| Logo
Anmeldelse av Nissene På Låven - Tv-serie (2001)
Tv-serie: Nissene På Låven (2001)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Komedie, TV / Serie, Julekalender
Land: Norge
Regi: Espen Eckbo, Kristian Ødegård
Spilletid: 420 min
Datoer:
| 2001-12-01 | TV-premiere | Norge |
Mediarating: 5.3 av 6
Filmkanaler / Streaming:
| TV Norge | TV-Kanal |
Keyword: Julekalender

Serie: Nissene
| Nissene i Skjul (2025) | Nissene i bingen (2021) | Nissene over skog og hei (2011) | Nissene På Låven (2001)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (12 kritikker)



Anmeldelsen:

Superartig realityparodi på høyt plan

Publisert: [ 6. Desember 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:
24 forventningsfulle mennesker skal leve som nisser på låven i hele førjulstiden. Og det innebærer at de må iføre seg rød frakk, topplue og skjegg. De må kun overleve på grøt, godteri og nøtter i 24 dager. Nissene deles inn i to lag (hvitskjeggnissene og gråskjeggnissene) som skal konkurrere mot hverandre. Hver dag arrangeres det konkurranser og taperlaget må gjennom forskjellige utstemminger. Og hver dag må en nisse forlate låven hver dag. På julaften vil en gavesekk på 1 million kroner deles ut til den som står igjen til slutt. Det er klart for Nissene på låven...

Anmeldelse:
Dette er første gang man stifter bekjentskap med Asbjørn Bekke (Espen Eckbo). Han er 38 år gammel og sivil status jomfru. Han bor alene i barndomshjemmet fordi moren er flyttet på pleiehjem. Han har er snill, men kanskje litt gammelmodig. Han ingen venner og setter derfor pris på å være sammen med så mange andre i juletiden. De andre rollekarakterene spenner vidt over de typiske typene man finner i reality, pluss noen til for å skape god dynamikk i serien. Første presentasjon er av den skallede Rhino Thue (Espen Eckbo) som bor i Oslo og jobber på bensinstasjon. Han jobber nattskift fordi han da kan bruke dagene til det han har mest lyst til, og det er å drive med musikk. Han er vokalist i bandet Ghestapo Sportsverein og de har brent to CD-er. Rhino har aldri smakt alkohol og når han er på fest så drikker han Villa istedet, siden det ser helt likt ut og smaker mye bedre. Hans livsmotto er: ‘Du er min fiende inntil det motsatte er bevist’. Det skal også legges til at han er svært hårsår for alt og misstolker alt som blir sagt som angrep på ham selv. Så ar vi Svein Skottevik (Nikis Theophilakis) og han er lærer. Han er gift og har barn. Han savner mest klassen sin og det at han ikke får fulgt dem opp inn mot juletentamen. Svein liker å ta initiativ og sette i gang ting og ønsker at alle skal bare ha det hyggelig. Så har vi Bent Leikvoll (Atle Antonsen) som jobber som fengselsbetjent. Han har en voldsom interesse for reality og er helt oppsatt på å vinne. Han har til og med øvd på alle tenkelige scenarioer hjemme før han ble med i serien. Hans personlige ting er kondomer, men han har en personlighet som tar for mye plass og de andre begynner å misslike ham raskt. Tom Lund (Eivind Sander) er seriens ‘bad boy’ / drittsekk. Han sliter med mye aggresjon og lar den lett få komme over på de andre deltakerne, og da spesielt Svein som han hater som pesten. Den intense Steven Evensen (Trond Fausa Aurvaag) finner alltid på noen ekstreme sprell, men han skader seg alltid da han er en stor klossmajor. Den store jentefuten på låven er nordlendingen Timothy Dahle (Henrik Elvestad). Den skøyeraktige nordlendingen gjør det han kan for å bli likt og for å forsøke å imponere damene. Han er manager for bandet Boys Voice og tror at folk tar ham mer seriøst om han kommer på TV. Så har vi Synne Iversen (Siw Anita Andersen). Hun er ikke av de skarpeste knivene i skuffen og er det man kaller en real grå mus. Radjif Mustafa (Zahid Ali) er innvandreren i gruppen. Så har vi det eldre ekteparet Bodil og Hilmar. De er selvsagt rasistiske til tusen og vil ha ut pepperkakamennen Radjif. Det blir også plass til tre homonisser også. Man får også se det semikjente NRK-nyhetsankeret Einar Slyngstad. Vi har også den pene jenten i Kine Messel (Line Verndal). Også den typiske programlederen er med her gestaltet perfekt av Kristian Ødegård. Vi får også sangfuglen Marthe Lønn-Arnesen (Jannike Kruse) og godjenten Anne-Gro Lamo (Marian Saastad Ottesen).

Dette er forløperen til ‘Nissene over skog og hei’ som kom i 2011. Nissene på låven tok virkelig folket med storm og fikk da raskt posisjon som den morsomste julekalenderen noensinne. Serien er en realityparodi og en svært god en i så måte. Det var nemlig en del seere der ute som ikke fikk med seg at dette bare var tull og da må man jo ha gjort mye riktig for å få til det. Dette er drit-tidig fra første stund. Det første man får se er realitydeltakerne som ankommer låven og det er svært gøy å bevitne. De oppfører seg som de typiske realitydeltakerne man har sett på show som eksempelvis Big Brother, bare at her skal de bo i en låve i 24 dager og ikke i et hus i 100 dager. Manuset her er fantastisk artig. Man tar realitysjangeren på kornet her med alle deltakerne og hvordan de oppfører seg. Replikkene er som reint gull og undertegnede ler ganske høyt av enkelte av situasjonene som er som tatt ut av læreboken for hvordan reality skal parodieres. Her får man masse intriger, prat om allianser, litt kjærlighet og mye konkurrering for å kunne bane seg vei til finalen. Man koser seg virkelig med alle poengene. Noen av poengene er nok litt mye karikert, men om man liker den godlynte humoren her så får man en skikkelig fin og morsom tid fram mot jul. Espen Eckbo og Kristian Ødegård som skrev manuset for serien har virkelig klart å få frem en hit her som traff bra i folket.

I dette ørtende gjennomsynet fikk man endelig sett hvordan denne serien holder seg. Jeg må si at jeg ikke hadde så stor tro på serien, men her tok jeg virkelig feil. Dette må være den julekalenderen som er produsert som man an se flest ganger og likevel synes er bra artig hver eneste gang. Det er så mange detaljer og morsomheter i det som skjer som stikker pek til diverse realityserier uten å kopiere noen konsepter helt totalt slik at det kunne blitt kjedelig. Serien klarer å holde den morsomme intensiteten oppe i alle episodene fram mot jul. I 2011 kom oppfølgeren og den digget jeg, og denne julekalenderen er vel så god som den. Man har med andre ord klart å lage to forskjellige julekalendere uten å overlappe hverandre stappet med moro. Nissene på låven kom først og banet veien og den er helt klart verdt et nytt gjennomsyn for den holder seg mye bedre enn forventet, og selv om den er over 10 år gammel så gjør den jobben sin som om den skulle vært laget den dag i dag.