|
Anmeldelse av Barbarella - Film (1968)
|
Film: Barbarella (1968)
Kategori: Eventyr, Sci-Fi, Fantasi, Komedie
Land: Frankrike, Italia
Regi: Roger Vadim
Spilletid: 98 min
Datoer:
| 1968-10-10 | Kinopremiere | USA |
| 1969-05-12 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.4 av 6Keyword:
Kult
|
||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (23 kritikker)Podcaster episoder om film: (1)
|
|||||||
|
Anmeldelsen:
Snodig 60-talls kultseventyr som gir deg noen speisa øyeblikk
Publisert: [ 2. Desember 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||||||
|
Terningkast:
Ingress: Året er 40 000. Universet har vært pasifisert i flere århundrer. Og en dag får Barbarella en et oppdrag om at hun skal dra til byen Tau Ceti på planeten Lythion der en ung forsker med navn Duran Duran skal oppholde seg. Han har funnet opp et våpen som kan true universets fred. Hennes oppgave er å finne Duran Duran og bruke alle hennes evner til å bevare freden på stjernene og for hennes egen moderplanet. Hun starter da raskt på reisen til Tau Ceti for å finne Duran Duran som hun ikke aner hvordan ser ut, men hun stoler på alarmen som skal avsløre ham når hun møter ham. Dette blir litt av et oppdrag for den yndige Barbarella der hun må kjempe mot sorte voktere, den onde dronningen og engelen Pygar... |
|||||||
|
Anmeldelse: Filmen starter med at vi får se et romskip i verdensrommet et sted. Når vi kikker inn i romskipet ser vi en skikkelse i sort romdrakt som vever i vektløs tilstand rundt i et herskapelig rom. Når romdrakten taes av del for del ser vi at det er en sensuell kvinne som skjuler seg under drakten. Hun deiger seg for kameraet og ser ut til å nyte det mer og mer for hvert eneste plagg hun får av seg. Hun er kanskje litt for varm? Uansett så liker hun å flyte totalt naken rundt i luften i romskipet. Når hun har fått nok så slår hun av vektløs tilstand så den nakne kroppen faller ned på den rufsete teppeaktige gulvet i romskipet. En melding kommer så inn til henne som lyder fra høyttaleren. Hun har fått en beskjed fra Dianthos, som er Jordens president og nåværende premierminister i solsystemet. Så kommer Dianthos opp på bildetelefonen. Barbarella som ennå er uten en tråd sier hun kan ta på seg, men Dianthos mener det ikke er nødvendig, og hun stoler på ham i den konklusjonen. Han forteller at det er statsanliggende og av hemmelig art. Hun blir spurt om hun noen gang har hørt om en ung forsker kalt Duran Duran. Og det har hun. Han var på vei til Nordstjernen, da han forsvant inn i de kartlate områdene i Tau Ceti. Duran Duran er oppfinneren av Positronstrålen, som er et våpen. Hun blir så bedt om å finne ham og får med seg noen våpen på reisen. Barbarella er en filmatisering av den første franske tegneserien, Barbarella, som var laget for voksne og hadde suksess på 1960-tallet. Filmen ble slaktet av kritikerne og ble ikke noen suksess da den gikk på kino. Derimot begynte den å gjøre det en del bedre når den ble lansert på video, og klart da å etablere en viss kultstatus. Barbarella er en litt halv-erotisk fantasy-film laget som en fransk-italiensk samproduksjon. Jeg må si at denne filmen tiltalte meg litt å se. Det er noe eget med eldre sci-fi-filmer som er litt artig å overbære i dag med tanke på all den simple men kreative bruken av effekter og scenografi for å skape fremtidsillusjonen. Jeg har sett noen slike filmer før, og Barbarella har jeg svitsjet innom før en gang den gikk på TV. Det er mye som ser veldig amatørmessig ut her til tider. Man får aldri helt følelsen av å virkelig være i verdensrommet. Dette er mer i kategori som den første Star Trek-serien som gikk på TV. Åpningsscenen er noe merkelig, men den setter deg raskt inn i hva filmens handling vil sentreres rundt. Og merkeligere skal det bli når handlingen nærmest snegler seg avgårde. Det blir balnt annet mye teknisk babbel når romskipet til Barbarella kommer inn i magnetiske forstyrrelser. Det resulterer i at Barbarella må rulle litt rundt på det teppekledde romskipet hennes. Det hele lyser 60-talls lang vei. Man merker også på andre steder at dette begynner å dra på årene. Alt er tydelig spilt inn i diverse studio og man ser helt klart at det er kulisser og ikke ekte vare på noen steder. Handlingen er også litt syrespace som da Barbarella blir tatt til fange og må stå på skøyter etter et merkelig rokkelignende flatt dyr på isen. Man skjønner raskt at dette er en litt smådårlig film som passer best å se på et vorspiel eller lignende. Jeg må si at dette føltes litt vel rart til tider og minnet mer om teater enn film med sine merkelige kostymer og rekvisitter og diverse snodige farkoster. Det er ikke så mye som minner om fremtiden her. I så fall må man ha en meget rar form for teknologi. Om dette var slik man så for seg fremtiden i 1968, så må de virkelig ha dårlig radar for det hele ser mest ut som