|
Anmeldelse av Kong Curling - Film (2011)
|
Film: Kong Curling (2011)
Kategori: Komedie, Sport
Land: Norge
Regi: Ole Endresen
Spilletid: 73 min
Datoer:
| 2011-09-23 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.7 av 6Keyword:
Sport
|
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (26 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Curlingmoro som ikke klarer å utnytte sitt potensiale
Publisert: [ 2. Oktober 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Truls Paulsen er en curlingspiller som sykelig opptatt av detaljer. Han spiller på det beste laget i Norge på team Paulsen og er kongen av curling. Han har lært av sin læremester Gordon at hemmeligheten ligger i detaljene om en skal bli den beste i Curling og kaste steinene til den millimeter som man planlegger på forhånd. Men når detaljene tar mer og mer overhånd, bikker det over for Truls Paulsen. Han blir lagt inn på en psykiatrisk institusjon og får klar beskjed om at han må holde seg unna curlingmiljøet for all tid om han skal bli frisk. Men når Gordon blir dødssyk får Truls Paulsen det for seg at han må samle sammen curlinglaget sitt for å vinne NM for Gordon... |
||||
|
Anmeldelse: Curling blir av de fleste sett på som en ganske sær, men fascinerende taktisk idrett. Jeg husker godt at jeg ikke fikk opp øynene for curling før Pål Trulsen klarte det mesterstykket å vinne OL-gull i curling. Etter det ble curling ganske kult i mine øyne og jeg sitter meg ofte ned og følger med på kampene når jeg kommer over de på TV. Pål Trulsen er jo den store norske spilleren og i kong curling har man vridd litt på navnet hans og da fikk hovedkarakteren navnet Truls Paulsen. Men hvordan klarer man å formidle curlingsporten over i en fiktiv spillefilm? Joda, det fungerer greit. Det er noen utfordringer i det å la det se ut som skuespillerne er skikkelig gode i curling. Dette har man løst med å la dem slippe steinen og filme fra hoftene og opp på kostingen og så ser man steinen i det den kommer mot boet. Dette fungerer greit, men virker kanskje litt repettativt og kjedelig i lengden. Mye av curlingstemningen ligger jo i å se steinene curle dit den skal. Men for folk flest gjør nok dette jobben for å skape en curlingillusjon. Det er mange artige typer her. I tillegg til denne Truls Paulsen som Atle Antonsen spiller, så får man en hel del rekke tidige typer. På team Paulsen finner man får den svært kvinneelskende Marcus (Jon Øigarden) som er svært grov i kjeften og har seg med alt som har en vagina å penetrere. Så har vi Flemming (Steinar Sagen) som driver med fuglekikking på fritiden. Espen (Jan Sælid) er sistemann på laget og han har problemer med putene sine som enten er for myke, for høye eller for lave slik at han ikke får sove. Som Truls Paulsens største konkurrent finner man Stefan Ravndal (Kåre Conradi). Han forsøker å være så kul han kan i curlingmiljøet og han har et herlig krøllete hår som han er svært stolt av. Ingar Helge Gimle spiller Gordon som har lært Truls å spille curling og han har røket så mye at han trenger ny lunge. Truls har også en kone i den svært så pratesalige Sigrid (Linn Skåber). Hun er bestevenninne med den utrolig artige bikarakteren Toril (Else Kåss Furuseth) som har det morsomste håret jeg noen gang har sett på film. I andre roller finner man også kjente og kjære fjes som Ane Dahl Torp, Anne Marit Jacobsen, Bård Tufte Johansen, Harald Eia, Trond Fausa Aurvaag og Egil Hegerberg. Men dette er jo laget for å være en komedie. Så hvordan er dette morsomt? Joda, det hele begynner veldig ganske lovende. En del av scenene er veldig sært morsom, men det er ikke alltid at man klarer å formidle videre morsomhetene som sikkert Atle Antonsen og kompani ler seg skakk av da de laget dette. Latteren sitter ikke så løst som man hadde håpet på. Man drar en del av scenene veldig ut og fremprovoserer med det litt latter noen ganger. Også der det ikke er nok kjører man på med en litt kårny musikk. Det er ikke alt som fungerer like bra. Skuespillerne gjør en utmerket jobb. Manuset er kanskje ikke alltid så morsomt men skuespillerne ser ut til å kose seg voldsomt og strutter ut av humorenergi. Det er enkel men sær humor her. Den er av den typen der man eksempelvis får se en mann som har funnet opp en såpedispenser som man kan feste på armen mens man dusjer. Filmen er dog bare uheldigvis tidvis morsom. Det mangler litt humoristisk helhet. Ting er best i begynnelsen der den begynner med masse moro, men så klarer den ikke å fortsette i samme tempo. Det blir for langt mellom de store morsomhetene og humoren blir lagt litt på is. For å oppsummere så var dette dessverre litt skuffende. Jeg hadde håpet på mer moro fra Antonsen og kompani. Denne filmen hadde absolutt potensiale, men klarer ikke å utnytte det godt nok. Det at dette egentlig er en superenkel historie lagt opp som en sportsfilm er i grunnen ikke så viktig bare det hadde vært morsomt nok, men humorscenene er såpass variable og det er langt mellom de poengene man ler litt av. Filmen ser dog upåklagelig ut, og man har gjort en ypperlig jobb med scenografi og kostymer og sminke. Mye er på plass her, men humoren mangler for å komplementere denne filmen. Dette var ikke curlingmoro som appellerte nok til det norske folk. Det er dog en grei film å se og man kjeder seg heldigvis ikke mens man ser denne filmen. Jeg ruller en grei treer for denne filmen som har mye mer å gå på. |
||||
