|
Anmeldelse av Serpico - Film (1973)
|
Film: Serpico (1973)
Aldersgrense: 18 år
Kategori: Kriminal, Drama
Land: USA, Italia
Regi: Sidney Lumet
Spilletid: 129 min
Datoer:
| 1974-07-04 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 5 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (16 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Drivende god politifilm
Publisert: [ 23. November 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: New York-politimannen Frank Serpico er en hardarbeidende og prinsippfast fyr som gjør som han har blitt lært i tjenesten uten å bryte etiske regler. Dette skal vise seg å være vanskeligere enn han hadde trodd når han fikk jobb i New York-politiet. Han kommer inn i politiet som en ung mann og bærer sin uniform med stolthet. Han finner raskt ut at ikke ting er som de skal være i politiets rekker der det mildt sagt er mange ‘råtne egg’. Det er nemlig omfattende korrupsjon i New York-politiet og det er så gjennomsyret at det skal mye mot til å stå i mot slike inngrodde fristelser som nærmest regjerer som en ny lov. Men Serpico lar seg ikke pelle på nesen, og han vet hva som er rett og galt. Han går under cover i politiet og kjører hardt mot hardt mot kriminaliteten i politiets rekker. Det blir en ensom kamp med få venner, og det koster ham dyrt, fordi det er mange som er ute etter å få ham av veien... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner med at vi ser en mann med sort hår og skjegg som sitter bak i en bil mens sirenen uler. Det er en politibil som kommer med en skadet politimann. Han er skutt i fjeset og han blør fælt. Den hardt skadde politimannen heter Serpico. På politistasjonen vet de ikke hvem som stod bak ugjerningen mot Serpico, men de vet om en hel gjeng med politifolk som kunne tenke seg å knerte ham. Selv avisen New York Times blir informert om at Serpico er skutt og blir lagt inn på Greenpoint Sykehus. Serpico blir raskt tatt hånd om på sykehuset og braakt rett inn på operasjonssalen. Så hopper vi tilbake i tid til da Serpico ble politimann for første gang. Vi hører en taler som forteller om at å være en politibetjent betyr å tro på loven og håndheve den upartisk med respekt for menneskers likeverd. Hver dag i en politimanns arbeid vil deres liv og karakter stå på spill. Man tenger integritet, mot, ærlighet, medlidenhet, høflighet, iherdighet og tålmodighet for å være en god politimann. Alt dette trenger en god politimann i krigen mot kriminaliteten. Denne filmen bygger på en sann historie om den virkelige politimannen Frank Serpico. Han ble kjent langt utenfor landets grenser fordi han stod opp mot det stinkende systemet som han ikke ville være en del av. Det skal litt mot til å skulle slåss mot sine egne. Man føler man blir godt kjent med denne Frank Serpico. Han strever for å gjøre det rette og må angi sine kolleger når han går undercover. Serpico er som en slags hverdagshelt som står på for at loven skal være lik for alle, også politimenn. Man føler med Serpico og Al Pacino gjør en solid rolle i å menneskeliggjøre denne politimannen. Dette med bestukne politimenn som får penger for å holde seg unna er noe som har vært et stort problem mange steder og det finnes også mange land i dag også som sliter med disse problemene daglig. Man skal ikke lenger enn til Øst-Europa for å se at systemet ikke er slik vi er vant til i flotte Norge. I Nigeria er det helt ute av kontroll og der er nærmest loven at en må betale for å få gjort selv den minste ting som eksempelvis å få utdelt førerkort. Men tilbake til filmen som skildrer dette samfunnsproblemet med korrupsjon på en troverdig måte. Man tviler aldri på at dette virkelig kan ha skjedd og selv om jeg ikke har lest historien til Serpico så farer filmen godt med hans karakter her og gjør ham aldri til skamme. Det er jo alltid litt kunstneriske friheter i filmer, men her har man i alle fall gjort alt veldig slik man ser det for seg at det virkelig kunne vært. Det er den store regissøren Sidney Lumet som står bak filmen. Han har gjort andre store verk som 12 Angry Men fra 1957 og Network fra 1976. Her gjør han nok en god film. Lumet har klart å lage en svært god dramafilm her og han ser ikke ut til å ha falt for fristelsen for å piffe opp filmen med all verdens action og ting som kunne gitt mer underholdning men mindre troverdighet. Serpico virker som en frisk film for sin tid. Her har man ikke den typiske ‘studiolooken’ på filmen og det man ser her er mer som ‘real deal’. Også klippingen er meget rått utført som passer som hånd i hanske sammen med den litt dokumentariske stilen. Denne filmen er jo blitt ganske kjent med tiden. Den er også heftig referert i andre filmer og TV-serier der Serpico er blitt et eget begrep for ærlig politimann. Lumet har også triumfkortet Al Pacino å spille her. Og ettersom han ble kjent med et brak året før i den første Gudfaren-filmen var det et smart trekk å få nettopp denne unge sultne skuespilleren til å gjøre denne rollen. Og her viser Al Pacino at han også kan spille andre figurer enn bare kriminelle psykoer. Han vant ikke Oscar for denne rollen men han ble rettmessig nominert til en gylden statuett for hans innsats i Serpico. For å oppsummere så er dette en film du bør se om du liker slagkraftige viktige historier fra virkeligheten. Dette er andre gang jeg ser Serpico og den er ikke blitt dårligere med årene. Man digger litt når man får oppleve slike eldre filmer som engasjerer deg på et nivå som denne filmen gjør. Ting oser mot deg v deilig 70-tallstil på alt som man får presentert her. Lumet beviser her sin posisjon som en av de beste filmskaperne i bransjen og det selv mer en ti år etter hans store mesterverk fra femtitallet (Ja, jeg tenker på filmen ‘12 Angry Men’). Serpico er en bra interessant film som holder på deg gjennom hele filmen. Den bruker kanskje litt tid på å komme skikkelig igang, men når den først gjør det så får man oppleve hvordan denne politimannen kjemper sin kamp mot det korrupte systemet for å forsøke å gjøre en forskjell. Det hele blir mer og mer spennende etter hvert som filmen skrider fremover. Og det at det bygger seg opp et driv her gjør dette underholdende å følge. |
|||
