|
Anmeldelse av Win Win - Film (2011)
|
Film: Win Win (2011)
Kategori: Komedie, Drama
Land: USA
Regi: Tom McCarthy
Spilletid: 106 min
Mediarating:
 4.7 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (7 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Litt nedpå med enkel historie, men gjør jobben sin
Publisert: [ 22. September 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Mike er en advokat og en kjærlig familiefar. Han representerer den gamle mannen Leo, som må møte i retten fordi han begynner å bli senil, og blir derfor umyndiggjort. Han har en datter men hun er på rusavvending så hun kan ikke møte i retten for å få vergerollen. Derfor tilbyr staten seg den jobben, men Leo vil helst bo hjemme og derfor sier Mike at han kan være hans verge og lover at han skal bo hjemme. Men Mike gjør dette kun for pengenes del og plasserer Leo på et gamlehjem. Men ting blir mer komplisert når Leos barnebarn dukker opp fordi hans mor er borte. Når Kyle ikke har noen steder å gjøre av eg så ser Mikes kone seg nødt til å ta seg av ham. Kyle viser seg å ha skjulte talenter som Mike elsker. Men Mikes sleipe handling mot Leo kommer tilbake til ham igjen... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner svært rolig med en familie. Det er morgen og far er ute og løper, mens resten av familien våkner til liv. Mike forsøker å gjøre alt for å få familien til å gå rundt. Han jobber som advokat, men businessen går ikke så bra som han ønsker. Derfor ser han sitt snitt til å tjene lettjente penger når han representerer Leo og det utloves 1500 dollar i måneden for å være verge. Men det at han lurer Leo inn på et gamlehjem er et galt valg som Mike egentlig ikke står inne for. På kveldene jobber han også som brytetrener og dette er hans store lidenskap. Men bryteklubben gjør det ikke noe særlig bra og har ikke vunnet en eneste kamp. Men dette endres når Leos barnebarn Kyle blir med i bryteklubben. Dette er en dramakomedie. Det tar litt tid å komme inn i filmens måte å gjøre ting på. Noen av morsomhetene blir for åpenbare og litt krampaktig som da Mike får astmaanfall under en løpetur og kameraten legger ham ned på bakken og prøver å varme ham med kroppsvarme. Slike scener er det flere av. Morsomhetene er ofte litt små poenger som man bruker mye tid på å bygge opp. Dette gjør at man føler at man skjønner poengene før de kommer. Man ler ikke veldig av dette, men smiler litt innimellom. Dramadelen er bedre enn humordelen. Filmen har en histori uten den helt store handlingen. Det hele blir litt mye hverdagslig. Om man liker filmer som går litt stille i dørene så kan dette være noe for deg. Det er litt festivalfilmfealing over denne filmen. Det kommer neppe som en bombe at dette er en ‘independent’ film. Karakterene er bra troverdige. Man føler at de er mennesker og gjøre ikke bare lure ting hele veien. Alle gjør vel noen dumme ting i svake øyeblikk og det gjør Mike her. Det gjør at man i begynnelsen av filmen ikke vet om man skal heie på ham. Mike er også en som liker at Kyle gjør det bra i bryting og blir nesten litt barnslig opptatt av at han skal gjøre det bra der. Men når filmen får litt mer tid på seg så skjønner man at Mike er en god mann på bunn. Denne Kyle er også svært eksemplarisk til å være problembarn, ihvertfall når han bor hos Mike og han fremstår som den karakteren i filmen som mann føler mest sympati overfor. Han er også den som er med på å skape moral i filmen. Denne filmen følger en litt standard formel, og det gjør den passe bra. Det er litt lett å skjønne hvor dette kommer til å gå. Man har også plassert inn litt andre elementer innimellom her for å få mer handling inn i filmen. Det er mye bryting her og det er det som skal være sentrum for handlingen. Derfor kan dette virke litt sportsfilmaktig til tider. Man får turneringen og en gutt med talent i sentrum. Denne filmen handler om bryting og familie. Man får en grei moral til slutt som omfavner familieverdiene og rettferdigheten kommer til sin rett. Filmen kan virke litt hverdagstrist og beveger seg litt langsomt fremover. Det er lite driv her og ting kan virke litt seigt. Når en først velger å se denne filmen så må man være klar over at dette ikke er noen blockbuster eller populærfilm. Men denne filmen har noen kvaliteter som gjør at den til tider er bra lavmælt underholdning. Skuespillet er noe som sitter og Paul Giamatti er perfekt i hovedrollen. Giamatti har virkelig pondusen til å gjøre denne rollen og han strutter av troverdighet i sin rolle. Han er staut og en rollekarakter som man føler er god på bunn til tross for hans klanderverdige valg til tider. Filmen føles derfor som et greit skue. Om man liker independent film så er dette noe man godt kan prøve seg på. Jeg føler at dette mangler litt for å virkelig skulle briljere, men det er som sagt en ganske grei film som gjør jobben sin passe brukbart. |
|||
