| Logo
Anmeldelse av Drømmen Om Narnia - Prins Caspian og reisen til det ytterste hav [ Chronicles of Narnia - Prince Caspian and the Voyage of the Dawn Treader ] - Miniserie (1989)
Miniserie: Chronicles of Narnia - Prince Caspian and the Voyage of the Dawn Treader (1989)
Aldersgrense: 7 år
Kategori: Fantasi, Familie
Land: Storbritannia
Regi: Alex Kirby
Spilletid: 168 min
Mediarating: 3.6 av 6
Filmkanaler / Streaming:
| NRK1 | TV-Kanal |
Keyword: Bok, Dyr

Serie: Drømmen om Narnia
| Legenden om Narnia - Reisen til det ytterste hav (2010) | Legenden om Narnia - Prins Caspian (2008) | Legenden om Narnia - Løven, heksa og klesskapet (2005) | Drømmen Om Narnia: Sølvstolen (1990) | Drømmen Om Narnia - Prins Caspian og reisen til det ytterste hav (1989) | Drømmen Om Narnia: Løven, Heksen og Klesskapet (1988)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (4 kritikker)



Anmeldelsen:

Eventyrlig barneproduksjon som leverer helt greit for sin tid

Publisert: [ 1. September 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:
Prins Caspian blir sendt ut på en farefull reise for å redde Narnia og livet sitt. Han er den rettmessige arvingen av tronen og når kongen som hadde planlagt å drepe ham merker at han har rømt sender han hele sin arme etter ham. Caspian finner raskt folk han kan stole på i noen gamle Narniere. Sammen med dem danner han en allianse for å stoppe kongen fra å drpee Caspian. Men etter et slag der de blir sperret inne i en hule må de sende bud på hjelp. Caspian bruker Susans horn og tilkaller hjelp. Det gjør at våre venner Lucy, Peter, Susan og Edmund blir brakt tilbake til Narnia...

Anmeldelse:
Denne andre serien begynner på togstasjonen der vi treffer en gjeng barn. De spurter bort for å få plass på benken på stasjonen. En av de andre barna begynner å fleipe med Lucy og si at hvem skulle tro at hun en gang var en dronning av Narnia. Lucy parerer kjapt med at Susan ikke bør snakke siden hun også var dronning av Narnia selv. Edmund sier at han nesten ikke tenker på de dagene lenger. Lucy synes det er kjipt av Susan skal til amerika. Peter sier at Lucy bare er sjalu fordi hun og Edmud må bli hos tanten med den forferdelige fetteren, Eustace. Like etter troner en velkjent hornmusikk over dem på stasjonen. Lucy sier hun kjenner igjen musikken. Like etter ser vi et stort slott der en gutt skyter på blink. Han treffer bra og hans onkel oppmuntrer ham og forteller prinsen at han lærer bra. Onkelen forteller at Caspian må lære raskt fordi den tid kommer når han er borte og da er det Caspian som skal bli konge over Narnia. Caspian liker ikke helt alt dette med at han skal bli konge og hans tante sier han er utakknemlig. Caspian sier han drømmer om å leve i gode gamle dager når dyrene kunne snakke og det var dverger og fauner. Onkelen mener at han er blitt for gammel for slikt sludder. Han burde tenke på slag og oppdagelser. Caspian forteller historier om gamle Narnia som han har hørt av sin barnepike. Men kongen liker ikke dette ‘sludderet’ som han omtaler det som og sender barnepiken bort fra slottet sitt med det samme. Han får en ny lærer og påpasser i Cornelius. Midt på natten vekker Cornelius Caspian for en leksjon i astronomi. De går da opp i det store tårnet og Cornelius sier at det er på tide Caspian får vite sannheten. Han sier at alt Caspian har fått høre om gamle Narnia er sant. Noen dager senere kommer Cornelius til Caspian igjen og sier han må rømme fra slottet fordi dronningen har fått en sønn og det betyr at Kongen vil drepe Caspian for å få sin egen arving til å sitte på tronen igjen.

