i overkant sentimental. Konklusjonen her er nok at dette sikkert er topp og kult for de litt yngre, men for resten av oss kan dette bli litt for lett å gjennomskue og plukke fra hverandre. Det tekniske er dog bra i filmen og det hjelper noe, men det er dessverre ikke nok til å redde stumpene. Personlig er dette et terningkast to, men jeg ser jo at dette ikke er en film som er bygget for meg så jeg forsøker å være litt småobjektiv og havner på et terningkast tre fordi dette nok er en grei film å se for målgruppen. |
||||
