---

Terningkast:


Ingress:
Høtten er et lite sted midt i Norge. Det er en liten bygd som ikke er stort å skryte av. Ramm er politietterforsker for Kripos. Han er tilkalt til Høtten for å etterforske to brødre som er savnet. Man tror kanskje også at disse to kan ha noe med et mord på en 13 år gammel jente. Men så finner de den ene broren død i skogen, mens den andre er fremdeles sporløst forsvunnet. Og lettere blir det ikke av at det eneste vitnet kan fortelle at det har sett engler og det om natten. Men saken tar så en ny vending når den savnede broren dukker opp i levende live. Dette blir en svært krevende sak for Ramm som aldri blir den samme igjen etter dette møtet med Høtten...

Anmeldelse:
Filmen begynner med en gjeng ungdomskoleelever kommer busene ut fra skolen. Den ene roper på Nikas. Hele bølingen kommer ut i skolegården og løper bort til en gutt som sitter på huk. Han ser opp på gjengen som står rundt ham. Så sier ledergutten i gjengen at broren til Nikaser død. Gjengen gliser og ler mens de gjentar at det er sant. Det var vist Haug som sa det og de hadde funnet ham oppe ved Haukevann. De fortsetter med at broren til Nikas var helt blå i trynet. Nikas tar det fattet og får ikke frem et eneste ord der han sitter og bare tar i mot fra de andre guttene. Deretter får vi se en jente med Downssyndrom og langt hår. Hyn smiler til kameraet. Vi følger så en snødekket vei oppover i skogenkanten inn til noen hus som ligger litt øde til. Et godt stykke inne på veien ligger et sted som det står Burgers from Heaven på. Dit kommer en gammel rød snerten sportsbil kjørende til for å besøke. En mann går ut av bilen og slår len med en brakke som er like ved. Han setter seg så i bilen og kjører videre til han kommer til en politibil og en del folk som er samlet med veien. Området er sperret av og mannen med den røde bilen er politietterforsker. Han sitter først og ser på noen bilder med navn på i bilen før han entrer området.

Her får mann en svært dyster film som begynner mørkt og omhandler ting de fleste ser på som forkastelig. Dette innlemmer seksualdrap på en 13 år gammel jente med Downssyndrom. Dette drapet er ikke oppklart, men det går mistanker til et vist brødrepar som er sporløst forsvunnet. Men så dukker den ene av de to brødrene opp død som følge av drukning. Nicholas Ramm er mannen som ble satt til å etterforske saken her. Han var best i klassen på politiskolen og er en svært patent mann. Han har gjort seg kjent med alle detaljer i Katarinasaken og er kommet for å bistå politiet. Etterforskningen intensiveres for sannheten skal fram. Det viser seg at det skjuler seg mye i den lille bygden som ikke tåler dagens lys. Stemningen er amper og spent, men bygden vet mer enn de gir seg ut for. Det virker som om de dekker over det som har skjedd i den lille bygden.

Filmen er litt småinteressant lagt opp. Det med å få denne grusomme historien og sannheten som etterhvert kommer fram er gjort på en litt absurd måte. Det er også en viss dose humor opp i alt det mørke her. Men til tross for at filmen omhandler mørke ting så farer den passe lyst frem til tider. Det hele begynner kanskje litt rotete og det er veldig mange navn og karakterer å holde styr på her. Men ting tar seg heldigvis litt opp mot slutten av filmen. Det hele er lagt opp som en dramathriller. Det hele farer ikke akkurat bra med norske bygder, men slik blir det ofte når man lager film. Da skrur man det maks til og det er det virkelig gjort her. Konseptet for filmen danner et bra utgangspunkt for en interessant film. Men man føler ikke at filmen leverer hele veien fram til målet.

I hovedrollen finner vi Reidar Sørensen. Han spiller en bra rolle og fungerer godt som denne etterforskeren Nicholas Ramm. Det blir litt slik man alltid har sagt at det er de samme skuespillerne i alle norske filmer og det stemmer litt her. Det bugner over av kjente norske skuespillere i denne filmen. Blandt de gode gamle finner man store navn som Bjørn Floberg, Aud Schønemann, Bjørn Sundquist, Ingar Helge Gimle og Kjersti Holmen. Mange av dem som spiller mindre roller her er også blitt stjerner i ettertid som. Det gjelder stjerner som Aksel Hennie og Linn Skåber som her debuterer med sine første filmroller som skuespiller. Men man får også andre hotte navn som en pur ung Trond Espen Seim, den patente og moromme Trond Fausa Aurvaag, Kåre Conradi, Stig Henrik Hoff og Jon Øigarden.

Det er litt av et superteam man har samlet sammen for å lage denne filmen, og med så mye bra på et plan så er det jammen meg litt rart at det hele ikke blir bedre enn dette. Og når man i tillegg får Magne Furuholmen på musikk her så forventer man jo at filmen leverer bedre enn dette. Litt av skylden skal Karin Julsrud ha som sitter i regissørstolen. Jeg synes ikke at dette er så ille, men det at det ikke er mer bra overrasker meg litt. Julsrud gjør også sin debutfilm her og man hadde kanskje håpet på en bedre film da. Dette blir litt for typisk norsk og sært med en bygd der alle kjenner alle og eldre gutter torturerer de unge. Det blir mye sære karakterer her som en merkelig prest og en rar familie. Alle dekker de over det som skjer slik at ting kan fortsette slik de alltid har gjort. Det sære norske er absolutt tilstede her. Julsrud forsøker å få dette til å bli litt interessant, og det er potensiale her, men Julsrud klarer ikke helt å dra alt ut av filmen. Hun går seg litt fast og det hele stagnerer litt her og man forsøker desperat å holde på hemmeligheten om hva som har skjedd i bygden så lenge som mulig. Det hele er nesten helt uten nerve og det kler ikke helt en thriller av dette slaget. Det eneste man har her er sannheten som kommer frem, men veien til sannheten er ikke så god som man ønsker.

For å oppsummere så er det mye å gripe fatt i her. Dette er en merkelig film som er helt grei å se. Man får okei underholdning og det er ting her som gjør denne filmen passe interessant å se. Filmen har som sagt litt å by på med sitt konsept og man ønsker å få vite sannheten selv om den ser ut til å være ganske ‘nasty’. Det blir en del tafatte scener her som man ikke føler bærer noensteds og det ødelegger litt for helhetsinntrykket. Man blir igrunnen litt lei denne etterforskeren som til stadighet stanger hodet i veggen. Jeg ender dog på en treer for denne filmen som byr på noe bra. Det er jo nesten verdt å se filmen for å oppleve yngre versjoner av skuespillerne som nå er godt voksne. Dette er som en mye dårligere tam versjon av Morten Tyldums ‘Falne Engler’.