|
Anmeldelse av Appelsinpiken - Film (2009)
|
Film: Appelsinpiken (2009)
Kategori: Drama
Land: Norge
Regi: Eva Dahr
Spilletid: 77 min
Datoer:
| 2009-02-27 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 2.9 av 6Keyword:
Bok
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (17 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Overkomplisert tankesett sydd rundt en alt for simpel historie
Publisert: [ 25. Oktober 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: På sin 16 årsdag får Georg overreket en rekke brev fra sin avdøde far. I disse brevene skriver faren, Jan Olav, om en mystisk pike kalt Appelsinpiken. Det hele starter en kald høstdag i Oslo da Jan Olav akkurat rekker trikken og møter en pen dame med rød kåpe og en pose appelsiner i en stor pose. Blikkene deres møttes, og hun smiler til ham i det trikken bremser, og hun mister posen med sine appelsiner ut over gulvet. Hun går så av trikken og Jan Olav sitter dødsforelsket igjen i trikken. Han klarer ikke å glemme denne appelsinpiken og det fører han ut på en jakt etter henne som også fører ham ut av landet og til Sevilla. Men hva kan en avdød far lære sin snart voksne tenåringssønn? Georg tar med seg brevene på skiferie til Rondane. Med stjernekikkert i sekken jakter han på en komet, men treffer jenten Stella i stedet... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner med at vi ser en jente i en orange kjole leke med en gutt i en frodig hage en pen sommerdag. De klatrer opp i et høyt tre sammen og hun klatrer først og høyest. Så hopper vi til nattehimmelen og hører at en far snakker med en liten gutt. Han spør om gutten ser stjernen der oppe og det gjør han. Han forteller at den heter Sirius. Og så viser han ham stjernetegnet Karlsvognen. Gutten husker at han har fortalt ham det før. Far spør så om han ser den som lyser veldig sterkt, som egentlig er planeten Venus. Han sier at det liksom mamma sin stjerne. Hver gang han ser på den så tenker han på henne. Gutten legger merke til at det er så mange stjerner denne natten. Far legger til at det er fordi det er så klar luft. Hvis de hadde vært på fjellet hadde de sett enda flere stjerner. Gutten spør om de kan dra på fjellet. Far svarer at det kan de. Like etter er det to andre gutter som ser på stjernehimmelen. Den ene av dem ber Henrik se på Venus i stjernekikkerten. Like etter ser vi en mor som går opp med frokost til på sengen til sin tenåringssønn Georg. Hun har også med noen gaver til ham og han blir superfornøyd med sin nye mobiltelefon. Han får også en annen gave i en brun konvolutt. Den inneholder flere mindre nummererte konvolutter. De er fra faren hans som er død. Han ville at Georg skulle få dem på 16 årsdagen sin, men Georg mener at det er slutt når han døde og at han ikke vil tenke på ham mer. Dette er basert på en roman av Jostein Gaarder. Det er forfatteren som fascinerte hele verden med sin store bestselger ‘Sofies verden’. Denne gangen er det Appelsinpiken som står i fokus og også denne lager man film av. Gaarder er flink på det å lage historier som spinner rundt det vi mennesker går å undrer over i livet. Han blander ofte inn mye livsfilosofi og beskriver verden ofte gjennom unge mennesker. Denne gangen er det kjærligheten som skal til livs og så får vi også en del om universet som har fascinert oss mennesker til alle tider. Men det Gaarder skriver om er mye tanker og avanserte scenarier som kanskje ikke gjør seg så godt på film. Det er er jo noe helt annerledes å følge en rød tråd i en bok når en har så god tid en vil på å formidle ting. På film blir dette kanskje litt rotete og man føler at dette som filmfortelling ikke når helt ut. Det er mye mellom linjene som ikke forklares her som boken er mye bedre på å formidle. Selve konseptet for filmen og boken er ganske bra, men manuset i filmen er for lite gjennomarbeidet og kanskje er ikke historien heller god nok slik den blir fortalt her. Det har aldri vært enkelt å formidle kjærlighet som involverer så mye følelser på film og her får en det ikke helt til. Dette med stjernehimmelen virker å ha en viktig del i filmen siden man fokuserer så mye på det, men jeg føler ikke helt at linken mellom det og resten av det man får presentert ikke er den beste. Man får heller ikke til helt linken mellom faren og sønnen i filmen gjennom disse brevene. Eva Dahr er navnet på regissøren bak denne filmen. Hun lagde sin første film i 1985 med filmen ‘Brennende blomster’. Og siden har hun laget en film før denne i 2007 med ‘Mars og Venus’. Appelsinpiken er en av 2009’s dyreste norske filmer, men det føles ikke slik når man ser den. Dette er formidlet som et kjærlighetsdrama om ung kjærlighet. Det handler også om skjebnen og det å treffe den store kjærligheten. Filmen roter seg også bort i stive følerireplikker som ‘ingenting er for alltid’ og ‘øyeblikket er den eneste evigheten som finnes’. Og det er flere ting her som skurrer litt og ikke fungerer så bra på film. For å oppsummere så er dette en helt ok film. Problemet er at den gaper over mer enn den klarer å svelge. Filmen har heller ikke nok driv og det hele fortoner seg litt småkjedelig innimellom. Det hele er som sagt også litt rotete. Det er ikke alle bøker som egner seg som film og det får man kanskje se litt av her. Og en ting som er sikkert er at brev ikke gjør seg godt på film. Man forsøker å ha en dypere symbolikk med bilder som faller litt ned igjen som stjernestøv, for å bruke filmens egne sjargonger. Men budskapet er bra, det er bare det at innpakningen og historien er så alt for enkel. Filmen er også ikke så god på det å formidle ting på ungdommens eget nivå. Dette virker litt som ungdommen sett gjennom en voksens øyne. Men for all del er dette en helt grei film å se om man ikke forventer for mye. |
|||
