|
Anmeldelse av Fruen fra havet - TV (1979)
|
TV: Fruen fra havet (1979)
Kategori: Drama
Land: Norge, Tyskland, Nederland
Regi: Per Bronken
Spilletid: 121 min
Mediarating:
 3 av 6Filmkanaler / Streaming:
| NRK1 | TV-Kanal |
Keyword:
Bok
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (3 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Okei Ibsenforestilling løsrevet fra scenen
Publisert: [ 2. September 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Hun heter Ellida og blir ofte kalt fruen fra havet. Ellida er datter av en fyrvokter og har vokst opp ute i havgapet. Hun er gift med Doktor Wangel som er lege i en liten by på vestkysten av Norge. Ellida er mye yngre enn sin ektemann. Ellida og Wangel fikk en gutt sammen, som døde som spedbarn. Etter den tid har de ikke hatt noe skikkelig ekteskap eller seksualliv, og doktoren er bekymret for Ellidas mentale helse. Hans døtre, Bolette og Hilde, fra et tidligere ekteskap, bor hos dem i det store huset. De synes ikke noe om Ellida og liker ikke at Doktor Wangel har kommet trekkende inn i huset deres med henne. Wangel har også skrevet til Bolettes tidligere huslærer Arnholm for å få han til å komme på besøk, fordi han tror det kommer til å ha en innvirkning på Ellida. Men denne dagen er en dag for valg for livet... |
|||
|
Anmeldelse: Det hele starter ved at vi får se en kvinne som tar av seg sin kjole og vasser utover tangen og vannet. Hun er naken og legger på svøm. Vi skuer henne oppe i fra skogen der vi ser henne svømme i all sin prakt. For det er en meget vakker kvinne som har lagt ut på svøm. Lenger ute ser vi bølgene bruse og sjøen skumme. Men fruen holder seg mest inne i viken og ikke helt ute på det ville havet. Oppe på land på et bosted. To unge damer løper inn til huset med blomster. De heiser flagget fordi overlærer Arnholm kommer. Han har vært huslærer for dem en gang i tiden. Inn fjorden kommer et stort og flott skip. Den flotte damen i vannet har kommet seg opp og tar på seg kjolen sin. En dansk maler holder på med sitt staffeli oppe med huset. Damene har pyntet med blomster på trappen. Unge Lyngstrand er også innom på en liten visitt, men går kjapt igjen. Så kommer damenes far til huset. De ønsker ham velkommen og han spør om Arnholm er kommet. Damene forteller at han kommer i ettermiddag og de legger også til at mor er nede å bader. Like etter kommer Arnholm trippende inn på tunet. Dette bygger på et dramastykke av Henrik Ibsen fre 1888. Ibsen er vår største og mest kjent edikter verden over. Her har han laget et litt mer lyst drama i hvert fall på enden på visen enn det han pleier å lage. Man liker historien som her fortelles, men det går litt sakte fram og det er også et hav av replikker å ta inn over seg. Dette kommer nok fra Ibsen. Det er dog endret noe på replikkene og gjort dem en del enklere og mer opp til vår tid. I Fruen fra havet tar Ibsen opp problematikken omkring hvilke konsekvenser de valgene vi tar får for oss selv og andre. Man får en rekke forskjellige karakterer her. Ellida er den litt tungsinnede fruen. Doktor Wangel er den fornuftige mannen om forsøker å holde på sin kone. Man treffer også den unge egosentrerte kunstneren Lyngstrand. Så har vi Arnholm som var huslærer som er ute etter ekteskap. Det kommer også en fremmed mann til dem som har truffet Ellida før. Også Doktor Wangels døtre Bolette og Hilde leker med kjærligheten og mottar frierier. Regien er ved Per Bronken. Han gjør en ganske god jobb for sin tid og dette virker en del mer friskt enn det typiske man får presentert fra fjernsynsteateret i NRK. I ettertid har han regissert en del for populære norske TV-serier som Vestavind, Offshore og Soria Moria. Han viser at han vet hva han gjør med produksjonen og som fjernsynsteater så er dette ganske bra laget. For det første er ikke dette en studioproduksjon og man har tatt seg tid til å filme det på flotte steder med pen natur som bakgrunn. Naturen gjør mye for produksjonen. Det hele blir litt mer friskt, livatt og engasjerende. Men man har ikke klart å løsrive seg helt fra det typiske monologifiserte teaterpreget. Noe av grunnen er at det jo bygger på et teaterstykke. Det er sikkert vanskelig å skulle presentere det helt på nytt og samtidig skulle være tro mot originalen. For min del blir dette litt for mye teater og litt for lite film. Man kan nok skylde på lavt budsjett og det hele er jo ganske typisk TV-kvalitet på og det er litt opp igjen til man kommer opp i riktig kvalitet slik man forventer av de store norske filmene. Skuespillet er litt teatralsk og stivt. Replikkene blir som regel framført litt overdramatisk og kunstig. Dette kommer særlig tilsyne hos de yngre skuespillerne her. Liv Ullmann er dog et ganske hederlig unntak og hun spiller passe bra som Ellida. Hun har jo den helt klart vanskeligste rollen og gjør dette passende overbevisende uten at hun gjør stoffet for tungt. For å oppsummere så var ikke dette veldig mye å rope hurra for. Når man er vant til filmers typiske kvalitet så blir det litt skuff å få et så strippet drama som dette. Her er det bare dramaet som er av kvalitet i produksjonen og det er bra i seg selv, men det kunne nok ha jobbet litt mer med presentasjonen. Jeg er dog heller ingen elsker av teater og dette ble litt mindre film og litt mer av det man vanligvis får presentert på teateret bare i mer naturlige omgivelser løsrevet fra selve scenen. Det hele har jo også tapt seg en del med årene og dette var sikkert ganske bra i 1979 når det gikk på NRK, men for oss som skal se dette i dag så føles det som en mer tung affære og man sliter litt med å engasjere seg for mye uten å kjede seg i lengden. Det hele begynner veldig trått, men tar seg heldigvis litt opp mot slutten. Men underveis her blir det blir rett og slett for lite handling og for mye tekst. Om man ikke elsker slike tekstsamtaler der man velter av seg av ord i en litt alvorlig tone så bør dette forsøkes. Det er mulig man liker dette litt bedre om man går mer i teateret enn det jeg gjør. For meg ble dette litt vanskelig å like. Men det er dog ikke direkte dårlig og jeg har sett mye verre. Jeg ender derfor på en svært svak treer på terningen og håper på at neste gang jeg skal få servert Ibsen så blir det på mer naturlig måte. |
|||
