|
Anmeldelse av Det Største i verden - Film (2001)
|
Film: Det Største i verden (2001)
Aldersgrense: 7 år
Kategori: Drama
Land: Norge
Regi: Thomas Robsahm
Spilletid: 114 min
Datoer:
| 2001-08-31 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.3 av 6Keyword:
Bok, Thomas Robsahm
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (19 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Kråkevik stjeler virkelig showet i denne varme fine filmen!
Publisert: [ 30. Oktober 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Året er 1868. Hennes navn er Petra Reiersen og hun er en fiskerjente fra vestlandet. Hun var en ettertraktet jente i hjembygden sin, men ble svært upopulær da hu forlovet seg med ikke mindre enn tre av de mest ettertraktede ungkarene i bygden. Dette gjør at hun må rømme da ingen vil vite av henne. Det blir ikke lettere av historiene om henne når langt. Hun tenker å flykte over fjellet til Christiania. Men ved en tilfeldighet ender hun opp på en prestegård der en dansk prost driver sammen med sin datter Signe. Der lyver Petra seg innpass og hun blir raskt venn med den andre unge kvinnen Signe som bor på gården. Men fortiden innhenter Petra og det blir problemer når det viser seg at Signe ble dumpet på grunn av fiskerjenten Petra... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen åpner med at vi får se en ung kvinne som gjemmer ansiktet sitt i hendene mens hun hører på høylytt krangling. Hun sitter inne på et rom med løst dør i et hus. På utsiden er det totalt kaos da en rekke personer står i mørket og banker og roper mot huset. En mann tar opp en stein og kaster den inn vinduet der kvinnen sitter og er helt ute av seg. Hun løper da ut av rommet og roper på sin mor. Moren finner frem noen penger i en pung og sender datteren avgårde da de rømmer ut av et av vinduene i huset. Hun lover moren og skrive når det går henne godt og ikke før. Så bærer det ut på havet med en seilskute. Den unge kvinnen går i land i Bergen der det er yrende liv i den travle handelsbyen. Hun går forbi et dukketeater og blir oppslukt i det hun ser. I en kjolebutikk finner hun en nydelig flott kjole som hun kjøper og ikler seg. Hun går da rett til et hus og leverer et brev i døren til en eldre dame. Men hun vil ikke ha noe med den unge kvinnen å gjøre og mener at hun må gå andre steder med tøsefaktene sine. Petra som den unge kvinnen heter blir litt lei seg og spaserer videre. Petra forsøker å få tak i en hestedrosje, men da de spør hvor ferden går, ler de av henne når hun sier at hun skal til Christiania. Men en av drosjekuskene sier han kan kjøre henne til første skysstasjon. Men da kusken forsøker seg på henne underveis må hun bare komme seg unna i en fei. Hun løper det beina kan bære henne ut i fjellet og faller så sammen etter å ha slitt seg helt ut. Petra blir funnet av noen folk som tar henne med til Lundeid Prestegård. Filmen er basert på Bjørnstjerne Bjørnson roman Fiskerjenten fra 1868. Petra er en spesiell dame. Hun kommer fra en fattig familie. Petra blir tatt inn i varmen av en prestesønn som lærer henne å lese med innlevelse og skolerer henne. Han faller for henne og resten går så slag i slag til hun må rømme bygden. Petra liker å fortelle historier og har en lidenskap for å fremføre ting. Hun har en egen hengivenhet i alt hun gjør. Hun liker å være skuespiller og hun begynner å gråte når hun synger triste sanger. Når folk så spør henne om hvorfor hun er så trist så svarer hun med at å gråte er det beste i hele verden. Det er mye liv over Petra, men noen ganger kan det bli for av det gode. Det får folkene på prestegården erfare. Hun er en mester til å lyve og finner på alt mulig sprell. Prosten har også litt problemer med hennes alt for lekne livsstil. Hun leker med guttene slik bare barn gjør. På prestegården tar spesielt Signe godt i mot henne. Der lærer Petra å spille klaver og hun får smaken på det franske språket. Hun får også smaken på skuespilleri og det er noe hun er som skapt til å gjøre i all sin naivitet. Ofte kan slike eldre bøker bli litt stive å tunge når de filmatiseres. Dette har man sett med utallige Ibsenfilmatiseringer, men her har man klart å løsrive seg litt fra boken og filmen er god på å formidle noe som virker veldig levende. Man er med på notene fra første stund og dette er blitt en veldig flott og engasjerende film å se. Man knyttes til karakterene og så er det hele så lystig laget at man blir i godt humør av å se filmen. Men selv om dette til tider er veldig bra så er det rom for forbedringer også med et større budsjett. Regissør Thomas Robsahm har klart å få veldig mye ut av budsjettet for filmen og viser igjen at han kan lage filmer som er både morsom og engasjerende på flere plan. Dette er noe som er laget for både ungdom og gammel og man forsøker å lage en ‘perle’ av en film, og det lykkes en ganske bra i etter norske forhold. Dette handler om en kvinnes kjærlighet til både mann og kunsten. Denne Petra er som skapt til å lage film om. Hun er så leken og så hengiven. Herborg Kråkevik er nok håndplukket til denne rollen og hun har et vesen og fremtoning som passer perfekt til å fylle denne rollen som fiskerjenten Petra. Det skapes fine øyeblikk når Kråkeviks karakter opplever Romeo og Julie på teaterscenen. Jeg har selv sett Kråkevik som Julie og det at hun faktisk har spilt denne rollen på ekte på en teaterscene gjør at hennes tolkning får mange lag å gå på i tolkningen av Petra. Dette er jo også Kråkeviks største rolle på filmen og hennes debut i en hovedrolle. Denne debuten gjør hun på et glimrende vis og man kunne lett sett mer av Kråkevik på film om det bare hadde vært de riktige rollene. Hun stjeler virkelig showet her og bærer filmen på sine skuldre. Henrik Mestad er også veldig god i denne filmen med sin utrolig merkelige dialekt og fremtoning. Resten av castet gjør også sitt til at dette blir en film å sette pris på. Filmen er vakker å se til men blir aldri så postkortvakker som de største ‘perlene’ i filmhistorien, men dette fungerer langt på vei. Man liker mye av det man ser her og filmen føles ganske solid til å være norsk. Robsahm har vært ambisiøs når han laget dette og det er stilig å se at han lykkes bra på veien. Dette er blitt en meget god bokfilmatisering. Filmen får oss med på notene og man kjøper det man ser. Dette kunne vært løftet enda litt mer om man hadde fått litt mer vakkert foto, selv om stilen er ganske bra visuelt sett her også, er der mer å gå på. Jeg ruller en meget sterk firer for denne filmen som mange nok vil sette meget stor pris på. Dette er både folkelig og lekent laget. En god og vellykket norsk film som klarer det å underholde. |
|||
