|
Anmeldelse av Millionær for en aften - Film (1960)
|
Film: Millionær for en aften (1960)
Aldersgrense: 7 år
Kategori: Komedie
Land: Norge
Regi: Øyvind Vennerød
Spilletid: 91 min
Datoer:
| 1960-08-18 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (7 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Grei fornøyelig komikk til tider, men litt for ujevnt i lengden
Publisert: [ 15. September 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Maj Grønlien er en ballettpike som drømmer å bli en primadonna. Hun er ansatt på Phønixteatret som sliter med svært dårlig økonomi på randen av konkurs. Når Maj kommer for sent på jobben for ørtende gang får hun sparken. Men når teaterdirektøren tror at Maj har et forhold til mangemillionæren Erik Landheim så vil han ha henne inn i varmen igjen. Landheim blir utpekt for å redde teateret. Og mer forviklinger skal det bli for Maj spiller med på notene og treffer Landheim men tror at han er journalist. Han faller for Maj og han er også med når hun ber ham så spille skipsreder Landheim for å narre direktøren... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen åpner med at en ung dame ved navn Mai Grønlien står i dusjen med badehette. En dame roper på henne og sier at Fru Stella er kommet med regningen fra motesalongen. Damen forteller at Stella nektet å gå da hun hadde sagt at Frøken Grønlien ikke var tilstede. Mai sier at hun bør fortelle Stella at hun må komme igjen om en time for da er Mai i alle fall borte. Fru Stella står ved ytterdøren og forlanger å få pengene sine. Hun er sint fordi Mai har kjøpt fasjonable klær av henne uten å betale. Stella kjøper ikke løgnen om at Mai ikke er hjemme og trenger seg inn i leiligheten. Hun setter seg ned inne og venter på Mai for hun vil ha sine penger kjappest mulig. Mai klarer akkurat å komme seg over gangen usett og inn på et rom med vindu mot veien. Pensjonatvertinnen, Fru Hammer, setter seg foran pianoet og begynner å spille og lager et voldsomt leven og dette tiltrekker seg Stella og da hun står bøyd over Hammer smetter Mai ut ytterdøren bak ryggen på Stella. Når Mai kommer seg ut i gaten kommer det en bil utsende forbi henne som skvetter en svær dam over henne. Sjåføren stopper og unnskylder seg og spør om han skal kjøre henne noe sted. Hun vil til Phønixteatret. Dette er en forviklingskomedie. Stemningen er lystig og lett og dette er veldig rett fram. Man føler ikke at noe er av dypere art i filmen og bortsett fra skuespillet som til tider er litt sjarmerende så føler man ikke at filen har så mye å by på. Den forsøker seg selvsagt med en del forviklingskomikk og det gjør den på en okei måte og man blir litt underholdt i filmen, men det hele kan bli litt vel enkelt og lystig. Det er veldig simpel moro her. De typiske morsomhetene er at to sjåfører krasjer og begynner å snakke om gamle dager i gaten og ser ikke at de skaper en vanvittig trafikkkork. Ellers prøver en seg også på litt situasjonskomikk, men det blir nok litt for krampaktig for å skulle more deg til det fulle. Også får man også forsøk på vittige kommentarer som ofte faller litt igjennom. Replikkene og morsomhetene er ofte litt for simple og det er ikke nok poenger til å skulle more deg så du virkelig ler godt av det. Dette er med andre ord ingen Fjols til fjells selv om man har forsøkt å lage en film som skal forsøke å trekke folk i det samme segmentet. Men ting kommer seg heldigvis noe etter hvert. Men selv om man har mange gode stjerner her så savner man en som virkelig kunne briljere og redde denne komedien ut av det gjennomsnittlige. Man mangler med andre ord en Leif Juster som kunne gitt dette mer humor og ablegøyer. Det er ikke nok at man får en Willie Hoel som teaterdirektør som snakker feil og sier svindel istedet for svimlende når han prøver å selge seg inn for en investor til teateret. Skuespillerne spiller veldig enkelt. Og man får et veldig teatralsk komiskuespill her. Man treffer også flere kjente og kjære navn i mindre roller som Kari Diesen, Arve Opsahl og Sverre Holm. Unni Bernhoft er dog veldig god i hovedrollen og skinner som en stjerne med sin utstrakte sjarme som kan smelte en hver. Og som hennes motpart finner vi alltid så patent Henki Kolstad. Han er også ganske sjarmerende og redder noe av inntrykket her. Henki Kolstad står for mye av komikken her med hans karakterskuespill av en skipsreder som spiller en journalist som spiller en skipsreder. Denne forviklingskomedien er til tider litt fornøyelig selv om det er litt enkelt laget. Jeg skal innrømme at jeg falt for noen av forviklingsscenene mellom Kolstad og Bernhoft. Det er de som redder showet her fra total katastrofe. De alene klarer å gjøre dette slik at man smiler en del av det man opplever. Filmen er regissør Øyvind Vennerøds andre film. Han begynte med folkekomedien Støv på hjernen. Her forsøker han å følge opp med en litt annen type komedie med flere forviklinger, men manuset er ikke like velskrevet og heller ikke så inn i tiden. Her er det enda mer rett frem handling og ikke så mye som ligger under som gir rom for ettertanke og debatt etter filmen. Dette er bra folkelig og rein lett underholdningskomedie med en dose romantikk i også. Om du er den rette som liker slik komikk eller eldre norske skuespillere så er dette en film du godt kan prøve deg på. Første gang jeg så denne filmen så likte jeg den ganske godt etter hvert. Med dette andre gjennomsynet hadde inntrykket mitt sunket litt. En del av replikkene blir litt vel plump og det trekker ned inntrykket noe. Slutten skuffer også noe, men det er fremdeles en film som underholder greit når den er på sitt mest fornøyelige. En del av scenene sitter som de skal, men dette er nok litt for variabelt i lengden. Jeg ruller derfor en grei treer for denne folkelige komedien som kommer seg ganske bra underveis i filmen. |
|||
