Den norskpakistanske politimannen Salmander er oppsagt og har bare tre måneder igjen av polititjenesten. Han blir stasjonert i Hellfjord i Nord-Norge for å være lensmann der til han er ferdig i politiet. Men Salmander lever i håpet om at om han gjør en fantastisk jobb i Hellfjord så kan det være han får beholde jobben. Folk i Hellfjord liker å være for seg selv, men idet Salmander begynner å skrape litt på overflaten, avslører han en hemmelighet som vil snu det lille stedet på hodet. Det er også noe skummelt som foregår i Hellfjord, noe med folkene som bor der...

Serien starter med at vi får se politimannen Salmander sitter og ser betenkt ut mens sirener uler rundt ham. Han sitter i et møte hos politiet med sine sjefer. Salmander blir så bedt om å fjerne tyggisen, men server med at det er nikotintyggegummi. Han får ikke sympati fra sjefen sin som sier at tyggisen skal bort. Så kan de fortsette og Salmander forteller at det var en helt vanlig 17. mai med fint vær og ingen store tumulter. Han forteller at politihesten hans oppførte seg merkelig og at hesten vrikket foten og falt om. Han finner ut at om dyret lider så må han avlive den og så skyter han hesten, slår den med en tuba og rygger over den med bilen. Det resulterte i en forside i avisen. Sjefen er lettere irritert på Salmander og kommenterer at han vet at han ba dem bli mer synlig i gatebildet, men det var ikke dette han mente. Sjefen mener at det enkleste han kan gjøre her er å gi ham sparken, og nettopp derfor gjør han akkurat det. Han forteller at han skulle ønske han kunne avskjedige Salmander på dagen, men etter reglene fra 2001 har alle yrkedsgrupper rett på tre måneders oppsigelse. Men siden Salmander er en vandrende PR-katastrofe så kan de selvfølgelig ikke beholde ham i Oslo. Salmander får en mappe der det står Hellfjord som er et sted langt oppe i Nord-Norge. Han må melde seg i Hellfjord innen 24 timer. Der skal han være i tre måneder som lensmann. Sjefen sier at etter det så er Salmander ferdig og han vil aldri se ham mer. Salmander lurer på om det er muligheter om å få fortsette om han gjør en god jobb der opp. Sjefen sier at det ikke kommer til å skje.

Når Salmander (Zahid Ali) kommer til Hellfjord blir han tatt i mot av den spesielle og vulgære lensmannen Kobba. Han bor sammen med den finske postordrebruden Riina. Kobba (Stig Frode Henriksen) beskriver Hellfjord som en liten plass. Gjennomsnittsalderen er på 67 år, og de er den eneste bygden i Norge hvor samtlige røyker, og dermed også høyest antall tilfeller KOLS. De har egen lege, tannlege, rørlegger, mekaniker og feier. Hellfjord har også sin egen pub som heter Kjells Kitchen. Der kan du se på nakne damer, pule og slåss eller bare ta familien med ut på en hyggelig søndagsmiddag. På fiskebruket Hellfish jobber cirka 60 prosent av innbyggerne. Det styres av en svensk ved navn Bossa Nova. Salmander har vanskeligheter med å akklimatisere seg i Hellfjord. Det er jo lyst hele døgnet og det kan bli litt mye for en stakkars norskpakistaner. Han taler til folket utenfor kommunehuset og sier der at uansett hvor liten drittplass så vil det alltid være noe som lurer under overflaten, og han vet ikke hvor rett han har i den uttalelsen. Journalisten Johanna (Ingrid Bolsø Bærdal) forsøker å advare Salmander, men Bossanova, eieren av bygdas hjørnesteinsbedrift Hellfish, får satt en stopper for det.

Det har vært knyttet mye spenning rundt denne norske TV-serien som er laget av Tommy Wirkola (Død Snø) og Zahid Ali. Med salg til utlandet allerede før serien er ferdig og visning på filmfestivaler er det spennende endelig å se hva som ligger i denne serien. Serien beskrives som Himmelblå på syre, med en dash av Twin Peaks. Og bare der kjenner jeg at ting begynner å fange interessen min. Jeg er ikke så glad i skrekk, men mystiske ting og komedie er noe som passer meg perfekt og det får man en hel del av i Hellfjord. Denne serien skal være NRKs måte å døyve savnet etter storsuksessen Lillyhammer og fylle tomrommet mens vi venter på neste sesong.