Denne miniserien er oppfølgeren til Drømmen Om Narnia: Løven, Heksen og Klesskapet fra 1988. Serien bygger også denne gangen på bøker fra C.S. Lewis. Her er det bøkene ‘Prins Caspian’ og ‘Reisen til det ytterste hav’ som blir ‘seriefisert’. På det første eventyret blir våre Narniavenner Lucy, Peter, Susan og Edmund med for å hjelpe Prins Caspian. Det blir en underholdende affære og rett etter det eventyret er avrundet blir Lucy, Edmund og fetteren Eustace ut på en reise til det ytterste hav der det også skjer en hel del. Det blir med andre ord mye eventyr her også. Man møter en rekke artige og spennende snakkende dyr og skapninger. Blant karakterene vi skal bli kjent med er den fryktløse musen Reepicheep. Barnet Eustace er også en ufordragelig unge som får lrt en lekse når han ufrivillig blir med ut på sjøeventyr. I tillegg finner vi selvsagt løven Aslan, kjemper, hekser, dverger, fauner, sentaurer, sjøuhyrer og masse mer.


Det er solide BBC som lager dette og de har laget mye bra opp igjennom historien. Det er tøft av dem å satse på en eventyrserie som sikter seg inn på barnesegmentet. Det er dog gøy å se for oss som er litt eldre også. Jeg må si at jeg alltid har hatt sansen C.S. Lewis sin verden Narnia. Det er mye rom for at alt kanskje der. Dette er litt i samme gaten som Ringenes Herre, bare tilpasset også de som er litt yngre. Det er jo også barn som har hovedrollen her og det gjør nok at mange yngre lettere kan identifisere seg med disse barneheltene. Det er jo litt tøft at barn kan være så betydningsfulle. Jeg liker også godt moralen og det elementet med at det er kun barn som kan være med inn i eventyrverdenen. Selvsagt følger man kampen mellom det gode og det onde og det er noe som aldri har gått av moten.

For de som likte den første miniserien vil nok finne dette også meget underholdende. Man har forbedret en del fra den første miniserien. Man har heldigvis gått bort fra de horrible tegnede dyrene som virkelig så ut som en vits allerede på slutten av 80-tallet. Her har man brukt effektene litt smartere og med bedre visuell framtoning. Etter hvert blir det mye bluescreen-effekter og flyging på drager og lignende som ser ganske ok ut for sin tid. Historien er jo spennende nok den og det blir også mye eventyr i serien. Kostymene er ganske gode for sin tid, men jeg skal være den første til å kommentere at dyrene ikke alltid faller i god jord selv om man blir vant til dem etter hvert som man ser. Det beste kostymet er Løven Aslan som nok ser ganske bra ut og må ha vært veldig dyrt på lage. Skuespillet er heller ikke topp, men det gjør jobben.

Når man har sett Ringenes Herre-filmene og også fått med seg Game of Thrones så kan jeg si med en gang at dette ikke kan måle seg en smule med det. Til sammenligning så ser dette ut som om det er laget i vedskjulet til bestefar. Men likevel er det kvaliteter med denne miniserien også. Når man kommer inn i serien føler man at man får ganske bra underholdning opp i det hele. Dette har også sin sjarm og er ikke bare nostalgi for dem som likte dette når de var liten. I ettertid har vi jo fått tre filmer som har perfeksjonert serien og gjort det hele bedre med tanke på effekter og slikt, men denne gamle serien skal ha sitt for at den gikk foran og banet vei for at fantasy skulle ut til folket. Eventyr har alltid fascinert oss mennesker og når ikke historiene står i sentrum lenger, så er det TV-seriene og filmene som tar over den biten av det som ligger latent i oss mennesker.

Totalintrykket er at dette er enda bedre enn den første miniserien på det tekniske. En del ting her virker litt forhastet og det kan gå litt raskt i svingene og det at Prins Caspian er over på bare to kjappe episoder kunne vært endret litt og forbedret om man hadde tatt seg bedre tid. Likevel synes jeg dette fortjener en firer på terningen fordi det er gøy å følge selv den dag i dag. Om man kan se gjennom fingrene med at ikke alle effekter er helt topp så er dette et bra eventyr å engasjere seg i. Men selv om dette er bedre laget enn det første eventyret så er det en bedre historie rundt ‘Løven, heksen og klesskapet’. Og historien veier også tungt i fantasy. Dette har mange gøye fantasyelementer selv om ikke alt flyter like godt i helheten og derfor får det en forsiktig rullet firer på terningen. Historien som her fortelles kan virke litt oppstykket og episodifisert for å passe inn i opplegget.