Filmen begynner 28 mai 1897 i Christiania. Alle de fattige jobber på den store fabrikken. Den unge Milja har vært sammen med rundbrenneren Julius og det resulterer i at hun blir gravid. Men når Milja ønsker å satse på ham som sin mann, dropper han henne til fordel for den upålitelige Petrina. Julius begynner å drikke og stjele. Slik adferd kommer en ikke langt med, og det går ikke lang tid før han mister jobben på fabrikken. Det er ikke enkelt å være fabrikkjente når man får såkalte løsunger. Alle ser ned på både deg og ungen din. Når ungen blir født blir Milja fristet til å gi bort ungen for å få en klekkelig sum penger. Men det er ikke enkelt å gi fra seg det kjæreste en har...

Filmen åpner med at to eldre menn står på en bro og bryter ut i sang om Randi Libanon. Hun vandret beskjedent rundt og da hun følte savn og sult ga Randi bort noe verdifullt. Hun gav bort ungen sin, man da det hadde gått en stund så ville hun ha den tilbake og det endte med så stort savn og fortvilelse at man fant henne flytende død i elven. Mennene sier at denne visen også kanskje handler om mange flere og ikke bare Randi.

Det er lørdag på fabrikken og alle arbeiderne er har vært i full sving hele dagen. Nå gleder de seg bare til lørdagskvelden og den må de nytte godt fordi uken er lang og kvelden er kort. Vi møter Milja og hennes venner som vil ut å kjenne på livet. Men Milja vet ikke om hun skal ut å feire denne natten. De andre spør om det er på grunn av Julius. Så møter de på Petrina som er etter Julius og de spør om han har narret hun i kveld og. Petrina sier at Milja nok hater henne fordi hun har tatt fra henne Julius. Hun lurer også på om det er Milja som har satt ut ryktet om at Petrina har lurt Julius til å stjele. Men Milja vet ingenting om det og hun viste ikke en gang at Julius hadde begynt å stjele.

Filmen er basert på Oskar Braatens skuespill fra 1911. I 1973 hadde musikalversjonen av dette teaterstykket premiere på Det Norske Teatret. Filmen er basert på nettopp denne teateroppsetningen. Her finner vi gode miljøskildringer. Oskar Braaten hadde selv god kjennskap til miljøet rundt fabrikkarbeiderne ved Akersalva. Fabrikkarbeiderne blir foraktet av borgerskapet fordi de tror at de bare er skammelige og løsaktige skapninger. Men vi ser at ting ikke er like svarthvitt som folk vil ha det til.

For fabrikkjentene har det ikke enkelt, hverken økonomisk eller på grunn av sin lave sosiale rang. Man er heldig om man har plass på fabrikken og den plassen må en holde på, fordi det er ikke store rom for å skulle gjøre noe annet. Her får man se når borgerskapet møter fabrikkjentene. De kjøper nemlig ungene deres når de ikke kan få noen selv. Dette liker Hønse-Lovisa dårlig. Hun er en snill klok kone som har bein i nesen, og taler alltid fabrikkjentenes sak. Hønse-Lovisa lærer dem hvilke verdier som betyr noe i livet.

Jeg har også fått med meg Rasmus Breisteins versjon av Ungen fra 1938. Den filmen har samme handling som dette, men igjeninnspillingen er gjort om til en musikal. Breisteins versjon var ganske trist og sår. Her har en klart å live det hele opp en del. Det å gjøre dette om til en musikal gjør at dette med en gang blir mye triveligere. Musikalen er tilrettelagt av Harald Tusberg og Egil Monn-Iversen, som regjerte norsk underholdningsliv en mannsalder. Siden dette er en musikal skal det selvsagt danses og synges i gatene. Det er passe 'catchy' musikalsanger med riktige danser til. Man nynner til og med litt med innimellom.

Når man sammenligner med Hollywood-musikalene så er ikke dette like storslått, men dette er jammen meg ikke et dårlig helnorsk bidrag til musikalens verden. Den musikalske innpakningen kler denne filmen og dette føltes ikke som en dårligere versjon enn 1938-versjonen. Dette er en fin igjeninnspilling og Egil Monn-Iversen har også klart å integrere musikken i selve historien slik at formen passer sammen med resten som hånd i hanske.

Britt Langlie kjent fra 'Bør Børson Jr.' spiller Milja. Hun er en dame med mye sjarm og utstråling som passer godt inn i denne rollen. Hun virker også så veldig folkelig og det gjør at man får bra sympati for jenta som har havnet i 'uløkka'. Som rundbrenneren Julius finner vi Bjørn Skagestad (Kristi lavransdatter). Han er pen og uimotståelig, men det er ikke alle som lar seg lure flere ganger av hans utseende. Som Petrina finner vi Kirsti Kolstad. Sølvi Wang (Bør Børson Jr.) spiller Hønse-Lovisa. I smårollene her blir krydret av kjente og kjære stjerner som Harald Heide Steen (Ungen 1938), Rolv Wesenlund (Fleksnes), Carsten Byhring (Olsenbanden), Inger-Lise Rypdal (Kjære Maren) og Sidsel Ryen (Sesam Stasjon).

For å oppsummere så er dette er blitt en fin film. Bra folkelig moral er det også. Filmen er både koselig og innehar bra sanger som man nynner litt med på. Det er også bra pluss for at sangtekstene blir en del av handlingen. Denne versjonen av Ungen er lett å følge med på. Den går kanskje litt sakte fremover. Dette fordi man får så mange lange sanginnslag for hvert sted det passer å bake inn sang. Filmmusikalen Ungen, har bred folkelig appell og har også litt tilsnitt til småkomikk innimellom. Blant annet bidrar Wesenlund på den komiske fronten som den utspekulerte pastoren som vil ha penger for å døpe fabrikkarbeiderne. Men det er også Wesenlund som med det også bryter litt med den realistiske miljøskildringen i resten av filmen. Men alt i alt er det ikke rom for å klage. Dette er en grei norsk film som gir oss lett underholdning ut av det klassiske norske Braatenskuespillet.