Zahid Ali spiller ganske nedpå og passer godt inn i hovedrollen her. Hans rollekarakter er både inkompetent og litt dum. Åpningsscenen med Salmander er legendarisk morsom og setter virkelig standarden fra første stund. Resten er ikke like morsomt i første episode, men serien får frem mange glis på kjeften din underveis og man småhumrer litt over alle påfunn og kommentarer. Det er en herlig absurd humor i denne serien, som da Kobba serverer middag i form at et geitehode til en sjøorm. Salmander spyr så over rekka og Kobba kommer med kommentaren: det ser ut som vi får dessert også i dag. Det blir også mye ordspillhumor som Zahid Ali er så utrolig glad i. Noen scener er rett og slett ‘disgusting’ som da Salmander sitter å vasker seg i et et lite badekar og Kobba kommer og heller oppvasken opp i badevannet og ber Salmander vaske det samtidig. Kobba mister også sin skive ned i badevannet og tar den bare rett opp igjen og vrir den og spiser videre. Men ankepunktet for serien er at det hele kanskje går litt tregt fremover og en del av presentasjonen her føles litt som en del sketsjer som er satt etter hverandre. Det blir også mye humor som spiller på motsetninger og andre rare innfall som fanger litt interessen din mens du ser. Stemningen i serien er også ganske bra og litt småuhyggelig som man føler det er noe som ligger å ulmer bak i kulissene, men som vår dumme venn Salmander ikke helt ser ut til å fatte hva er. Det er ikke derimot alt som fungerer like bra her, fordi denne tante Kose er irriterende dårlig gjort og ødelegger mye av intrykket man får av serien. Resten fungerer noenlunde greit.

For min del synes jeg at Hellfjord har mye å by på som gjør at mange nok vil komme tilbake til serien i episode etter episode. Dette er absolutt originalt og har et ganske artig konsept. Jeg liker godt dette at man med å bruke et fremmed avsidesliggende sted i Nord-Norge som bakgrunn for serien. Men til tross for at begynnelsen er kul nok går serien litt søvnig sakte frem og alt er veldig nedpå. Det er ikke alt som er like morsomt her heller. Man drar ofte ting litt langt og det blir mange flaue pauser som skal være rom for humoren. Serien er best når Kobba og Salmander konverserer fordi de to er de beste karakterene i serien og skaper mest humor. Det er få som har vært slike steder som dette og det er nesten som alt kan skje på et slikt sted. Dette skaper et bra utgangspunkt for å skape god mystikk i serien. Det skader heller ikke at man får nydelig flott nordnorsk natur også i bakgrunnen. Det blir også mange snodige og rare karakterer, mye humor og litt skrekk med på kjøpet. Dette er en blanding som mange liker. Og med splatter scener med blod og spying og mye bannskap og underbuksehumor så speiler dette bra det vi kan forvente av Tommy Wirkola.

For å oppsummere så ser serien ser også veldig bra ut med et profft utseende og foto hele veien. Det er noe med hvordan man får servert skjeve bilder av bygdefolk som fascinerer oss nordmenn, dette fikk vi også i Lillyhammer og også i Hellfjord får man en god dose mer av dette. Også dette at alt blir skildret gjennom Salmander fra storbyen var noe som fungerte godt. Jeg ruller en litt forsiktig firer for en serie som begynner bra, men roter seg litt bort underveis. Man bruker litt tid på å komme til poenget, men man kunne sett for seg at ting ble enda mer skrudd til underveis. Dette er ikke galskap nok og kunne også vært enda mer absurd. Man savner også at ting kunne vært enda mer alternativt enn det dette faktisk er. Men dette er grei underholdning i høstmørket om man ikke forventer for mye driv i serien for dette bukter seg fremover som en gammel ål i en motstrøms elv.