For lenge, lenge siden på et sted du kanskje har sett i drømmene dine får du nå presentert en historie. Dette handler om Jack Skellington som er Halloweenbyens skrøpelige konge. Han er mester i skrekk, kan trylle lyset bort og får alle til å skrike. Han er død og kan ta av sitt hodet uten å blø. Men til tross for at han er alt de andre i Halloweenbyen skulle ønske seg så føler han seg trist og alene.

En Halloweendame ved navn Sally, vet hvordan han har det. Hun er litt avstandsforelsket i Jack uten at han vet det. En kveld han er ute å rusler for seg selv i skogen kommer han over et merkelig tre med en juleluke. Han åpner den og blir dradd inn i en juleverden. Der treffer han julenissen og kidnapper ham. Han tror at julen er meningen med livet og begynner å skape sin egen forbedret versjon av julen. Dette får en lang rekke komplikasjoner og blir en julefeiring helt utenom det vanlige...

Filmen begynner på svært særegent vis med trær som står i en sirkel. På trestammene er det forskjellige symboler som skal markere helligdager. Vi går så inn i en luke i treet med en tegning av et smilende Halloween-gresskar. Det fører oss ned til en mørk verden der skrekkens verden styrer. Gjennom en sang får vi presentert dette merkelige stedet. Der er det gravsteiner med hodeskaller på og skremmende spøkelser. Under sengen er det et monster som gjemmer seg med skarpe tenner og lysende røde øyne. Det er også selvsagt vampyrer også og annet som er skremmende og man forbinder med Halloween.

Filmens åpningsscene er nærmest magisk og setter deg i en klassisk mørk stemning med utsøkt 'stop motion'-animasjon. Verdenen og dukkene har detaljer som fascinerer. Og med Danny Elfmans musikk blir dette virkelig noe å se frem til. Man merker at det er Tim Burton som har laget dette, selv om han ikke selv står for regien, med en særegen stil og uttrykk som skriker visuell originalitet. Og med dystre toner som man forbinder med Burtons mange fortryllende filmer.

Det blir noen skikkelig flotte scener, som da vår venn Jack står på en bakketopp med sitt tynne skrøpelige sorte vesen opplyst av en stor gul måne. Det er en scene som filmen virkelig 'nailer'. Det hele ser ut som et tøft animasjonspostkort. Også musikalmusikken i filmen gjør det hele enda bedre. Det er noen flotte sanger, og sammen med filmen setter dette en veldig fin ramme for å skape underholdning for både liten og stor. Man liker også godt hvordan denne litt naive karakteren Jack. Han er god på bunn, men har litt for store planer. Og opp i alt kaoset mister han litt kontrollen. Det gjør at man klarer lett å relatere seg til Jack enten man er liten eller stor. Han har i bunn og grunn et godt hjerte og det lyser opp i alt det mørke.

Dette er virkelig en flott familiefilm som underholder bra på alle plan. Her finner man en film full av mørkhet som man ikke finner i Disneys animasjonsklassikere. Filmen er herlig annerledes og frisk. Dette kan nok være litt vel skummelt for de minste barna, og filmen passer nok best fra midtveis på barneskolen og oppover. Handlingen er også ganske mørk til tider, og her får man både dukketortur og annet som man ikke akkurat forbinder med barnefilmer. Men det hele er gjort på en måte som underholder ditt barnlige sinn på en solid måte.

Dette er en slik film man drømte om å se når en var mindre. Den store detaljrikdommen, og det at man vet at man ser her er ekte dukker, gjør at man føler dette får enda en ekstra dimensjon. Det er ikke rart at dette var utrolig tidkrevende å lage og ble ferdig på ikke mindre tid enn tre år. Det er flotte visuelle effekter her og alt er topp laget slik man forventer av en sulten Burton i høygir. Dette må nesten være aller gothers favorittfilm fordi her er det mye bisarr skrekk å kose seg med. Det hele ser utrolig flott ut også på sitt geniale dystre vis.

Man nærmest elsker dette lekne mørke eventyret som er fortalt på en ypperlig måte av en Burton. Han er en visuell mester som får deg til å gni deg i øynene. Denne filmen er noe å bli glad i. Jeg må si for min egen del at dette virkelig er klassikermateriale og noe av det beste Burton har stått for. Det er som man synes at dette eventyret er litt for kort og man fores hele tiden til sultegrensen av flotte øyeblikk. Og når rulleteksten kommer, føler man at man har hatt en flott stund. Dette er ulikt alt annet med innslag av julen, men dette er noe jeg skal se om jeg plukker opp som en kandidat til noe som skal sette meg i julestemning, selv om det er såpass mørkt og i utgangspunktet så 'julete' som mange kanskje skulle ønske for en slik film.

Man merker bra med dette at Burton er en visjonær visuell filmskaper som strekker seg for å underholde med bisarre eventyr. Man digger også de mange referansene til skrekk i filmhistorien som filmer alla Frankenstein. Det er også mye her som ligner litt på andre ting man har fått presentert av Burton fra før som eksempelvis Beetlejuice. Henry Selick skal også ha noe av æren her som regissør og han har også senere disket opp med mer solid 'stop motion' med den fortryllende Coraline i 2008. Men min anbefaling av denne filmen er svært varm og er noe en hver animasjonselsker må se før han dør.