Vi skal til en liten norsk kystby midt under depresjonstiden etter første verdenskrig. Sydamen Katinka Stordal er en ensom kvinne på søken etter kjærlighet og frihet. Katina er en svært flink sydame og kunne tjent store penger på å slave hele dagen for å sy kjoler til byens sosietetskvinner, men hun har ikke det så lett. En dag treffer hun en svensk sjømann som representerer alt hun drømmer om, men forholdet deres vekker stor forargelse i småbyen. Det gjør at Katina utsettes for baksnakking. Hun blir bedt om om heller gjøre arbeidet sitt enn å kaste bort tiden på Kranes konditori...

Filmen har en svært kreativ og stilig måte å vise hvem som er med i filmen. Alle navn blir nemlig vist på en gjennomsiktig svingdør som vinger rundt og viser hvem som er med. Og rett etter at alle er presentert kommer en gutt ut av samme svingdøren med bakervarer. På fortauet står hans sykkel som han plasserer varene i kurven foran på. Han driver å kjører ut varer for Kranes konditori. Gutten sykler forbi Gudrun som går snakker med en dame som viser frem et stoff som skal bli en kjole. De går så hver sin vei da damen skal rett til frisøren og legge opp håret. Gudrun stikker rett til sydamen der gutten har levert noen konditorivarer.

Dette er basert på Cora Sandels roman med samme navn som filmen. Boken er en lavmælt og varm skildring av en kvinnes kamp for integritet og respekt. Men filmen føles ikke smidd på samme måte som boken. Dette handler om Katinka Stordal som drømmer om det å bli elsket. Hun har blitt sveket før, da hennes stor kjærlighet reiste uten å si farvel. Hun sliter med familien også. Hennes barn er ikke så vennlig mot henne og stiller bare harde krav. Katinka har forsøkt å holde hjemmet sammen. Hun drømmer om det å kunne bli fri fra alt og bare rømme avgårde med den store kjærligheten.

Filmen er regissert av Astrid Henning-Jensen. Men dette er dessverre ikke denne danskens beste film. Alt føles så grått og trist. Det hele blir litt teatralsk i måten replikkene leveres på, men det er jo problemer med stort sett all eldre norsk film. Det hadde vært bedre om man hadde fått servert dialekt og frisket opp dialogen. Handlingen og dramaet føles noe for tungt. Det gjør at underholdningsverdien på dette faller. Man forsøker å gjøre dette realistisk, men det hele blir litt for stivt og stramt innimellom. Det er nesten ingen lyspunkter her og jeg tror neppe at verden var så lite munter på denne tiden dette skal fremstille. Man kan på en måte si at filmen er gjennomført solid tung, men det hjelper fint lite når dette aldri blir noe man omfavner. Realismen forsøker å skinne igjennom, men til tross for ganske greit skuespill, føler man dette blir litt for lite entusiastisk. Det hele virker nesten litt dødt og vissent. Kameraføringen er også litt for statisk som gjør at alt føles enda tyngre.

Men til tross for at dette er litt kjedelig er ikke filmen direkte slett laget. Det var som sagt mye å plukke på men filmen er alvorlig men solid laget. Denne kvaliteten redder denne filmen fra å ende i helt i rennesteinen, selv om den ikke er av de mest underholdende filmene for folk flest. Jeg liker dog hovedhandlingen med Katinkas søken etter kjærlighet og frihet. Vi får medynk med denne unge damen. Det hele byr på en sjelden innsiktsfull og nyansert menneskeskildring ulikt det man vanligvis får servert på norsk film. Skuespillet er som sagt også godt utført og trekker også litt opp. Rønnaug Alten leverer en solid prestasjon som Katinka. I andre roller finner vi andre kjente navn som Wenche Foss, Harald Heide Steen, Randi Kolstad, Toralv Maurstad og Aud Schønemann.

Dette var en okei film alt i alt. Man kunne godt fått litt mer humor i det hele og ikke bare trist gravalvorlig handling hele veien. Det hele kan nesten bli litt for dramatisk til tider når alle er slemme med hovedpersonen som begynner å gi blaffen i alt rundt seg. Det er en komplisert kvinne vi møter, og selv om vi ser at hun sliter er det ikke alltid at man forstår henne fult ut, men alle er jo forskjellig og det er viktig å føle at livet gir mening å ikke bare være en fange i sitt eget liv. Filmen kommer seg også litt når man bare blir litt mer kjent med hovedpersonen. Men dette var ikke så bra at jeg vil premiere dramaet med annet enn at jeg kan presisere at det er snakk om en sterk treer på terningen.