|
Anmeldelse av Baader Meinhof [ Der Baader Meinhof Komplex ] - Film (2008)
|
Film: Der Baader Meinhof Komplex (2008)
Kategori: Biografi, Historie, Action
Land: Tyskland
Regi: Uli Edel
Spilletid: 150 min
Datoer:
| 2008-10-31 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.5 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (24 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
En syk, voldsom og nesten uvirkelig historietime
Publisert: [ 19. September 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Vi befinner oss på begynnelsen av 1970-tallet i Tyskland. Der opprettes RAF (Røde Armé Fraksjon) eller Baader-Meinhof-gruppa som er en venstreradikal terrorgruppe som blir ledet av Andreas Baader og Ulrike Meinhof. De utførte drap, bombinger, kidnappinger, flykapringer og bankran i sin strebelse etter å skulle forme samfunnet. Gruppen begynner med å få våpentrening på en suspekt leir i østen. Etter dette går de rett i strupen på bankene og raner en del banker for å skaffe seg penger. Ting eskalerer seg raskt etter det og snart er gruppen inne i en kriminell løpebane i terrorens navn, og Vest-Tyskland setter hardt mot hardt og setter inn alle ressurser for å nedkjempe gruppen. Men Baader-Meinhof blir mye verre å bekjempe enn man hadde sett for seg på forhånd... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen bygger på Stefan Austs bestselger Der Baader-Meinhof Komplex. Den bygger på de historiske faktaene og hva som skjedde rundt den voldsomme Baader-Meinhof-gruppen. Jeg må si at jeg ikke hadde lært noe om denne episoden fra før av. Jeg hadde bare hørt om dette og jeg visste ikke hva jeg skulle forvente meg. Men lite visste jeg om at dette var så sykt som det faktisk fremstår her. Det er nesten ufattelig at slike ting kan foregå i et vestlig land. Det hele grenser nesten til det absurde. Disse folka er virkelig modig, men også såpass voldelig og anarkistisk at de ikke passer inn i noe normalt samfunn. Disse fremstår som meget syke folk. De driter i alt og alle som ikke taler deres sak. Baader-Meinhof-gruppas medlemmer blir beskrevet som en blanding mellom idealister og kalde psykopater. Det virker som de gjør alt og ikke tenker på konsekvensene av det de gjør. De leker med Vest-Tyskland som lekegrind. Og de har ingen respekt for politi, rett eller staten. Og det at de nesten bare var ungdommer som var med her gjør det hele enda litt sykere. Man vet ikke helt hva man skal tenke om disse folka som er så frekke, syke på sinnet og så dedikert til det de driver med at det er skremmende. Det er et stort persongalleri her å holde rede på. Og det blir også sammen med at man skal sette deg inn i hvordan verden så ut på begynnelsen av 1970-tallet gjør at det hele kan virke litt rotete i begynnelsen på filmen. Ting blir imidlertid bedre etter hvert selv om det blir veldig mye historie å suge inn underveis her. Man har nemlig flettet inn ting fra tiden fra alle verdenshjørner og det gjør at filmen fremstår som en liten godbit for historiehungrige folk. Filmen begynner med nakne barn og voksne kropper på stranden. Med denne begynnelsen merker man lett at dette ikke er en Hollywood-film. Det er svært voldsomt det man opplever her. Det første grusomme man opplever er en demonstrasjon om går helt over styr og politifolk som går løs på folkemengder uten hemninger. Volden blir veldig tydelig i denne filmen og den blir senter for all actionen som foregår her. Filmen oppleves derfor som veldig rå og voldsom. Og med Jason Bourne-aktig musikk med på kjøpet fremstår dette som ganske heftig til tider. Filmen har bra driv i begynnelsen og er bra spennende. Men omtrent halvveis i filmen får den seg en liten knekk. Den må da bygge seg opp helt på nytt igjen. Dette føles litt som et tilbakesteg, men var nok nødvendig for å fortelle historien korrekt. Filmen er ganske velregissert og man har mange kule elementer i seg som eksempelvis når en beskriver det å være isolert på en fengselscelle der lysene kommer mot deg. Filmen er lang med sine to timer og tjuetre minutter lange spilletid, men det skjer mye på denne tiden. Skuespillerne gjør en utmerket innsats her med Moritz Bleibtreu i spissen som er herlig provoserende i sin tolkning av den respektløse Andreas Baader. Det er også en viss rå humor lagt inn i dette til tider om er med å fremheve den frekke og provoserende holdningen til Baader-Meinhof-gruppen. For å oppsummere så er dette en ganske god film. Filmen ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film og det er ikke verst bare det. Baader Meinhof-filmen virker veldig påkostet og man klager ikke på noe av det man får presentert. Alt ser upåklagelig tidsriktig ut og det er kanskje ikke rart når dette er en av de aller dyreste filmene i tysk filmhistorie. Filmen klarer den hårfine balansegangen mellom hvordan en skal skildre RAF uten å virke romantiserende og behandler historien med respekt. Kanskje man kunne fått enda litt mer om ideologien og mer av hvorfor RAF gjorde det de gjorde, men da hadde nok dette vært en helt annen film. Dette er en glimrende historietimer, og selv om filmen forsøker å gape over veldig mye så klarer den seg bra hele veien. For min del ligger dette å bølger litt mellom en sterk firer og en svak femmer på terningen. Det er jo ikke så lett å identifisere seg med folk i filmen og man skal være litt sulten på sannheten bak Andreas Baader for å sette seg ned med denne filmen. Det er også såpass mye action at dette nok kan fylle flere segmenter også. Jeg velger å gi filmen en femmer fordi den klarte å gi meg en solid skildring av et ekstremt miljø. |
|||
