|
Anmeldelse av The Guard - Film (2011)
|
Film: The Guard (2011)
Kategori: Komedie, Thriller
Land: Irland
Regi: John Michael McDonagh
Spilletid: 96 min
Mediarating:
 4.5 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (18 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Småsnål Buddyfilm som gir deg noen øyeblikk
Publisert: [ 20. November 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Gerry Boyle er politimann på det irske bondelandet. En dag kommer FBI-agenten Wendell Everett og vil blande seg inn i distriktet hans. Det har seg nemlig slik at en båt er på vei langs kysten med med kokain i en verdi av 500 millioner dollar. Everett er ute etter å ta bakmennene og han blir etter hvert kjent med den litt snodige Boyle som er stygg i kjeften som et udyr og drikker som en svamp. Man finner også ut at det er mer ved Boyle enn bare hans tilsynelatende enkle ytre som gjør ham i stand til å forsøke å hamle opp med denne harde narkoligaen... |
|||
|
Anmeldelse: Her får man en litt småartig blanding mellom det vi ser på som litt typisk irsk folkesjel og den mer tradisjonelle amerikanske agenten som forsøker å holde orden i galskapen. Gerry Boyle er en artig karakter og er med å prege denne filmen ganske mye. Ting blir aldri helt som man hadde sett det for seg på forhånd. Boyle er en mann som har en sær form for humor og der ingen slipper unna hans sleivete kommentarer. Det er også veldig vanskelig å komme inn på ham i begynnelsen der han skjuler seg bak sitt tøffe ytre og serverer deg alle slags historier. Det er som FBI-agenten Wendell Everett omtaler i filmen her, at enten er han veldig smart eller veldig dum, alt ettersom hvordan ting går. Han lar aldri noen komme inn på ham og opptrer alltid som en gjennomført drittsekk. Da er Wendell Everett rake motsetningen, og slik er det ofte i slike buddy-filmer. Allerede fra første stund blir man servert en ganske rar begynnelse. Noen ung folk drikker og doper seg og faller død om med bilen sin vendt på hodet langs veien. Boyle kommer raskt til pletten og rydder opp i messet og tar bort narkotikaen som han mener ikke moren deres bør merke at de har tatt. Han smaker også litt selv på det også. Med en slik begynnelse vet en ikke helt hvordan filmen vil ta veien. Om man liker humoren her så vil nok dette fortones som en super film, fordi dette er bra gjennomført og humorpoengene kommer tett. Det hele er litt syrlig skarpt og det kan også ta seg noe tid å vende seg til hvordan ting fortoner seg her. For min del så synes jeg nok ikke at dette falt helt i god jord hele veien. Det er ikke alle de komiske poengene som slår helt an. Man forsøker også noen ganger å tulle for mye uten at det passer godt nok inn sammen med resten av filmen som bortsett fra noen karakterer ser ut til å være i en mer vanlig setting. Og det er ikke det grann morsomt at vår fargede venn viser noen bilder av noen mistenkte personer til en hest og forsøker å få den til å si om den har sett dem på bildene. Karakteren Gerry Boyle er dog en joker i filmen som blir spilt utmerket av Brendan Gleeson. Han viser seg som en ypperlig skuespiller som han stort sett alltid gjør. Han får godt frem sjarmen i denne snodige karakteren som man faktisk begynner å heie på etter hvert i filmen. Don Cheadle er en grei motvekt til Gleeson, men jeg må si at jeg har sett ham mye bedre i andre filmer og han klarer aldri helt matche det Gleeson stiller opp med her. Det hele blir litt for lavmælt, og uten å gi deg den største humoristiske tvisten på det hele. Med andre ord blir dette aldri helt en latterbrølfilm for meg. Man forsøker seg på å gi oss en litt småsær film, og vanligvis digger jeg slike filmer, men dette falt aldri helt i toppsmak. Det hele faller litt mellom to stoler. Ikke blir det morsomt nok til at det fungerer som en vanlig komedie og filmen er treffer ikke godt nok til at den blir særegen nok i sitt mer sære segment heller. Det er godt mulig at man må være britisk for å skulle fatte mer av morsomhetene her. Det tar litt tid før filmen kommer skikkelig i gang, men inn til den gjør det så småkjeder man seg litt i filmen noen steder. Kommentarene er ikke kjappe nok og er litt mer satte og ikke så morsomme som man håper på av en slik film. Det blir mye diskusjoner og andre ting som treger ned filmen reint handlingsmessig. Man ler jo av noe her og på slutten får man også sin tilmålte dose action, men filmen er noe seig. Det er kanskje mulig at filmen føles bedre andre gang man ser den fordi man da vet litt mer hva man går til. Også litt pluss for at man bokstavelig talt har spart noe krutt til slutten av filmen. Jeg liker også bra karakteren til Gleeson som er skapt ganske bra av regissør John Michael McDonagh. Og dette er heller ikke verst for å være hans debutfilm og han har også fått veldig mye ut av et lite budsjett. På den siden synes jeg nok at filmen klarer seg ganske bra og dette har absolutt sin sjarm til tider. Men for min del var ikke dette nok klaff til å omfavne dette nok. Jeg er fan av mange lavbudsjettfilmer og liker når nye regissører gjør seg flid med ting, men til tross for at dette er et forsøk på en film med glimt i øyet så treffer den aldri helt blink i mine øyne. Men som sagt så kan nok dette være en film som underholder bra om man treffer med den litt sære britiske humoren som her utøves. |
|||
