---

Ingress:
Vi befinner oss i Bergen i 1947. Kamilla er en liten jente som går mye ærend for sine foreldre. Foreldrene driver renseri og sko reparasjon i sin butikk. Jenten befinner seg midt mellom foreldrene i deres turbulente forhold. Det blir mye krangling og støy når far er opptatt av andre damer. Stakkars lille Kamilla forsøker å forstå så godt hun kan hvordan ting i verden henger sammen. Det er knapt med penger etter krigen som har tæret på folket og ressursene. Det er ikke enkelt å være barn i en slik trang tid og Kamilla forsøker å overleve så godt hun kan sammen med vennen sin Svein. Man får en unik barndomsskildring der folk blir kastet på gaten fordi ikke pengene strekker til og det eneste som holder dem gående er drømmen om Amerika og hva de kan tilby verden...

Anmeldelse:
Filmen starter med at vi får se en ungdomsjente i blå kjole som står foran speilet. Vi hører så noen stemmer fra et annet sted i rommet. En mann sier at de kan bruke silkepapiret til å pakke inn noen sko med. Damen som skal pakke inn skoene virker litt usikker på om det er lurt. Han mener at kunden setter pris på slikt. En liten jente følger spent med på alt som skjer. Damen spør den ungdomsjenten hva det kostet. Hun svarer at hun fikk det rimelig siden hun har jobber der. Den lille jenten spør om hun kan ta på forklet og det får hun. Hun stryker nedover silkeforklet og spør om ikke moren også kan få seg et slikt. Far svarer at det må være bra nok med et bomullsforkle når man skal gå inne på vaskeriet. Det blir lenge stille før det lyder en bjelle i butikken som betyr at det er kommet inn en kunde. Den lille jenten går ut av bakrommer og inn til disken og sier hversågod. Han skal hente noen brune herresko. Men den lille jenten kan ikke lese hva som står på lappen hans så hun må ha hjelp av ungdomsjenten i blå kjole. Når den lille jenten som heter Kamilla kommer inn på bakrommet igjen blir hun bedt om å stikke bort med en noen sko til en Pedersen. Det blir litt småkrangel bak der med hennes mor.og mannen. Hun lurer på om han har sagt til ungdomsjenten at det bare er en sommerjobb, og hun finner seg ikke i å bli skjøvet bort. Vi følger så Kamilla ut på gaten der noen holder på med å flytte.

Dette er et interessant utgangspunkt for en film. Man har jo Bobbys krig (1974) om å vokse opp under krigen, men det er ikke så mange filmer som skildrer det å være barn i etterkrigstiden. Og dette er en gripende og flott skildring som gir deg mye informasjon mellom linjene om hvordan det kan ha vært i denne trange tiden. Det er stilig å følge denne Kamilla i hennes søken etter å finne ut av hvordan ting henger sammen i voksenlivet. Man tror kanskje ikke at barn er så smarte, men de forstår mer enn man skulle tro og er flink til å etterape ting i voksenverdenen. Det er viktig hvilke signaler de voksne sender ut til barna og her blir det litt forskjellig signaler fra de to partene. Det var jo også en helt annen måte å oppdra barn på den gangen. Da slo man dem når de gjorde noe gale. Det er noe eget og litt småtrist over det å overbære denne jentens opplevelse av at familien hennes går i oppløsning. Far er en både har sans for penger og yngre damer og det er ingen god kombinasjon i et trygt familieliv. Vi følger også Kamillas forhold til sin venn Svein som heller ikke har det lett hjemme med en far som slår moren og alt for lite omsorg.

Vibeke Løkkeberg har laget en litt annerledes film for sin tid uten å skulle etterape den typiske Hollywood-filmen. Dette er nok både en styrke og en svakhet alt ettersom hvordan du ser det. Denne filmen er kanskje litt treg til tider, men den flyter fint i de øyeblikkene den bygger opp. Filmen begynner uten så mye informativ dialog. Man merker dog at det er noe i problematikk luften. Man ser at den lille jenten Kamilla forsøker å lære av de voksne. Det blir den noen rare scener av innimellom, som da Kamilla legger seg ned under kjolen til ungdomsjenten og lukter henne i skrittet. Filmen har en løs form og fortelles gjennom en del uttrykksfulle øyeblikk. Her er det ikke selve fortellingen som står i fokus, men heller skildringen av Kamillas melankolske tilværelse. Man merker at noe er i luften her og det virker som om katastrofen er rett rundt neste sving hele veien. Og midt opp i all elendigheten står vesle Kamilla som blir både offer og vitne til familiens undergang. Men selv om dette skildrer en barns verden, er ikke dette noen barnefilm og det er fiffig hvordan man får fortalt gjennom Kamilla en affære som mest er tiltenkt de voksne. Dette er med andre ord en film om et barn som kikker inn i de voksnes verden. Det blir også litt humor i alt det triste her.

I hovedrollen finner vi jenten Nina Knapskog som Kamilla. Hun spiller bra til barn og være og har en herlig uskyldig tolkning av løperjenten. Som far finner vi den alltid så velspillende Helge Jordal. Her er han bra ung her og passer bra inn som den litt egosentriske faren til Kamilla. Vibeke Løkkeberg som har laget denne filmen spiller også selv en av rollene som Kamillas mor. Hun spiller også bra i sin rolle som bergensfruen som blir skilt. Alle har lenge visst at bergensere er høylytte og det å få en film med nesten bare bergensere kan nok bli litt mye for noen og en hver. Jeg er selv en bergenser og likte filmen til tross for at det blir mye skarring her og skriking av rævhål og andre bergensuttrykk.

Dette føltes som en ganske okei norsk film. Den skiller seg litt ut med sine friske skildringer. Løkkeberg viser at hun er en bra dyktig filmskaper. Filmen ble jo også lagt merke til ved flere anledninger da den fikk kritikerprisen ved Den norske filmfestivalen i Haugesund. Filmen er en viktig del av Norges filmarv, og kom i 1995på UNESCOs oversikt over de femten mest betydningsfulle filmene fra Norge. For min del synes jeg nok at filmen forteller om en tid som det ikke er så mye filmmateriale fra og det gjør dette verdt å se. Man lærer noe og filmen forsøker å virkelig gir deg en opplevelse av tid og situasjon. Det ligger mye mellom linjene og jeg liker at det er opp til seeren å tolke litt uten at det blir for vanskelig å fatte. Men til tross for at det mye bra her så klarer jeg ikke helt å omfavne filmen blant mine favoritter i norsk film, men jeg ruller en solid firer som er en god karakter i min bok for denne filmen som fanger mange bra øyeblikk.