Pi er en indisk gutt fra en velstående familie. Hans far driver nemlig en dyrehage. En dag bestemmer faren seg for å ta med dyrene til Amerika for å prøve lykken der. Men skipet forliser på havet i en stor storm. Pi som er med familien sin på båten, klarer å komme seg med i en av livbåtene. Men uheldigvis sniker også noen dyr seg ombord til gutten. Det gjør livet alene på havet som menneske svært farlig. Da dyrene ser på ham som en ekstra godbit. Men Pi vet å snu denne utfordringen til det positive og bruker dyrene til å holde seg motivert til ikke å bli spist imens han selv også forsøker å overleve katastrofen. Velkommen til Pis lille ark...

Filmen begynner med noen aldeles nydelige filming av dyr i en dyrehage. Og ut i fra det utvikler det seg til å bli mange lignende øyeblikk. Det er usedvanlig vakkert foto i filmen. Bildene glir i hverandre på svært tilfredsstillende vis. Dette gir filmen en ekstra dimensjon. Det er utrolig kult å se noen svømme i bildet i et vann som er så reint at man kan se tvers igjennom det som det nesten ikke var der. Man får også en rekke andre spektakulære estetiske scener. Det er som om man går i ett med naturen og kulturen her til tider. Det er stilig å se et indisk religiøst rituale bli utført med å sende lys ut på elven i natten.

Jeg må si at jeg hadde hørt mye om denne filmen på forhånd og sett litt klipp fra den, men filmen var svært annerledes enn jeg hadde sett for meg. Jeg hadde sett for meg en statisk film alla Kon-Tiki om en gutt og en tiger på en havet. Denne filmen begynner med et helt annet engasjement enn jeg hadde sett for meg. Her får man en god fortelling som man elsker å følge. Det hele begynner i India og det tar lang tid før filmen entrer havet med tigeren på slep. Det er rart at en fortelling om en gutt på havet i en liten båt kan bli så spennende og engasjerende å følge.

Filmen mister litt kraften midtveis, men den gjør det godt igjen med å opprettholde estetikken på et svært vakkert vis i scene etter scene. Det er blant annet fantastisk å se en scene om natten ute på havet der stjerne og månen speiler seg i det blanke havet rundt Pis flåte og livbåt. Det tar også nesten pusten av deg når man får inntrykk etter inntrykk som da flygefisk piske rundt ørene til hovedpersonen som om det skulle vært flaggermus i en trang hule. Her øser man ut av alt som kan piffe opp inntrykket av det det våte element har å by på. Vi får også se hvaler hoppe over vannflaten og delfiner leke på havet.

Effektene er også særdeles tøffe her. Det slå man mens man ser at dette er svært gjennomarbeidet i alt man får presentert visuelt sett. Det er som en episk reise av en film der alt er så stilig at man ikke har sett lignende på flere år. Man merker at dette er kvalitet tvers igjennom. Dette er visuell historiefortelling på sitt beste. Dette var litt som å få en indisk versjon av Hero uten kampsporten. Hvis du synes Kon-Tiki var tøff, er dette et par hakk mer forseggjort og mye mer magisk presentert.

Ang Lee kan dette med episke dramafilmer. Han vet hvordan han skal gi signaturen på regien for å kunne gjøre dette til noe helt unikt og trygt underholdningsskue. Sjelden har jeg kost meg mer med en film enn dette. Denne gir deg inntrykk på inntrykk og har et usedvanlig vakkert fotoarbeide. Jeg ble rett og slett solgt av denne filmen som bare mistet meg bittelitt i fem skarve minutter av den over to timer lange spilletiden. Det er svært godt gjort å lage så mye underholdning av en gutt og noen dyr på havet alene i over en time av filmen. Her trykker Ang Lee med andre ord på alle de riktige knappene og leverer sykt bra hele veien. Jeg fikk dessverre ikke sjansen til å se denne i 3D, men har hørt mye lovord om den versjonen, som jeg sikkert kommer til å kjøpe meg når jeg føler jeg er klar for å se filmen på nytt.