om det kunne kommet rett ut fra Austin Powers-filmene. Vår mannlige helt har også litt av et dekketeppe på brystkassen sin i kjent Powers-stil. Den godeste Mike Myers har nok tatt noe inspirasjon herfra med atmosfære og sensuell musikk og diverse. Dette ser nesten mer ut som en parodi på seg selv og man lurer litt på om dette egentlig noen gang var ment som seriøs underholdning. Det er jo bakt inn litt komedie i dette, men jeg føler ikke det er de poengene som er de morsomste. Her blir det mest ufrivillige morsomheter ut av at filmen selv. Jane Fonda er en sensuell og meget pen strøken dame. Hun passer derfor perfekt inn som Barbararella. Her får hun bydd på hele seg selv, bokstavelig talt. Hun begynner i Evas drakt og liker å kle seg dristig deretter uten at dette blir så veldig erotisk av den grunn. Skuespillet er overdimensjonert slik at man aldri klarer å knytte seg til noe av det man ser her. Det er en merkelig blanding av elementer man får her. I og med at det er ispedd nakenhet så er det jo åpenbart at dette ikke sikter seg inn på barn selv om resten av filmen er så merkelig og så barnslig fortalt at dette nesten mangler sidestykke. Eventyret man her får er rett og slett så rart fortalt at man ikke helt vet om man skal le eller gråte. For min del var det litt vanskelig å engasjere seg helt i dette. Alt er så utrolig teatralsk med et skuespill og alt på et nivå som man føler at selv teatrene vil føle seg for god til å levere. Handlingen er så dårlig til tider at det nesten stinker av den. Og når alt i tillegg ser så kunstig ut som det gjør her, så blir nesten alt som man presenteres for her nærmest en dårlig vits. Det blir mye nødhandling av at Barbarella flyr i romskipet sitt, eller forflytter seg på en rekke andre måter via diverse ting som vil føre henne til neste scene. Ting tar kaken når hun har sex med en mannlig fyr fra et fjernt sted. Det foregår med at de begge tar en pille og med sine klær på plasserer de hendene mot hverandre. Han har til og med hansker på og av denne akten der de sitter helt i ro begynner det å ryke av hans hanske og de begge får krøller i håret. Forstå det den som kan? Jeg må ærlig innrømme at denne filmen ikke var helt det jeg hadde forventet. Den var litt for kultfilmaktig for min del. For mange vil nok dette by på en del latter over hvor kunstig dette kan virke til tider. Det er rart at man i det hele tatt trodde at dette skulle fungere som underholdning. I så fall hadde man svært lav terskel for hva som kunne falle inn i den kategorien. For mange vil nok nettopp flotte Jane Fonda være det største trekkplasteret, men jeg føler jeg må ha noe mer enn bare en naken dame for å trigge min interesse. Ikke lot jeg meg forføre ut av resten av filmen heller uansett hvor rart det fortonte seg. Jeg skal dog gi noe cred for at en her får seg en helt spesiell filmopplevelse som nok mange lengter etter med en slik film som dette. Men jeg må si at jeg nok så på dette mer som lite kreativt søppel. Filmen mangler helt driv og man blir nesten søvnig av å se på filmen. Dette var langt unna noe god film og ikke føler jeg at man hadde laget den med kreative filmtriks, og selv om en forsøker her med diverse effekter så treffer en aldri blink. Dette var og er en film som aldri kommer inn på noen A-liste over filmer. Jeg kjenner at jeg trenger litt tid og en del filmer for å kunne greie å sette pris på slike filmer av dette labre kaliber. Det holder ikke for min del at ting er annerledes så lenge jeg ikke ler meg skakk av dette og det gjør jeg ikke helt av dette, selv om dette har sine 'speisa' øyeblikk som fikk meg til å flire litt. Barbarella var for seig form for underholdning som aldri skapte noe mer enn et par øyeblikk der man tenkte på om dette virkelig var en film verdt å lage. Jeg vil tro at dette er en film man enten synes er bra artig eller at man aldri helt klarer å sette pris på den i det hele tatt. Men kanskje om man får litt alkohol i blodet blir dette en film som slår virkelig an. Man trenger heller ikke følge så nøye med her heller, fordi ting er så såre enkelt med tanke på handlingen. Jeg ble nok tatt på sengen her over hva jeg hadde i vente. Jeg forventet en sci-fi-film men aldri hadde jeg vel drømt om at det skulle bli så spedt som dette. Dette blir litt og litt bedre underveis som man kommer inn i stemningen i filmen, men dette blir ikke nok til at folk flest vil omfavne dette. Jeg ser at Barbarella av mange omfavnes med firere. Jeg kan nok ikke kaste mer enn en toer etter denne filmen som byr på ‘syrespace’ øyeblikk man ikke hadde trodd at noen ville fange på film. Kanskje jeg bør se denne filmen igjen når jeg får sett flere filmer av samme kaliber som denne. Jeg likte uansett slutten mye bedre enn starten der den onde bruker sin latterlig døve Positronstråle, men det overskygger ikke holdningen min overfor filmen. |
|||||||
